Lynintroduksjon av destinasjonen v?r

V?r destinasjonsplanet har etterhvert blitt en regelmessig gjestekarakter her p? bloggen, men skal snart inn i en av hovedrollene.

N? som vi n?rmer oss avreise, vil jeg bare kjapt gruble litt over hva som venter oss n?r vi kommer fram. 

Sola sender ut samme mengde str?ling, og dermed varme, per tid. Se for deg et kuleskall som brer seg utover rommet, hvor all str?ling som er i samme radius fra stjernen ble sendt ut samtidig. Jo lengre unna du er, jo st?rre er denne radiusen, og dermed m? den samme mengden varme fordele seg utover et st?rre og st?rre areal. En konsekvens av dette er at temperaturen synker med avstanden r.

V?r destinasjonsplanet er nest ytterst i v?rt system, syv astronomiske enheter unna sola. Hvis vi deler totalt utsendt solenergi p? arealet til kuleskallet her, finner vi flux; mottatt energi per areal. Vi kan da multiplisere denne energitettheten med arealet p? planeten som mottar str?ling, for ? f? ut total mottatt energi. 

Hvis vi videre antar at planeten er et perfekt sort legeme, som absorberer all denne str?lingen, kan vi estimere temperaturen. P? v?r planet finner jeg da magre 115 kelvin, eller -159 celsius. En stor asterisk her er selvf?lgelig at vi n? fullstendig ignorerer faktorer som atmosf?re, p?virkning fra m?ner og termisk aktivitet. Estimatet v?rt er likevel en grei plass ? g? ut i fra. Ikke bare er det nyttig ? vite omtrent hva instrumentene v?re m? gjennomg?, vi trenger ogs? en indikasjon p? hvor mange solcellepanel vi beh?ver n?r vi skal gj?re dypdykk ned p? overflaten. Tallene over spytter ut et behov for 40 kvadratmeter. 

Det er i m?te med klima som dette vi kan tenke at det kanskje ikke er s? ille ? drive med ubemannede ferder. Den beboelige sonen i et solsystem, er omr?det vurdert som mest gunstig for livsformene vi er kjent med. I v?rt system strekker denne seg fra 0,6 til 1,4 astronomiske enheter, og omslutter kun v?r egen planet. Det betyr derimot ikke at det ikke kan finnes liv andre steder, men vi liker ? gj?re grove kategoriseringer n?r vi forholder oss til milliarder av solsystemer og planeter.

N? er det ikke prim?rt h?pet om utenomjordisk liv som f?rer oss til utkanten av systemet v?rt. Vi har mye ? l?re fra en gassgigant som er s? ulik v?r egen ringe steinverden. Kanskje snubler vi over noe vi ikke kunne forestilt oss. Eller kanskje ikke. Jeg er uansett ikke bekymret for at det blir kjedelig. 

Av Ida Risnes Hansen
Publisert 9. okt. 2017 00:44 - Sist endret 7. feb. 2020 15:47