Obligatorisk pensum, 419 sider:
Alver, Bente Gullveig og ?rjar ?yen (1997): 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录setikk i forskerhverdag : vurderinger og praksis. Oslo : Tano Aschehoug. 182 sider.
Hviid Jacobsen, Michael, S?ren Kristiansen & Annick Prieur (red.) (2002): Liv, fort?lling, tekst : strejftog i kvalitativ sociologi. Aalborg : Aalborg Universitetsforlag, s. 9 – 181 og 315 – 340. 237 sider.
Valgfritt pensum, ca. 330 sider:
Velges fra listen under . NB! V?r ute i god tid f?r eksamen med ? skaffe deg valgfritt pensum, da b?kene ikke n?dvendigvis er like tilgjengelige i bokhandelen og biblioteket, som b?ker p? obligatorisk pensum.
1. Grunnleggende datainnhentingsteknikker
Brandt, Preben (2000): Den sindslidende og de professionelle : et udkast til en samspilsforst?else. Metoder til kvalitetssikring og brugerinddragelse i socialt arbejde med sindslidende. Dafolo. Fredrikshavn. 120 s. (kapittel xx)120 sider.
Fog, Jette (1994): Med samtalen som udgangspunkt. Den kvalitative forskningsinterview. K?benhavn, Akademisk forslag. - 241 s. (Evt utdrag Kap 2 tom 7. - 104 s.)
Boken handler om det kvalitative forskningsintervju og den forskningsprosessen som har samtalen som utgangspunkt. B?de intervjuet og forskningen er prosesser mellom konkrete mennesker. Boken redegj?r for de mellommenneskelige og psykologiske prosesser i intervjuet, for de kvalifikasjonskrav som dette stiller, og gir r?d om hvordan bli en bedre intervjuer. Den tar ogs? for seg behandlingen av intervjumaterialet, og vurderer metodiske p?litelighets- og gyldighetskrav ut fra rammene til en kvalitativ intervjuunders?kelse.
Margareta Hydèn (2000): ”亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录sintervjun som relationell praktikk”. I: Kj?nn og fortolkende metode : metodiske muligheter i kvalitativ forskning. Hanne Haavind (red.). Oslo : Gyldendal akademisk, s. 130 – 154. 25 sider.
Med utgangspunkt i egen forskning p? mishandling av kvinner viser Hydèn hvordan intervjuformen er en sosial praksis som inneb?rer interaksjon med andres erfaringsverden. Det at intervju er en relasjonell praksis, argumenterer Hydèn for at ogs? f?r innvirkning p? at det som tradisjonelt har blitt oppfattet som feilkilder ved intervjuteknikken, kan bli sett p? som en forutsetning for ? f? kvalitet p? intervjuer og det som s?rpreger intervjuet som teknikk.
Kvale, Steinar (1997): Det kvalitative forskningsintervju. Lund: Studentlitteratur. 306 sider.
Boken gir en grundig gjennomgang av hva det vil si ? utf?re kvalitative intervjuunders?kelser. Leseren blir veiledet gjennom syv stadier: valg av tema, planlegging, intervjuet, transkribering, analyse, verifisering og sluttrapportering.
Prieur, Annick (1990): Om dybdeintervjuer - p? bakgrunn av en unders?kelse om menn som kj?per sex. Oslo:Stensilserie nr. 61. Universitetet i Oslo. Institutt for kriminologi og strafferett. 33 sider
Med utgangspunkt i forskning p? menn som kj?per sex av kvinner, tar Prieur opp metateoretiske refleksjoner de har m?tt i ulike faser av prosjektet, fra rekruttering av informanter, sp?rsm?l om p?litelighet, kontakten under intervjuet, og hva det inneb?rer ? v?re engasjert samfunnsforsker med ambisjon om ? forst? de man forsker p?.
Van Maanen, Jan (1988): Tales of the Field: on wiriting ethnography. Chicago: University of Chicago Press. 173 sider.
I boka tilbyr Van Maanen leserne en oversikt over narrative konvesjoner assosiert med ? skrive om kultur. Han analyserer styrker og svakheter ved ulike skrivestiler, og viser hvordan bevisst spr?k og fremstillingsform kan brukes som metode i etnografiske studier hvor m?let er ? finne b?rende uttrykksm?ter og f? leseren til ? se verden med ”fresh vision”.
Wadel, Cato (1991): Feltarbeid i egen kultur. Flekkefjord : Seek. 214 sider.
Boken gir en innf?ring i kvalitativt orientert samfunnsforskning med s?rlig vekt p? s?repregene ved feltarbeid som forskningspraksis. Wadel tar spesielt for seg faglige og praktiske problemer ved ? utf?re feltarbeid i egen kultur. Temaer som tas opp er feltarbeid som deltakende observasjon, feltarbeid som studiet av samhandling og feltarbeid som "runddans" mellom teori, metode og data.
Her er ogs? to b?ker som ogs? tar for seg kvantitativt preget forskning:
Derek Rowntree: Statistics Without Tears - A Primer for Non-amthematicians. Penguin 1991, 199 s.
Boken gir en element?r innf?ring i statistisk analyse, om utvalg, statistisk signifikans, korrelasjon osv. Den er noks? lettlest
Asbj?rn Johannessen og Per Arne Tufte: Introduksjon til samfunnsvitenskapelig metode.Abstrakt forlag 2002, 275 s.
Boken gir en inng?ende dr?ftelse av b?de kvalitative og kvantitative tiln?rminger, og forholdet mellom disse.
Her f?lger arbeider som behandler typiske metodiske tiln?rminger i rettssosiologi, forskjeller mellom juridisk og samfunnsvitenskapelig metode:
Vilhelm Aubert: "Rettssoiologiens problemer og metoder", s. 11-30 i Rettssosiologi, Universitetsforlaget 1968.
Avsnittet tar for seg hovedperspektiver i rettssosiologien, og integrert i dr?ftelsen er metode fra juridisk og samfunnsvitenskapelig synspunkt. Et eksempel er hvordan dommer brukes i begge fag, men leses p? forskjellig m?te.
Torstein Eckhoff: "Rettskildel?re (utvalgte deler)" og Erik Boe: "Innf?ring i juss bind 1(utvalgte deler", i Erik Boe (red.) Veien mot rettsstudiet, Tano Aschehoug 1996 s.237-252.
De to sm? utdragene fra juridisk litteratur/metodel?re tar s?rlig opp sp?rsm?let om juridisk tolkning, som kan ses i forhold til samfunnsvitenskapelig tolkning.
Thomas Mathiesen: Skjellig grunn til mistanke? En studie av forh?sretten. Pax Forlag 2.utg. 2003, 178 s.
Boken tar ikke eksplisitt opp metodesp?rsm?l men viser hvordan observasjon kan brukes i en rettslig sammenheng, det vil her si domstolen/forh?rsretten. Boken bygger p? en lang rekke observasjoner av saker i retten.
2. Kunnskapsteori
Alvesson, Mats og Stanley Deetz (2000): Kritisk samh?llsvetenskaplig metod. Lund : Studentlitteratur.
Bokas ambisjon er ? bygge en bro over gapet mellom kritisk samfunnsteori og vitenskapsteori inspirert av Habermas, Foucault, Bourdieu og Giddens p? den ene siden, og empiriske studier p? den andre. Gjennom ? relatere de mest framtredende kritiske teoriene - fra kritisk teori og visse varianter av postmodernister - til kvalitativ metode, tilbyr forfatterne en kritisk kvalitativ metodologi for samfunnsvitenskapelig forskning. Boka tar opp temaer som kunnskapsinteresse, spr?k, kunnskapens politiske og ideologiske forutsetninger og omtolker ulike metodeemner som intervju, etnografi og fortolkning.
Carrington, Kerry (2002): "Feminism and critical criminology: confronting genealogies." I: Critical Criminology. Issues, debates, challenges. Kerry Carrington & Russel Hogg (eds.). Willan publishing. Cullompton. s. 114-142. 29 sider.
Fangen, Katrine (1997): Fra erfaringsn?r til kritisk fortolkning som samfunnsvitenskapelig utfordring. Oslo : Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, Universitetet i Oslo. 27 sider.
Fangen diskuterer begrensninger og muligheter ved ulike niv?er av fortolkning av empirisk materiale. F?rst diskuterer hun hermeneutikernes syn p? kriterier for hva som er en gode fortolkninger, og deretter fire ulike niv?er som tolkningsarbeidet kan inndeles etter, nemlig det erfaringsn?re, det symbolske, det mistenksomme og det kritiske. Problemstillingen er hvordan skape refleksiv distanse b?de til egne fortolkninger og deltagernes ytringer. Hun bruker illustrasjoner fra eget feltarbeid blant militante nasjonalister og nynazister for ? klargj?re hvorfor kombinasjon av erfaringsn?rt og kritisk perspektiv i mange tilfeller kan gi de beste fortolkningene.
Feminist perspectives in criminology (1990): Loraine Gelsthorpe and Allison Morris (red.). Milton Keynes : Open University Press
Boka er en essaysamling som tar for seg tre brede omr?der tilknyttet feministiske perspektiver p? kriminologi: 1) feministisk kritikk av kriminologi og dens teoretiske parametere, 2) fors?k p? ? endre kriminologi gjennom forskningsmetodologi og 3) relasjonen mellom feminisme, politikk og handling.
Gelsthorpe, Loraine (2002): Feminism and Criminology I: The Oxford Handbook of Criminology. Edited by Mike Maguire, Rod Morgan and Robert Reiner. - 3rd ed. - Oxford : Oxford University Press, 2002. - XVIII. (511-533) 22 sider.
Artikkelen gir oversikt over mangfoldet av utfordringer feministisk kunnskapsteori har gitt main- og malestream kriminologi. Det finnes nemlig ikke en feministisk kriminologi, men utallige relasjoner mellom feminisme og kriminologi. Gelsthorpe tar oss med p? en tematisert, kronologisk og problematiserende reise gjennom dette landskapet.
Lakoff, George og Mark Johnson (2003): Hverdagslivets metaforer : fornuft, f?lelser og menneskehjernen. Oslo : Pax. 227 sider
Forfatterne lanserer ideen om at metaforer er minst like viktige i hverdagsspr?ket som i poesien. Metaforer strukturerer og p?virker dagliglivets tanker. Vi forst?r virkeligheten gjennom metaforer. Boka gir eksempler p? at metaforer kan p?virke b?de hvordan vi tenker og hvordan vi handler. Forfatterne unders?ker ogs? det klassiske motsetningsparet objektivisme og subjektivisme, og mener at begge overser at vi forst?r verden ved ? interagere med den. De utfordrer derfor b?de objektivisme- og subjektivismemyten, og lanserer erfaringsmyten som en tredje vei, en forst?else som gj?r det mulig ? si at noe er sant.
Ricoeur, Paul (1992): Fr?n text till handling : en antologi om hermeneutikk. Stockholm : Brutus ?sterlings bokf?rlag Symposion
Antologien inviterer leseren til en omfattende samtale omkring den hermeneutiske problematikken. Dette gj?r Ricoeur ved ? relatere seg til en rekke andre tenkere, blant andre Aristoteles, Kant, Marx og Heidegger. Filosofien hans kan leses som en kamp for ? overvinne grunnkonflikten i v?r moderne kultur, nemlig oppdelingen mellom naturvitenskap, objektivitet og teknisk ekspertise, og humanistisk kultur, personlige valg og etikk. Antologien er tenkt ? fungere som en introduksjon til hermenutikken og gi nye og spennende innfallsvinkler til ulike emner som litteraturteori, filosofi og sosiologi.
Strandell, Harriet (2000): ”Identitet eller interaktion – perspektiv p? inneb?rder av k?n”. I: Kj?nn og fortolkende metode : metodiske muligheter i kvalitativ forskning. Hanne Haavind (red.). Oslo : Gyldendal akademisk, s. 105 - 129. 24 sider.
Artikkelen handler om hvordan kunnskapsteori og kunnskapssituasjonen er med p? ? forme problemstillinger til prosjekter. Med utgangspunkt i to ulike studier med ulik kunnskapssituasjon viser hun hvordan veien fram til problemstilling er en form?lsrettet bevegelse som vil gj?re noe med kunnskapssituasjonen.
Smith, Dorothy E.(1987): The everyday world as problematic : a feminist sociology. 244 sider
Smith bygger p? Mead, Merleau-Ponty og Marx, og lanserer i boka maktbegrepet ’relations of ruling’. Hun tar utgangspunkt i at sosiologisk kunnskap er utviklet fra et mannlig perspektiv og ut fra menns samfunnsmessige maktposisjon, noe som har gjort at kunnskapen ikke er objektiv, men kj?nnet. N?r ogs? metodene og begrepene er tilpasset andres erfaringer enn kvinner, nytter det ikke ? bare ? begynne ? studere kvinner for ? lage en sosiologi for kvinner. Kunnskap skapes fra et st?sted, og b?de forskeren og den utforskedes kunnskap er situert og lokalisert i hverdagen. For ? lage god sosiologi b?r man derfor ta utgangspunkt i folks konkrete hverdagsliv og vise hvordan makt, prosesser og relasjoner organiserer og determinerer hverdagens synsvinkel og kontekst.
3. Kultur- og diskursanalyse
Fr?nes, Ivar (2001): Handling, kultur og mening. Fagbokforlaget, Bergen
Boken gir en oversiktlig og god innf?ring i sentrale sosiologiske grunnbegreper, forst?elsesm?ter og teoretiske tradisjoner. Den vil v?re sv?rt nyttig for studenter som vil ha hjelp til ? tenke analytisk om sitt arbeide.
J?rgensen, Marianne Winther og Louise Phillips (1999): Diskursanalyse som teori og metode. Samfundslitteratur, Roskilde Universitetsforlag. 216 sider
J?rgensen og Philips gir en grundig innf?ring i diskursanalysens vitenskapsteoretiske premisser, og gir leseren anvisninger til hvordan diskursanalyse kan anvendes som analysestrategi.
Neumann, Iver B. (2001): Mening, makt og materialitet: en innf?ring i diskursanalyse. Fagbokforlaget, Bergen
Forfatteren formidler p? en fargerik og stringent m?te hvordan en kan forst? og anvende den diskursanalytiske tilgangen som metode. Sp?rsm?l som hvordan man identifiserer diskursens tekster og sosiale praksiser, og hvordan man kartlegger diskursens hovedposisjoner og sporer dens endringer st?r sentralt. Boken har en rekke konkrete eksempler p? hvordan dette gj?res.
Magnusson, Eva (2000): ”亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 av konsistens och f?randerlighet i k?nsinneb?rder – att arbeta med dubbla analytiska utg?ngspunkter”. I: Kj?nn og fortolkende metode : metodiske muligheter i kvalitativ forskning. Hanne Haavind (red.). Oslo : Gyldendal akademisk, s. 220 – 259
I denne artikkelen behandles og diskuteres den kunnskapsstatusen en analyse gis n?r to ulike analysetilganger (diskursanalyse og analytiske sp?rsm?l/problematikker) er benyttet p? det samme datamaterialet.
4. Fortolkende metode
Crime Statistics, Patterns and Trends: Changing Perceptions and theory Implications.The Oxford handbook of criminology._Mike Maguire, Rod Morgan and Robert Reiner (eds.). - 3rd ed. - Oxford : Oxford University Press, 2002.
Gulbrandsen, Liv Mette (2000): ”Samspill mellom barn som kj?nnsskapte og kj?nnsskapende prosesser. Et analytisk perspektiv”. I: Kj?nn og fortolkende metode : metodiske muligheter i kvalitativ forskning. Hanne Haavind (red.). Oslo : Gyldendal akademisk, s. 260 – 286.
I denne artikkelen blir leseren introdusert for hvordan en kan s?ker etter kj?nnede betydninger i et intervjumateriale. Forfatteren har selv intervjuet jenter og gutter p? barneskolen.
Haavind, Hanne (2000): ”P? jakt etter kj?nnede betydninger”. I: Kj?nn og fortolkende metode : metodiske muligheter i kvalitativ forskning. Hanne Haavind (red.). Oslo : Gyldendal akademisk, s. 7 – 59.
Haavind gir i denne oversiktsartikkelen en enkel og oversiktlig framstilling av de ulike fasene en forsker m? igjennom i et forskningsarbeid, der fokus hele tiden ligger p? det fortolkende arbeidet. Artikkelen knytter an til bokens ?vrige artikler hvor prosjektet er at hver artikkel viser frem ulike fasetter ved forskningsprosessen, samtidig som boken som et hele viser hvordan fortolkende metode kan utvide det metodiske repertoar.
Haavind, Hanne (2000): ”Analytiske retningslinjer ved empiriske studier av kj?nnede betydninger”. I: Kj?nn og fortolkende metode : metodiske muligheter i kvalitativ forskning. Hanne Haavind (red.). Oslo : Gyldendal akademisk, s. 155 – 219.
I denne artikkelen behandler Haavind forforst?elsens betydning i jakten p? kj?nnede betydninger.
Holter, Harriet og Ragnavald Kalleberg (1996): Kvalitative metoder i samfunnsforskning.Oslo: Universitetsforlaget.294 sider
Denne boken tar opp og dr?fter en rekke utfordringer, sp?rsm?l og problemstillinger en blir stilt overfor i kvalitativ forskning.
Hughes, John A. & Sven-Axel M?nsson (1998): Kvalitativ sociologi. Studentlitteratur, Lund. 194 sider.
Forfatterne tar for seg den kvalitative sosiologiske forskningens historie (fra Weber og framover) og presenterer ulike metoderetninger og deres (vitenskaps) teoretiske begrunnelser som symbolsk interaksjonisme, etnometodologi og hverdagslivets sosiologi.
Ragin, Charles C.(1994): Constructing social research : the unity and diversity of method. Thousand Oaks, Calif. : Pine Forge Press. - XIII. 194 sider.
Repstad, P?l (1998): Mellom n?rhet og distanse. Oslo:Universitetsforlaget. 143 sider
En viktig og lettlest bok om kvalitativ metode hvor et gjennomg?ende tema er forskerens forhold til sine informanter.
Silverman, David (2001): Interpreting Qualitative Data. London: Sage. 325 sider
Skog, Ole-J?rgen (1998): ? forklare sosiale fenomener. Oslo:AdNotam Gyldendal. 339 sider
Widerberg, Karin (2001): Historien om et kvalitativt forskningsprosjekt. Oslo, Universitetsforlaget206 s. (Evt utdrag: Kap 3 tom 8 + Etterord. - 130 s.)
En god, oversiktlig og praktisk bok om de ulike fasene i et forskningsprosjekt; fra motstand/sjenanse mot ? ta kontakt med feltet en skal forske p?, til r?d og veiledning om hvordan en kan tenke systematisk om forskningsdesign og om sine analysestrategier