Ofte har jeg en tendens til ? undervurdere n?yaktig hvor stort. Det handler vel mye om perspektiv. N?r man hele livet forholder seg til ting p? st?rrelse med snorkler er det klart at astronomiske enheter blir abstrakte saker.
V?r n?rmeste planet er omtrent 0.42 astronomiske enheter unna oss. Det tilsvarer en distanse p? over 126 milliarder snorkler, hvis vi antar at en snorkel er en halvmeter lang. V?r destinasjon, Muskus H, er til sammenligning over 1 891 milliarder snorkler unna. N? er kanskje ikke snorkler det mest hensiktsmessige utgangspunktet for en enhet p? denne skalaen. Poenget jeg omsider pr?ver ? komme fram til, er at reisen v?r vil best? av lange strekk med tomhet, kun avbrutt av enda lengre strekk med ingenting.
Selv om vi kanskje ikke trenger Han Solo og Chewbacca for ? man?vrere oss mellom asteroider og The Imperial Navy, er vi fremdeles interessert i ? vite hvor de st?rste objektene i solsystemet befinner seg p? et gitt tidspunkt. Ikke f?rst og fremst fordi vi frykter en direkte kollisjon, men fordi vi arbeider med sm? marginer. I alle fall i astronomisk perspektiv.
Vi spiller et interplanetarisk kastespill, hvor m?let er ? sikre et smidig mottak hos Muskus H, destinasjonen v?r. La oss kalle det Den Magiske Mottakshorisonten.
Denne oppgaven hadde v?rt én ting i et idealisert scenario hvor vi var de eneste objektene i et isolert system.
Vi m? derimot ta hensyn til at dette ikke er et tomanns-spill. Muskus-systemet har ?tte planeter, hvor vi er innerst, og Muskus H nest ytterst. Alle de fem planetene mellom oss har sine egne armer som fort kan dra satellitten v?r bare ?rlite grann ut av kurs, slik at vi misser Den Magiske Mottakshorisonten.
Som sagt, er rommet stort. Mange av planetene vil nok v?re et sted i banen sin hvor de ikke p?virker oss betydelig. De armene vi ikke regelrett kan se vekk i fra, m? vi fors?ke ? utnytte til v?r fordel. Hvis vi treffer eksepsjonelt bra, kan vi faktisk f? dem til ? slynge oss enda raskere avsted. Lagspill, folkens!
En ting er uansett sikkert; jeg trenger en meget god oversikt over alle planetposisjonene over tid, for ? kunne planlegge en gunstig rute. Et interaktivt kart over hele solsystemet! Hvis det blir vellykket kan jeg kanskje fors?ke ? pitche "Solsystemet minutt for minutt" for en tv-produsent. Jeg ser for meg et tidsperspektiv p? noen tusen ?r, til de ytterste planetene har fullf?rt et helt oml?p. En begivenhet for generasjonene.
F?r jeg sier opp jobben og tar fatt p? tv-karrieren, m? jeg lage en strategi for planetkartet mitt. Jeg kan alltids lokalisere planetene akkurat n?, ved ? se opp p? himmelen. Det er et bra utgangspunkt. Videre kan jeg ogs? regne ut hvilke krefter som virker p? hver planet, noe som burde gi meg nok informasjon til ? forutsi bevegelsen. Dette minner mistenkelig mye om situasjonen jeg s? p? sist uke med gasspartikler. Med det som utvikler seg til ? bli mine viktigste kollegaer, Forenkling og Simulering, i baklomma, tror jeg dette skal g? utmerket.
Vi er vel alle enige om at det siste jeg trenger er mer prokrastinering fra det egentlige arbeidet mitt. All praten om tomrom og distanser har likevel f?rt meg inn i et eksistensielt hum?r jeg ikke har samvittighet til ? ignorere. Det er virkelig et grusomt stort hav ? snorkle i helt alene. Jeg lurer p? om det finnes noen som utforsker sin egen kyst, et sted fjernt fra Muskus.
Det ? studere planeter forbi v?rt eget solsystem; s?kalte exoplaneter, er nok dessverre et prosjekt for framtida. Elefanten i rommet er likevel at ingenting stopper andre snorklere med mer avansert utstyr fra ? kikke v?r vei. Sp?rsm?let er da hva de eventuelt hadde sett. Vi kan selvf?lgelig bare spekulere i hvilke teknikker de hadde brukt for planetdeteksjon. En av de beste metodene vi kjenner til p? v?r side, er basert p? det jeg liker ? kalle Den Konservative Swingen.
Astronomen Keplers f?rste lov for planetbevegelser forteller oss at planetene beveger seg i ellipsebaner med sola i det ene brennpunktet. En mer presis formulering er at sola og planetene beveger seg om et felles tyngdepunkt som er plassert i brennpunktet. Siden mesteparten av massen i systemet uansett er i sola, og dermed ogs? tyngdepunktet, er Keplers lov en veldig god tiln?rming. Det er faktisk nettopp feilmarginen i formuleringen man h?per ? fange opp i Den Konservative Swingen. Se for deg den typen dans man l?rer p? barneskolen.
Den kommer ofte med et sett med regler.
1) Beveg dere om et punkt mellom dere, men for enhver pris unng? kroppskontakt.
2) F?reren skal bare vigle stivt rundt seg selv, mens partneren uforsvarlig kan slenges rundt i st?rre bane.
Det er alts? denne diskré vinglingen som avsl?rer at det er en pardans. Dersom man ser en stjerne, f?reren i dette scenarioet, bevege seg med periodiske vinglinger, er det en god indikasjon p? at planeter danser i bane rundt.
Siden jeg allerede m? regne ut interne krefter i solsystemet for planetkartet mitt, hadde det ikke v?rt en uforsvarlig forlengelse ? se p? bevegelsen til sola v?r. Det kan gi oss et innblikk i hvordan vi framtrer utenfor Muskus-systemet. Litt selvinnsikt har aldri skadet noen.