Diskret kalkulus
IN-KJM1900, Tredje forelesning, 30.oktober
Mål for økta:¶
- Praktisk info
- Fortsettelse fra forrige gang:
- Newtons metode
- Sekantmetoden
- Ny teori: diskret kalkulus
- Diskretisering
- Numerisk derivasjon
- Numerisk integrasjon
- Differensialligninger
Orakeltjeneste, uke 44
Orakelhjelp tilbys ved Kjemisk Institutt p? f?lgende tidspunkter denne uka
Tirsdag 30/10 | 14.00-16.00 |
Onsdag 31/10 | 13.00-15.00 |
Torsdag 1/11 | 11.00-13.00 |
Ellers g?r gruppeundervisning og samretting som normalt.
Se ogs? nettressurser.
Innlevering av deloppgave 1
- Fristen for ? levere deloppgave 1 av prosjektet er s?ndag 4. november klokka 23.59.
- Oppgaven leveres p? Devilry.? ?
- Vi oppfordrer til ? benytte samrettinga p? torsdag klokka 10.15-12.00
- Gruppetimene g?r som normalt
- Sp?rsm?l om prosjektet?
Newtons metode
R?tter
Newtons metode er en fremgangsm?te som for en hvilken som helst jevn funksjon $f(x)$ lar oss finne en $x_*$ slik at $$f(x_*) = 0$$ Disse punktene kalles r?ttene til funksjonen $f(x)$.Beskrivelse av Newtons metode
Newtons metode er en fremgangsm?te som for en hvilken som helst jevn funksjon $f(x)$ lar oss finne en $x_*$ slik at $$f(x_*) = 0$$ Den formelle beskrivelsen er at vi f?rst gjetter p? en $x_0$, og deretter gjentar f?lgende operasjon $$ x_{n+1} = x_{n} - \frac{f(x_n)}{f'(x_{n})}$$ Vi gjentar frem til enten et maksimalt antall interasjoner er n?dd, eller at funksjonsverdien i punktet er tilstrekkelig n?rt null: $$\vert f(x_{n+1}) \vert \le \epsilon$$ Dette kalles en konvergensbetingelse. En annen konvergensbetingelse kan v?re at forskjellen mellom $x_n$ og $x_{n+1}$ er mindre enn en grenseverdi: $$ \vert x_n - x_{n+1} \vert \le \epsilon$$Sekantmetoden
Om vi erstatter den deriverte i Newtons metode med en numerisk differanse f?r vi en variasjon av Newtons metode som kalles sekantmetoden: $$ x_{n+1} \approx x_{n} - \frac{f(x_n)}{\mathbf{D}^+f(x_n)} = x_{n} - \frac{f(x_n)}{f(x_n + \Delta x) - f(x_n)}\Delta x $$Live-koding, Newtons metode
Vi skal n? se et eksempel p? Newtons metode.
Det vil best? av:- Definisjon av funksjon og dens deriverte.
- Visuell deteksjon av r?ttene.
- Implementasjon av Newtons metode.
- Eksempel p? patologiske tilfeller (hvor metoden feiler)
Diskretisering
Diskretisering
Diskret kalkulus = "opstykket"/numerisk kalkulus. I diskret kalkulus har vi approksimasjoner p? variabler, funksjoner, operasjoner og modeller som svarer til kontinuerlige ("sammenhengende") st?rrelser i klassisk kalkulus:Kontinuerlig | Diskret |
$x$ | $x_i = i\cdot\Delta x$ |
$f(x)$ | $f_i = f(x_i) = f(i\cdot\Delta x)$ |
$\frac{d}{dx}$ | $D^+$ |
$\int$ | $\sum$ |
Diskretisering av variabler
I klassisk kalkulus benytter vi gjerne kontinuerlige variabler:
\begin{equation} x \in \mathbb{R} \end{equation} Disse kan diskretiseres ved ? velge en endelig oppl?sning p? $\mathbb{R}$, slik at \begin{equation} x \rightarrow x_i = i\cdot\Delta x, i \in \mathbb{Z} \end{equation} (Det siste betyr at i er et heltall) Dette er ofte f?rste trinn n?r man klargj?r et problem for numerisk l?sning.Diskretisering av funksjoner
N?r vi har diskretisert variablene, f?lger det at ogs? funksjoner n? kun er definert i diskrete punkter. Hvor vi i klassisk kalkulus har
\begin{equation} f(x) \end{equation} har vi n? i steden \begin{equation} f(x) \rightarrow f_i = f(x_i) = f(i\cdot\Delta x) \end{equation}Diskretisering av derivasjon
Vi har allerede introdusert mulige diskretiseringer av differensialoperatoren $\frac{d}{dx}$ som brukes i derivasjon. I klassisk kalkulus har vi $$ \frac{d}{dx} f(x) := \lim_{\Delta x \rightarrow 0} \frac{f(x + \Delta x) - f(x)}{\Delta x}$$ Analogt har vi i diskret kalkulus en av flere mulige approksimasjoner: $$ \mathbf{D}^+ f_i := \frac{f_{i+1} - f_i}{\Delta x}$$ (Vi vil kun benytte denne i dette kurset)Diskretisering av integrasjon
I l?pet av forelesningene vil vi se at diskret integrasjon kan gj?res som summasjoner, for eksempel med trapesregelen: \begin{equation} \int_a^b f(x) dx \approx \sum_{i=1}^{N-1} \left(x_{i+1}-x_i\right)\frac{f(x_i) + f(x_{i+1})}{2} = \frac{\Delta x}{2} \sum_{i=1}^{N-1} \left(f_{i+1}+f_i\right) \end{equation} Vi kommer tilbake til dette i en annen forelesning, men tar det med her for kompletthet.Differensialligninger
I dette kurset m?ter vi differensialligninger p? formen
$$\frac{d}{dt} y(t) = f(y(t), t)$$
- Den ukjente i ligninga er en funksjon: $y(t)$
- Ligninga over er en 1. ordens ordin?r "diffligning".
- Enkeltderivert $\rightarrow$ "f?rste orden"
- Kun derivert med hensyn p? en variabel $\rightarrow$ "ordin?r"
- Diffligninger brukes gjennomg?ende i vitenskap; b?lger, diffusjon, osv.
- I kjemi, for eksempel for:
- Reaksjonskinetikk
- Kvantekjemi (Schr?dingerligningen)
- Radioaktivitet
Eksempel på en differensialligning¶
Vi ser p? ligningen:
\begin{equation} \frac{d}{dt}y(t) = -ky(t) \end{equation}
Hvor $k \in \mathbb{R}$ er en konstant.
Den ukjente her er $y(t)$. L?ser vi ligningen (se for eksempel denne lenken for en analytisk l?sning), finner vi at en mulig funksjon for $y$ er
\begin{equation} y(t) = A_0e^{-kt} \end{equation}
ettersom vi kan sette inn i ligningen slik at
\begin{equation} \frac{d}{dt}y(t) = \frac{d}{dt}A_0e^{-kt} =-k A_0e^{-kt} = -ky(t) \end{equation}
Differensialligninger: initialverdiproblemer
Du skal ikke l?se differensialligninger analytisk i dette kurset. Derimot vil funksjonene vi ser p? ha en kjent initialverdi $$\frac{d}{dt} y(t) = f(y(t), t)$$ $$y(0) = a$$ Dette kalles et initialverdiproblem, og har i v?rt tilfelle en rett-frem l?sning$$ y(t) = ae^{-kt}$$
Vi l?ser det numerisk med de verkt?yene vi har gjennomg?tt s? langt.
Numerisk l?sning av differensialligninger
Initialverdiproblem: $$\frac{d}{dt} y(t) = f(y(t), t)$$ $$y(0) = a$$ F?lgende fremgangsm?te vil alltid virke i dette kurset, samt i mange andre tilfeller:- Diskretiser problemet (variabler, funksjoner). (la $t \rightarrow t_n = n \cdot \Delta t$).
- Diskretiser differensialoperatoren ($\frac{d}{dt} \rightarrow \mathbf{D}^+$ ).
- L?s algebraisk for neste funksjonsverdi $f_{n+1} = ...$
- Skriv en kode som iterativt l?ser for neste funksjonsverdi.
- Presenter og fortolk resultatene.
$\rightarrow$ Live kodeeksempel: reaksjonskinetikk
Oppsummering av dagen¶
- Praktisk info
- Fortsettelse fra forrige gang:
- Newtons metode
- Sekantmetoden
- Ny teori: diskret kalkulus
- Diskretisering
- Numerisk derivasjon
- Numerisk integrasjon
- Differensialligninger
Veien videre?