IN1060 - V?r 2022

One in a Millis()

Ca. 10% av Norges befolkning har dysleksi. Dette gj?r hverdagen for de med dysleksi ekstra vanskelig n?r det kommer til ? lese, skrive, forst? og konsentrere seg. Vi ?nsker ? utforske mulige hjelpemidler som kan bidra til at hverdagen deres kan bli enklere.

M?lgruppe

Ma?lgruppen vi har valgt er personer med dysleksi i alderen 20-29 a?r. Vi har valgt denne ma?lgruppen fordi alle i gruppen kjenner noen som sliter med ulike hverdagslige oppgaver pa? grunn av dysleksi. Det hadde v?rt g?y om vi kunne lage noe som kunne gj?re deres hverdag litt enklere. Ma?let for prosjektet er a? lage en artefakt som kan hjelpe va?r ma?lgruppe med et problemomra?de vi kom frem til gjennom datainnsamling.

Ideer vi har v?rt innom:

Funksjonsnedsatte
Diabetikere
Idrettsinteresserte
Kollektivkj?rere
Eldre
Barn

Datasamling

Som en innledende fase utforsket vi potensielle brukere vi syntes kunne passe til va?r ma?lgruppe, tema og tiln?rming. Valget er et resultat av flere diskusjoner av eventuelle ma?lgrupper, der vi var innom ulike alternativer. Vi gjorde valget basert pa? sammenhengen mellom tilgang og interesse. Tilgangen pa? brukere var ganske god, da vi alle kjente et par mulige intervjuobjekter som kunne passe til ma?lgruppen. Vi tok kontakt og ordnet tidspunkter for intervju.

Intervju

Vi gjorde totalt tre intervjuer med tre forskjellige brukere og i tillegg intervjuet vi en domeneekspert innenfor forskning av dysleksi. Her innhentet vi kvalitativ data fra brukere om hvordan dysleksi pa?virket deres hverdag.

Intervju med brukere

Vi kom tidlig i gang med intervju av brukere. For a? kunne begynne pa? andre deler av prosjektet var vi avhengige av gode informative intervju som ga oss grunnlag til videre arbeid. Vi hadde god tilgang pa? brukere og hadde avtalt tid og sted for intervjuer.De vi intervjuet var alle rundt va?r alder og hadde dysleksi av forskjellig grad. Vi visste ikke omfanget av hva det innebar a? ha dysleksi. Etter hvert i prosessen har vi innsett hvor forskjellig dysleksi kan v?re for ulike mennesker. Noen kan ha det pa?vist, men ikke slite sa? mye med det utenom lese- og skrivevansker, mens andre har andre vanskeligheter i tillegg. Vi l?rte at det kan pa?virke hverdagen deres i stor grad. Den r?de tra?den gjennom de fleste intervjuene va?re var lese- og skrivevansker, tidsperspektiv, konsentrasjonsvansker, dyskalkuli og andre utfordringer.

Intervju med domene ekspert

Vi kontaktet va?r domeneekspert pa? mail, og fikk raskt svar om at hun gjerne ville stille til intervju. Vi trengte mer informasjon om dysleksi slik at vi kunne fa? flere ide?er enn det vi allerede hadde. Gjennom intervjuet med domeneeksperten fikk vi en annen synsvinkel pa? dysleksi. Vi fikk avdekket nye behov hos ma?lgruppen va?r.

Funn

Et viktig steg i prosessen er a? finne behov. Vi satte oss som ma?l a? finne minst tre behov ved a? analysere intervjuene. Behovene vi fant var:

Lese og stave ord riktig
Komme tidsnok
Holde konsentrasjonen i en lenger periode
Ha enkel kontroll pa? tiden

Vi fant ogsa? ut andre ting fra noen enkelte av brukerne va?re og domeneeksperten, men som vi ikke valgte a? ga? videre med, da vi sa? at dette ikke var problemer som flere av brukerne va?re slet med. Noe av dette var:

Kunne forskjell pa? h?yre og venstre
Knyte skolisser raskt
Skj?nne forskjellen i verdi mellom ulike tall
V?re god i matte og regning

Workshop

Etter a? ha hatt et m?te om hvilke ide?er vi hadde tenkt ut for oss selv hjemme, bestemte vi oss for a? inkludere brukerne i prosessen. Vi inviterte til en workshop hvor vi hadde utstyr som tegnesaker, papir, papp og diverse som man kunne skape ulike ide?er med. Vi bestilte ogsa? pizza og brus og gjorde det hele til en koselig sosial sammenkomst!

(prototyper vi lagde sammen med brukerne p? workshopen)

Etter presentasjonen av prototypene

Etter presentasjonen av prototypene fikk vi flere nyttige tilbakemeldinger, og ble ra?det til a? fokusere pa? konseptet om en klokke, fremfor de to prototypene som skulle hjelpe med ordforra?d. Vi fikk pa?pekt at l?sningen ikke skulle v?re skjermbasert. Vi hadde tenkt at en liten skjerm som viste et ord var innafor, men skj?nte at vi heller burde velge noe helt uten skjerm. Derfor inviterte vi til en ny workshop hvor planen var a? utforme den beste mulige artefakten som skulle hjelpe bruker med a? fa? et bedre begrep om tid.

Ny workshop

Vi gjennomf?rte en ny workshop med brukere der vi snakket videre om mulige ide?er. Vi lekte litt med ulike muligheter for a? ta tiden pa? noe, sette tidsintervaller eller liknende. Brukerne syntes det var gode ide?er, da vi tidligere hadde snakket mye sammen om at tiden noen ganger var vanskelig a? forholde seg til. Brukerne foreslo at man kanskje kunne bruke noe lyd, lys, vibrering eller en slags form for varsling av et tidsaspekt, men likte spesielt ide?en om at noe skulle lyse opp na?r tiden var ute. Vi fikk laget noen gode scenarioer i �ǲ��ֹ��_�ǲ�pt�ֻ��ͻ��˵�¼ med bruker som viste behov og eventuelt bruksomra?de for prototypen va?r.

(skisser vi lagde under prototypen med brukerne)

Timeglasset

Etter a? ha diskutert de ulike forslagene, kom vi frem til en som skilte seg ut som favoritten va?r. Vi ble raskt enige om at det var den prototypen vi burde satse pa?. Vi lagde flere skisser og diskuterte mulighetene. Det ble gjort en medbestemmelse og l?sningen vi valgte var et timeglass plassert pa? en boks, med mulighet til a? stille inn ?nsket tidsintervall ved hjelp av en bryter. Det skal ogsa? v?re lamper som lyser og slukker na?r det har ga?tt en viss tid. For a? nullstille tiden og starte pa? nytt, var vi inne pa? tanken om a? snu timeglasset rundt, som et vanlig timeglass, og at det treffer en knapp som restarter systemet. Vi snakket ogsa? om a? benytte en tilt switch istedenfor en kapp. Denne prototypen hadde et enda tydeligere samspill mellom form og funksjon.

Funksjonelle krav:

LED-lysene skal sla?s av hvert tiende minutt
Timeglasset lyser ulike farger ut ifra hvor lang tid som har ga?tt

Ikke-funksjonelle krav:

Ved a? bevege pa? timeglasset skal tiden restartes
Boksen skal v?re pa? 13 x 13 cm

Evaluering

Gjennom siste del av prosessen har vi evaluert prototypen med bruker og med hverandre. Vi hadde brukerevaluering der vi fikk flere gode tilbakemeldinger. Det er sa? klart nyttig a? evaluere prototypen innad i gruppa, men ogsa? sv?rt nyttig a? gjennomf?re med bruker, og se hvilke innspill de kommer med. Etter brukertestingen fikk vi noen spesifikke tilbakemeldinger fra bruker som vi ville endre pa? og andre mer generelle tilbakemeldinger.