Tidligere eksamensoppgaver for KRIM1000 - Innf?ring i kriminologi

H?st 2019

Eksamen KRIM1100 h?st 2019

Du skal besvare b?de oppgave 1 og oppgave 2.

I oppgave 1 skal du gj?re rede for en av tre begreper. Bruk maksimalt 30 minutter p? oppgave 1.

I oppgave 2 besvarer du enten 2a eller 2b.
 

1: Redegj?r kort for en av tre f?lgende begreper/teorier:

Kritisk kriminologi

M?rketall

Positivisme

 

2: Besvar enten 2a eller 2b

2 a)

Menn er overrepresentert i det registrerte kriminalitetsbildet. Presenter og diskuter mulige forklaringer p? dette med utgangspunkt i pensum.

 

2 b)

I pensumboken ?Vold’s Theoretical Criminology? (Bernard, Snipes og Gerould) beskrives blant annet belastningsteorier (strain theories), kontrollteorier (control theories) og l?ringsteorier (learning theories). Velg to av disse tre teoriretningene og gj?r rede for hvordan de forklarer kriminalitet. Dr?ft deretter styrker og svakheter ved de teoriretningene du har valgt.

 

H?st 2018

Du m? besvare b?de sp?rsm?l 1 og sp?rsm?l 2

  1. Besvar to av oppgavene under:
    1. Hva mente Nils Christie med begrepet 'et ideelt offer'
    2. Hva menes med ‘situasjonell forebygging’?
    3. Hva menes med ‘anomi’?
    4. Beskriv forskjellene mellom positivisme og klassisisme i kriminologien
       
  2. Besvar en av oppgavene under:
  3. I pensum presenteres ulike begrunnelser for straff.  Presentér disse og diskutér deretter hvorvidt man kan tenke seg ulike begrunnelser for ubetinget fengsel, samfunnsstraff og forelegg.
  4. De fleste som registreres som ut?vere av kriminalitet, er unge. Presentér ulike teorier fra pensum som kan belyse hvorfor unge er overrepresenterte. Dr?ft styrker og svakheter ved teoriene.

H?st 2017

Du skal besvare b?de oppgave 1 og oppgave 2.

 

I oppgave 1 skal du gj?re rede for to av fire begreper. Bruk maksimalt en time p? oppgave 1.

I oppgave 2 besvarer du enten 2a eller 2b.

 

1: Redegj?r kort for to av fire f?lgende begreper/teorier:

Straff

Organisert kriminalitet

Konfliktteori

Offerunders?kelser

Bruk maksimalt en time p? oppgave 1.

 

2: Besvar enten a) eller b)

I pensumboken ?Introducing criminological thinking? (Heidt og Wheeldon) beskrives blant annet teoriretningene rasjonelle valg (rational choice theories), stempling (labelling theories) og sosial belastning og anomi (social strain and anomie theories). Velg to av disse tre teoriretningene og gj?r rede for hvordan de forklarer kriminalitet. Dr?ft deretter styrker og svakheter ved de teoriretningene du har valgt.

 

B?de kriminalstatistikk og selvrapporteringsstudier viser nedgang i kriminaliteten. Gj?r rede for og dr?ft mulige forklaringer p? dette, med utgangspunkt i pensum.

H?st 2016

Du skal besvare b?de oppgave 1 og oppgave 2.

I oppgave 1 skal du besvare b?de 1a og 1b. Bruk maksimalt en time p? oppgave 1.


I oppgave 2 besvarer du enten 2a, 2b eller 2c.

1: Besvar b?de oppgave a) og b)

  1. Hva mener vi med begrepet ?m?rketall? i kriminologien?
  2. Redegj?r kort for to av fire f?lgende begreper/temaer/teorier:
    1. Situasjonell forebygging
    2. Feministisk kriminologi
    3. Gr?nn kriminologi
    4. Positivisme

 

2: Besvar enten a), b) eller c)

a) Omkring 1 av 4 innsatte i norske fengsler beg?r ny kriminalitet etter endt soning. Diskuter, med utgangspunkt i pensum, mulige forklaringer p? dette.

b) Dr?ft, med utgangspunkt i pensum, offerets plass i kriminologien og kriminalpolitikken.

c) Hvordan forklarer kontrollteorier (control theories), stemplingsteorier (labelling theories) og rutineaktivitetsteori (routine activity theory) kriminalitet? Dr?ft styrker og svakheter ved disse teoriene.

 

H?st 2015

I oppgave 1 skal du besvare b?de 1a og 1b. Bruk maksimalt en time p? oppgave 1.

I oppgave 2 besvarer du enten 2a eller 2b.

1: Besvar b?de oppgave a) og b)

a) Hvordan har selvrapporteringsstudier og offerunders?kelser bidratt til ny kunnskap om kriminalitetsbildet?

b) Redegj?r kort for to av fire f?lgende begreper/temaer:

a. Anomi

b. Stempling

c. Viktimologi

d. Klassisisme

Bruk maksimalt en time p? oppgave 1.

2: Besvar enten a) eller b)

a) Som figuren under viser, er unge menn overrepresentert blant siktede for lovbrudd. Gj?r rede for og diskuter ulike forklaringer p? dette med utgangspunkt i pensum.

(se figur p? neste side) 2

b)

Gjennom kriminologiens historie har to forst?elser av lovbrudd st?tt sentralt. Den ene tar utgangspunkt i biologiske, psykologiske og/eller sosiale faktorer for ? forklare lovbrudd. Den andre tar utgangspunkt i at lovbrudd er et resultat av individers rasjonelle valg. Presenter eksempler fra pensum p? eldre og nyere teorier som kan illustrere disse to m?tene ? forst? lovbryteren og ?rsakene til lovbruddet p?. Dr?ft styrker og svakheter ved disse teoriene.

H?st 2014

Skriv en av f?lgende oppgaver:

1.   a) Hvordan forklarer kontrollteorier (control theories), stemplingsteorier (labelling theories) og delkulturteorier (subcultural theories) kriminalitet?

      b) Dr?ft styrker og svakheter ved ? bruke disse teoriene til ? forklare skadeverk.

 

2.   a) Presenter ulike begrunnelser for straff.

      b) Diskuter de ulike begrunnelsene for straff med narkotikalovbrudd som eksempel.

H?st 2013

Skriv en av f?lgende oppgaver:

1. Ungdom, og da spesielt unge menn, har alltid v?rt overrepresentert i kriminalstatistikken. Presenter og diskuter teorier p? ulike niv?er som kan forklare dette.

2. Dr?ft, med utgangspunkt i forskjellige pensumbidrag, offerperspektiver i kriminologien.

H?st 2012

Skriv en av f?lgende oppgaver:

1. Det kan v?re b?de likheter og forskjeller mellom ?konomisk (hvitsnipp) kriminalitet og tradisjonell kriminalitet som tyverier, vold og sedelighetsforbrytelser. Beskriv og dr?ft likheter og forskjeller med utgangpunkt i pensum.

2. Dr?ft med utgangspunkt i pensum mulige m?ter ? forst? ungdomskriminalitet p?.

H?st 2011

Skriv en av f?lgende oppgaver:

1. De fleste som registreres for kriminalitet, er forholdsvis unge. Dr?ft med utgangspunkt i pensum mulige tiltak for ? forebygge ungdomskriminalitet.

2. Gi  en kort redegj?relse for hovedbegrunnelsene for straff. Dr?ft deretter hvordan en straffeskjerping for vold mot kvinner kan tenkes ? virke.

H?st 2010

Skriv en av f?lgende oppgaver:

1. Nils Christie beskriver ”det ideelle offer”. Men ikke alle ofre passer inn i den beskrivelsen. Hvem kan tenkes ? bli sett p? som ”ikke-ideelle ofre”, og hvilke f?lger kan det f?? Dr?ft med utgangspunkt i pensum.

2. Velg to teorier om ?rsaker til kriminalitet. Beskriv dem og dr?ft hvilken relevans de har i dagens samfunn.

H?st 2009

Skriv en av f?lgende oppgaver:

1. I juni 2009 vedtok Stortinget ny straffelov som blant annet medf?rer at straffen for voldtekt og andre former for grov vold skal bli vesentlig strengere. Dr?ft denne straffeskjerpingen i lys av pensumstoff.

2. Hvordan kan teorier om anomi, ”differential association” og stigmatisering bidra til ? forklare kriminalitet?

Tillatte hjelpemidler: Kriminalstatistikken fra SSB (siste utgave).

H?st 2008

Skriv en av f?lgende oppgaver:

1. Det kan v?re b?de likheter og forskjeller mellom ?konomisk (hvitsnipp) kriminalitet og tradisjonell kriminalitet som tyverier, vold og sedelighetsforbrytelser. Beskriv og dr?ft likheter og forskjeller med utgangpunkt i pensum.

2. Nylig har noen foresl?tt at bruk av hasj kanskje kan ned- eller avkriminaliseres. Diskuter dette i lys av pensumstoff.

Hvis du finner det relevant, kan du bruke tall fra kriminalstatistikken i den oppgaven du velger ? skrive.

Alle skal besvare f?lgende (bruk maksimalt 15 minutter til dette)

Hvor mange betingede straffereaksjoner ble ilagt i 2004 for forbrytelser?

I hvor mange av disse reaksjonene var ”Erstatning eller oppreisning” satt som vilk?r, og i hvor mange var ”Kur” eller ”Avholdsplikt” satt som vilk?r?

Oppgi referanse: Publikasjonens navn, tabellens nummer og sidetall.

H?st 2007

6 timers skoleeksamen.

Skriv en av f?lgende oppgaver:

1. Som svar p? avvik plasseres noen ganger avvikeren i en institusjon. Beskriv og dr?ft likheter og forskjeller ved noen slike institusjoner, og hvordan bruken av dem begrunnes.Beskriv og dr?ft med grunnlag i pensum. Bruk eventuelt Kriminalstatistikken.

2. Hvordan kan vi forst? voldshendelser? Beskriv og dr?ft ut fra ulike parters perspektiv. Ta utgangspunkt i et par eller flere typer voldshendelser. Beskriv og dr?ft med grunnlag i pensum. Bruk eventuelt Kriminalstatistikken.

Besvares av alle:

Besvar de to f?lgende sp?rsm?lene, bruk max. en halv time til sammen.

1. Hva menes med m?rketall?

2. Hvor mange straffereaksjoner ble ilagt for narkotikalovbrudd i 2005?

Oppgi referanse.

H?st 2006

6 timers skoleeksamen.

Skriv en av f?lgende oppgaver:

1. Gi en kort beskrivelse av straffeteoriene. Dr?ft kriminalisering av narkotika i forhold til straffeteoriene. Dr?ft ogs? noen f?lger denne kriminaliseringen f?r. Beskriv og dr?ft med grunnlag i pensum, bruk gjerne Kriminalstatistikken.

2. Dr?ft ulike syn p? salg og kj?p av seksuelle tjenester. Dr?ft ogs? hva slags typer tiltak og reaksjoner som diskuteres p? dette omr?det. Beskriv og dr?ft med grunnlag i pensum.

Besvares av alle:

Besvar begge de to f?lgende sp?rsm?lene, bruk maks. en halv time til sammen

1. Hva menes med varetektsfengsling? Hvilke forutsetninger m? v?re til stede for at en person blir varetektsfengslet?

2. Hva var det daglige middeltall for fanger i 2001? Hvor stor andel satt i varetekt? Oppgi referanse.

Publisert 7. juni 2013 09:17 - Sist endret 26. aug. 2020 12:35