Jeg snakket litt om hvordan ? oppdage planeter i et tidligere blogginnlegg. S? vi vet hvordan vi kan oppdage planeter rundt andre stjerner, men er denne efffekten tilstede i v?rt solsystem i stor nok grad til at det er mulig ? oppdage oss?
V?r gode venn simulering
Vi kan igjen g? tilbake til den gode gamle bekjente - simulering. Vi har ikke noe behov for ? simulere alle planetenes p?virkning p? stjernens bane, s? vi ser kun p? den mest massive i solsystemet. Vi vet startfarten og posisjonen p? denne planeten, og kan bruke det til ? se hvordan planeten og stjerna oppf?rer seg i forhold til hverandre. Jeg simulerer i 50 ?r med 1000 steg per ?r. Da sitter jeg til slutt igjen med hastigheten og posisjonen til stjernen. 
Vi vet jo ikke p? forh?nd hvas hastigheten til stjernen er, s? det at vi starter med en hastighet p? 0 for stjernen f?rer til at hele systemet "glir" vekk fra startpunktet. Dette gj?r at stjernen vil, avhengig av hvor vi observer fra, ha en hastighet vekk fra oss eller mot oss. Hastighetskurven til stjernen vil fortsatt reflektere p?virkningen fra planeten
Problemet n? er jo at dersom vi ser p? dette fra et annet stjernesystem vil vi jo ikke kunne se stjernens bevegelser i alle dimensjoner, men kun radielt fra der vi observerer. Vi antar derfor at vi beskuer stjernens bevegelser direkte "nedenfra", s? vi kun ser stjernens hastighet i y-retning. Da f?r vi en hastighetskurve som ser slik ut:
Som du ser fra grafen ligger "midten" av b?lgebevegelsene over 0. Stjernen har alts? en netto hastighet vekk fra oss. Men b?lgene p? grafen vil fortsatt fortelle oss mye om planeten som g?r i bane rundt.
St?y
Som nevnt i det tidligere innlegget om ? oppdage planeter, vil man n?r man observerer stjerner i andre systemer oppleve en del st?y. Vi kan jo ikke vite hvor mye st?y andre systemer ser hos oss, men vi kan gj?re en antagelse og legge inn et ansalg p? st?yen. Det har seg ofte s?nn at naturlige fenomener f?lger en s?kalt Gauss-kurve.
Vi vil jo oppleve st?y som b?de f?rer til ytterligere bl?- og r?dforskyvning, s? vi kan anta at midten av kurven du ser til h?yre er 0, slik at vi f?r like mye st?y p? begge sider. Som du da ser fra grafen vil det v?re mest st?y i n?rheten av 0, og mindre st?y som har h?yere verdier. Vi kan n? lage denne st?yen ved hjelp av denne sansynlighetsfordelingen. Vi antar at den st?rste verdien for st?y vi kan f? er en femtedel av amplituden (Avstanden mellom "midten" av grafen til det h?yeste/laveste punktet). Da f?r vi en graf som ser slik ut:
Dette er som du sikkert ser en litt mindre fin graf, men det er fortsatt fullt mulig ? gjenkjenne svingningene i grafen, og det er de vi trenger for ? ansl? massen p? planeten som g?r i bane rundt den. Det er trolig slik en hastighetsgraf for stjernen v?r ville sett ut fra et annet stjernesystem. I neste innlegg skal jeg snakke om hvordan vi kan beregne massen av en planet utfra slik data.