For meg f?les probleml?sing i fysikken noen ganger som et kaotisk spill av Trivial Pursuit. F?r du kan n?rme deg det egentlige m?let ditt, m? du f?rst samle sammen et antall kakestykker ved ? l?se tilsynelatende vilk?rlige delproblemer.
Andre ganger f?r jeg assosiasjoner til ? sitte i telefonen med kundeservice og stadig bli satt videre til nye personer, uten ? bli s?rlig klokere.
Utenom faktum at hverken Trivial Pursuit eller kundeservice typisk er spesielt givende opplevelser, har disse probleml?snings-modellene et annet stort problem. De er utrolig kaotiske. Dette er greit nok n?r det er snakk om et relativt enkelt problem, uten mange forskjellige komponenter. Tr?bbelet oppst?r n?r vi beveger oss i sammensatte- og ukjente omr?der. Det er da veldig fort gjort ? g? dypt ned i et kaninhull av delproblemer, hvor du til slutt glemmer det opprinnelige m?let du hadde.
Jeg har derfor, litt for din del, kj?re leser, men ?rlig talt mest for meg selv, fors?kt ? p?nske ut bedre m?ter for hjernen min ? strukturere problemer. Oppmuntre til mer hensiktsmessige synapser. Etter noen dager med sporadisk refleksjon har jeg n?dd en konklusjon.
Probleml?sning i fysikken er litt som ? klatre i tr?r. Og treklatring er egentlig litt som ? l?se fysikk-problemer.
La meg utdype hva jeg mener. For det f?rste har vi i hovedsak to typer tr?r.
1) Kjente tr?r du har klatret f?r
2) Nye tr?r du aldri har klatret f?r
N?r du har klatret et tre mange ganger, har du f?tt en viss kompetanse i klatring av denne typen tr?r. Du vet hvilke redskaper du trenger og hvor de mest utfordrende partiene med glatte greiner er. Du har med andre ord en noks? god idé om hvordan du kommer deg opp og ned.
F?rste gang du klatrer et tre vet du derimot ikke helt hvor du skal begynne, eller om det i det hele tatt er mulig ? n? toppen. Sjansen for at du faller ned og brekker begge beina i fors?ket er betydelig. Det er da selvf?lgelig veldig lett ? miste motet. Du bestemmer deg kanskje for at du aldri har lyst til ? klatre igjen, og i alle fall ikke i tr?r av denne typen!
Dette er derimot bare en viktig del av prosessen. Og s? fort stoltheten og bena dine er grodd, er det p? an igjen. Den gode nyheten er at det finnes en m?te ? redusere risikoen for ytterligere fall. Du kan nemlig gj?re deg kjent med strukturen til problemtreet du vil klatre.
Du begynner i stammen. For ? l?se hovedproblemet m? du ofte l?se et eller flere delproblemer, og ting forgreiner seg. Noen av delproblemene har igjen sine egne forgreininger, og slik fortsetter det. F?rst n?r du har alle dataene du trenger for ? l?se problemet, har du n?dd toppen.
For ? avansere utover problemgreinen trenger du ofte spesifikke hjelpemidler. Det kan v?re kalkulus, en datamaskin eller trigonometri. Jeg liker ? tenke p? dem som tau du kan bruke til ? dra deg oppover med. Du m? alltid s?rge for at du har alle hjelpemidlene du trenger f?r du begynner klatreturen. N?r du omsider n?r enden av alle greinene, kan du h?ste dataen du trenger, og begynne ? jobbe deg ned igjen, del-gren for del-gren, helt til du til slutt har beina plantet p? bakken igjen.
Treklatring handler om mengdetrening; jo mer du gj?r det, jo mer erfaren klatrer blir du. Mange av tr?rne du m?ter p? er veldig like, men for ? bli en allsidig klatrer m? du opps?ke tretyper du ikke er kjent med. Dette kan ofte v?re slitsomt, men det hadde nok ogs? v?rt utrolig kjedelig om du alltid n?dde toppen uten motstand. Det gjelder ? nyte turen opp.
N? tenker du kanskje; "Jeg skj?nner, Ida, du elsker metaforene dine. Men treklatring er vel noe vi alle kan, og alt du sier er temmelig ?penbart". Det har du kanskje rett i. Jeg tror likevel det kan v?re veldig verdifullt for b?de erfarne- og uerfarne klatrere ? virkelig tenke over disse tingene. Det ? l?se problemer handler like mye om ? klare ? konstruere dette treet, som det gj?r ? klatre de ulike greinene. Hvis du klarer ? ha den generelle strukturen i bakhodet, kan det gj?re deg bedre i stand til ? fokusere p? de enkelte delproblemene, og betydelig redusere sjansen for at du faller underveis.