Planen blir som f?lger, rett etter kartleggingen utf?rer vi den siste av v?r forh?ndsbestemte man?ver vi gjorde klar under kartleggingen. Ved ? utf?re samme man?ver som vi gjorde tre ganger tidligere, f?r vi startet ? kartlegge, vil vi kunne klare ? f? raketten ned til rundt 220 km over overflaten, f?r vi stabiliserer banen som tidligere. Dette tar rundt 5250 sekunder totalt. Deretter blir vi n?dt til ? navigere oss frem visuelt ved ? bruke terrenget. P? dette tidspunktet drev vi mer eller mindre ? s? ganske hyppig p? bilder av overflaten, og pr?ve ? identifisere hvor vi var i forhold til overflaten. viste seg at vi var rett ved landingsplass A og B. Etter 400 sekunder var vi over landingsplass C, som er der vi vil utf?re landingen.
Grunnen til at vi valgte ? legge oss rundt 220 km over bakken var p? grunn av hvordan atmosf?ren til mars og jorden er. P? jorden antar man at man er i verdensrommet rundt 100 km over bakken, p? mars virker det ut som om atmosf?ren strekker seg opp til rundt 200 km. V?r planet har en masse mellom disse to, men med mye tettere atmosf?re, og dermed tenkte vi at atmosf?ren m? v?re s?pass tynn rundt 220 km over bakken at det ikke burde p?virke oss noe s?rlig, dersom vi g?r i bane i den h?yden. B?de mars og jorden har atmosf?rer av lavere tetthet, s? p? grunn av at atmosf?ren v?r planet har, som er mye tettere, s? burde dette ligge n?rmere overflaten, som igjen burde st?tte v?r antagelse om at det er trygt ? kruse i en h?yde p? 220 km.
Neste del av planen v?r er ? utnytte fra-koblingen av raketten og landingsmodulen. Under fra-koblingen kan vi legge til ekstra fart i en selvvalgt retning, s? dersom vi skyter den ut med like stor hastighet, men motsatt rettet av det v?r rakett flyr med i forhold til bakken, s? vil den radielle hastigheten bli 0. Dermed vil vi kun f? et fritt fall. Det betyr at n?r vi ser at vi er over en av landingsplassene s? kan vi koble oss fra raketten og falle rett ned.
Siste del av planen v?res er at vi enten demonterer en liten bit av raketten, fester en sensor som kontinuerlig m?ler farten, med tilsvarende st?rrelse som landingsmodulen, som vi s? sender ned mot overflaten som om det var landingsmodulen. Vi kan eventuelt ogs? si at vi bare sendte en ekstra rakett og landingsmodul samtidig som den vi er i, hvor dens eneste hensikt er ? bli sluppet ned mot overflaten, og sende data tilbake. Hensikten med dette er rett og slett ? se om denne ekstra modulen vil brenne opp p? vei ned, eller om den treffer bakken, og med hvilken hastighet.
En modul er alt som skal til, den ble sendt ned, og til v?r overraskelse traff den bakken, med en fart p? 25.05 m/s. Dette er terminalfarten om arealet bare er \(A = 0.3\ m^2\), som vi fant tidligere. Resultatet ga oss to viktige opplysninger, f?rste er at vi ikke brant opp, som betyr at vi kan bruke samme metode, andre er at den traff bakken med terminalfarten, som betyr at farten mest sannsynlig stabiliserte seg f?r den traff bakken. Vi fikk ogs? vite at den traff bakken etter litt mer enn 1250 sekunder, som ogs? er tydelig bevis for at v?r forutsatte simulerte nedstigning m? v?re feil, for den bruker for lang tid i forhold til hva det faktisk tok. Til tross for alt s? viser det seg at vi vil klare ? lande p? 2 ulike m?ter. Den ene langt mer fancy enn den andre.