F?rste metode er rett og slett ? bruke fallskjerm, og la den utl?ses etter rundt 1000 sekunder. Utl?ser vi den for tidlig s? kan det hende at vi har for stor fart, og vil dermed bli for mye for fallskjermen. For sent og vi risikerer ? ikke ha nok tid til ? kunne redusere hastigheten nok til ? komme under 3 m/s. Jo tynnere atmosf?ren er n?r vi utl?ser den jo bedre, fordi det vil gj?re at \(F_d\) blir mindre. Ut fra den ene testen tidligere vet vi at landingsmodulen n?dde terminalfart da den traff bakken, dermed kan vi trygt anta at den hadde stabilisert seg lenge f?r den faktisk traff bakken. Grunnen til at vi kan gj?re denne antagelsen er at forskjellen i tettheten til atmosf?ren mellom en avstand p? 500 meter over bakken og p? bakken er s? og si identiske, fordi avstanden ikke er stor nok for at det er en merkbar forskjell.
Det viste seg at vi fikk en myk landing ved ? gj?re det p? denne m?ten. Det tok da 3080 sekunder, eller rundt 51 min. 1000 sekunder f?r vi utl?ste fallskjermen, og 2080 sekunder p? ? falle sakte nedover.
Den mer interessante metoden er ? droppe fallskjermen, og bare bruke thrusters, som aktiveres n?r den er en forh?ndsbestemt avstand over bakken. Den kan ikke bli aktivert n?r den er mer enn 500 m over bakken, og kan ikke bli skrudd av f?r landingsmodulen har landet. Grunnen til at vi kan bruke denne metoden er at det er snakk om ? f? farten ned fra 25 m/s til under 3 m/s p? rundt 500 meter, som er definitivt mulig. Vi kan ogs? justere styrken p? thrusterne, som er det vi m? regne oss frem til.
I dette tilfelle kan vi anta at tettheten til atmosf?ren og tyngdeakselerasjonen er homogen, likt over alt. Det er tilfeller der denne antagelsen ikke ville ha fungert, som blir mer ekstreme enkelttilfeller, som vi p? bakgrunn av det vi vet om planeten ikke har noen grunn til ? tro er tilfelle for oss. Her kan vi anta at vi starter i en fart p? \(v_0 = 25.05\ m/s\), sluttfarten vi vil oppn? er \(v_1 = 2.9\ m/s\). Videre har vi \(v_d^2=\dfrac{2gm}{A\rho }\), s? isteden for ? se p? dette som en funksjon av avstand, fart eller areal, kan vi snu om litt ? heller sp?rre, hva m? tyngdeakselerasjonen v?re for at resten av kravene skal oppfylles. \(v_d\), \(m\), \(\rho\) og \(A\) er konstanter i dette tilfelle, og den eneste ukjente er tyngdeakselerasjonen. Gj?r vi om f?r vi \(G_{new} = g_{new}m \Rightarrow g_{new} = \dfrac{v_d^2A\rho}{2m}\), s? setter vi dette inn for summen av kreftene \(\sum F = G_{new} + F_{thrust} \Rightarrow G = G_{new} + F_{thrust}\Rightarrow F_{thrust} = gm - g_{new}m \)
\(F_{thrust} = (g - g_{new})m \Rightarrow F_{thrust} = (g-\frac{v_d^2A\rho}{2m}) m\Rightarrow 451.95\ N\)
For avstanden over bakken den skulle aktiveres brukte vi en av veiformlene
\(s(t) = v_0t - 0.5gt^2\), og satte \(t = 9\ s\), for det var det h?yeste hele tallet som ville gi en avstand innenfor 500 m, og det ville gj?re potensielle utregninger lettere. Da hadde vi styrken, og n?r det skulle aktiveres, da var det bare ? lande.
Resultatet denne gangen var at det tok rundt 1350 sekunder p? ? n? bakken, og landingsmodulen landet med en fart p? \(v_d = 2.7\ m/s\), som er en klar suksess. Vi kommer til ? bruke landingen uten fallskjerm som v?rt hovedfors?k, for det var den mest interessante, og mest vellykkede av fors?kene.
