Tidligere gitte eksamensoppgaver
V?R 2004:
?Skoleeksamen 4 timer:
Omtrent 3/4 av oppgaven vies oppgave 1, oppgave 2 vies 1/4
Oppgave 1: Flere forfattere p? pensum er forankret i interaksjonismen, blant annet Albert Cohen, Edwin Lemert og Erving Goffman. Interaksjonismen baserer seg p? et syn p? mennesket som grunnleggende dialogisk. Sentrale begreper i sosiologiske teorier om interaksjon er roller, normer og selvets identitet.
1) Gj?r rede for hovedpunkter i interaksjonistisk teori. Legg spesielt vekt p? grunntrekk som har betydning for faget kriminologi. Et n?kkelord her er avvikssosiologi. 2) Hvilke konsekvenser fikk interaksjonismen p? kriminologiske perspektiver fra 1950-tallet?
Oppgave 2: Richard Quinney tilh?rer de marxistisk inspirerte konfliktkriminologene. Hvordan forklarer Quinney kriminalitet og straffesystemer i den vestlige verden?
?Utsatt eksamen:
Omtrent 2/3 av oppgaven vies oppgave 1, oppgave 2 vies 1/3
Oppgave 1 1) Gj?r rede for Robert K. Mertons forst?else av sosial struktur og anomi.
2) Er hans forst?else av struktur og anomi fremdeles relevant i v?r tid?
Oppgave 2 1) Gj?r rede for hovedtrekkene i Pierre Bourdieus forst?else av den sosiale verden.
H?ST 2004
Skoleeksamen 4 timer:
Velg en av to oppgaver:
1. Et sentralt kriminologisk perspektiv som kan kaste lys over tidligere teorier er kj?nnsperspektivet
a) Gj?r rede for og dr?ft ulike perspektiver p? kj?nn i kriminologien
Sett som overskrift: KJ?NN I KRIMINOLOGIEN
Eller
2. Flere av forfatterne representert p? pensum diskuterer maktbegrepet, blant annet Bourdieu, Foucault og Quinney
a) Velg minst to forfattere fra pensum og gj?r rede for hva de legger i maktbegrepet b) Diskuter likheter og forskjeller i de respektive perspektivene
Sett som overskrift: MAKT
Utsatt skoleeksamen 4 timer:
Velg en av to oppgaver: 1.Sosial kontroll i byer: dr?ft fenomenet med utgangspunkt i pensum. Eller 2. Dr?ft anomi begrepet ved hjelp av forskjellige pensumbidrag
?V?R 2005:
Skoleeksamen 4 timer:
Velg én av to oppgaver: 1. Redegj?r for hvordan David Garland beskriver hovedutviklingstrekk i nyere tids kriminalitetskontroll. Eller 2. Diskuter hvilken relevans stigmateorier kan ha for forst?elsen av kriminalitetsbildet.