Om kurset

IN1900 har en standardisert emnebeskrivelse, men her f?lger litt mer detaljert informasjon om undervisningsopplegget.

Undervisningen

Forelesningenes struktur

Det er fire timer plenumsundervisning hver uke i Sophus Lies auditorium. Forelesningene vil v?re en kombinasjon av oppgavel?sning i plenum ("live-programmering"), og mer tradisjonelle forelesninger basert p? foiler eller annet materiale. Gjennom ? vise hvordan man l?ser programmeringsoppgaver "live" h?per vi at studentene f?r et bedre innblikk i hvordan man tenker rundt det ? programmere. Denne typen oppgavel?sning har prioritet over ordin?re forelesninger, s? noen ganger vil vi la introduksjonen av nye tema v?re selvstudium, og bruke mesteparten av tiden i forelesningene til live-programmering. Hver uke g?r vi gjennom ett kapittel fra l?reboka.

N?r vi foreleser nytt stoff, vil vi behandle noen temaer i dybden, noen temaer overfladisk, mens noen foiler og temaer vil vi hoppe over pga. den korte tiden som er til r?dighet p? forelesninger.

Gruppeundervisningen

I tillegg til plenumsundervisningen er det to timer gruppe?velser p? terminalstue med en l?rer man kan sp?rre. P? disse ?velsene skal man jobbe med ukens innleveringsoppgaver, vanligvis 4-5 oppgaver fra forrige ukes forelesningstema. Disse oppgavene skal senere leveres inn elektronisk for retting og godkjenning av gruppel?rerne. Normalt skal du rekke ukens oppgaver p? gruppetimen dersom du har forberedt deg med ? studere kapittelet, foilene og plenumsoppgavene p? forh?nd.

Piazza: virtuelt forum

I tillegg til veiledning p? gruppetimene kan du f? hjelp ved ? stille faglige sp?rsm?l p? kursets markedsplass: piazza.com/uio.no/fall2019/in1900. Mer administrative, personlige sp?rsm?l, f.eks. ved sykdom slik at man ikke har f?tt levert obligatoriske oppgaver, sendes p? mail: sundnes@ifi.uio.no.

L?rebok

Det er skrevet en egen l?rebok for IN1900.

/studier/emner/matnat/ifi/IN1900/h19/ressurser/Primer_pic.jpg

Den nyeste femte-utgaven av denne boken selges hos Akademika, og en elektronisk versjon er tilgjengelig fra UiO-biblioteket. Linken virker bare hvis du er logget p? UiO sitt nettverk, og skal da f?re til en side hvor du kan laste ned en pdf-fil.

I tillegg til l?reboka er det skrevet en serie med forelesningsnotater, som gir en kompakt innf?ring til hvert av kapitlene i boka. Disse notatene finnes b?de i pdf-format og som Juputer notebooks, og anbefales ??bruke som et supplement til l?reboka. Notatene er skrevet i Python 3, mens l?reboka er Python 2. I de fleste kapitlene er forskjellene veldig sm?, men p? enkelte tema er l?reboka litt utdatert og det anbefales ? prim?rt bruke forelesningsnotatene. Det vil bli skrevet tydelig i notatene hvilke kapitler og tema dette gjelder.

L?reboka inneholder teori, eksempler og oppgaver, og er skrevet for ogs? ? kunne brukes ved andre universiteter i verden som ?nsker en innf?ring i programmering tett koblet mot matematikk og naturvitenskapelige anvendelser. Den st?rste forskjellen mellom 4. og 5. utgave av boka er i kapittel 5, hvor det er lagt til en del nytt materiale. Ellers er det for det meste mindre endringer, retting av feil og en del nye oppgaver. Det er fullt mulig ? bruke 4. utgaven av boka, men merk at oppgavenummereringen ikke alltid er den samme. Oppgavene er tilgjengelige som pdf-fil.

Gi tilbakemeldinger!

Emnet IN1900 er en viderf?ring av INF1100, som startet i 2007. Dette fremdeles en ganske ny type kurs, ogs? i internasjonal sammenheng, s? vi regner fortsatt med at b?de undervisningsform, utvalg av oppgaver og pensum kan bli justert noe underveis, men ikke s? mye som i de f?rste ?rene. Vi ?nsker ? v?re i tett dialog med studentene om ? gj?re kurset enda bedre!

Arbeidsform

S? hva skal du som student gj?re for ? mestre stoffet og sikre deg en god karakter p? eksamen? Eller enda viktigere: hvordan skal du arbeide for ? oppn? gode ferdigheter i programmering for senere kurs? Opplegget er relativt enkelt (og helt algoritmisk!):

  • Delta på alle de 6 timene med undervisning hver uke. Hvis du kan litt programmering fra før, og derfor opplever de første ukene som altfor enkle, så er det selvfølgelig greit å droppe noen forelesninger. Det er likevel viktig å følge med på hva som blir gjennomgått, siden progresjonen er ganske rask og det helt sikkert kommer tema som du ikke kjenner fra tidligere.
  • Bruk 1-2 timer på å lese ukens forelesningsnotater før forelesningen starter, og se gjerne gjennom ukens kapittel i læreboka i tillegg.
  • Bruk 1-2 timer på å løse oppgavene som foreleser skal gå gjennom i plenum. Da vil du se hva du ikke har forstått og få mye mer ut av oppgavegjennomgangen.
  • Bruk 1 time på å etterarbeide disse oppgavene etter at du har sett løsningene (de er tilgjengelige på nett).
  • Deretter forsøker du å løse ukens obligatoriske innleveringsoppgaver - med forberedelsene over bør du greie oppgavene på et par timer, gjerne på gruppetimen.

Summerer du timene over f?r du 11-13 timer, som er i underkant av 1/3 av en normalarbeidsuke p? 40 timer for gjennomsnittsstudenten.

F?lg r?dene

Oppskriften over fungerer: hundrevis av studenter har allerede fulgt den og endt opp med A eller B p? eksamen og et godt grunnlag for ? l?se matematiske problemer via programmering i senere kurs.

Raske veier mot m?let er ofte trege

Undervisningen tar utgangspunkt i at alle studenter arbeider slik listen over beskriver. Hvis du velger andre opplegg, for eksempel ? g? rett p? ukens obligatoriske oppgaver, vil du fort ende opp med ? "knote", ikke skj?nne "noenting", bla febrilsk i b?ker og foiler og bruke mange un?dvendige timer p? frustrasjon med lavt l?ringsutbytte. L?ring gjennom oppgaver er helt sentralt, men oppgaver du ikke forst?r noe av fordi du mangler det teoretiske grunnlaget, er et ineffektivt utgangspunkt. Oppskriften over sikrer deg mest fritid og den mestring og forst?else som studiet senere krever, pluss en god karakter.

Eksamen

B?de midtveiseksamen og den endelige eksamen vil ligge tett opptil et sett med obligatoriske oppgaver og oppgaver l?st i plenum. Har du forst?tt disse oppgavene, blir eksamen en hyggelig opplevelse. For ? forst? oppgavene, er det lurt f?rst ? lese relevant teori og eksempler i l?reboken. Mange oppgaver er nemlig tett knyttet til stoffet i boken. Vi definerer faktisk pensum gjennom plenumsoppgaver og obligatoriske oppgaver og ikke gjennom kapitler i l?reboken. Boken er et middel til ? n? m?let, som er ? mestre et sett med oppgaver.

Samarbeid

Det kan v?re sv?rt utbytterikt ? 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录e med andre, men det kan ogs? v?re et effektiv hinder for ? oppn? egen forst?else og mestring. Det er viktig at du tidlig som student har et helt bevisst forhold til n?r og hvordan du skal 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录e og n?r du b?r studere p? egenh?nd.

Erfaring viser at i en gruppe som 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录er om oppgaver og der kunnskapsniv?et blant studentene varier mye, vil den faglig sterkeste ha stort utbytte av 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录et gjennom ? lede oppgavel?sningen og forklare andre. De svakeste vil fort ende opp i en "skrive av" situasjon der de ikke f?r nok tid til ? forst? det som foreg?r. Med etterarbeiding av oppgavel?sningen p? egenh?nd der man trenger dypt inn i detaljene og pr?ver ? forst? dem, s? kan dette v?re en god form for l?ring. Dessverre erfarer vi at en del ender opp med bare ? "skrive av".

Programmering er en ferdighet som krever mye trening

Sv?rt f? vil v?re s? begavede fra naturens side at de forst?r programmering bare ved ? skrive av og lese l?sninger. S? godt som alle m? l?re programmering (og regning og andre ferdigheter i realfag) ved ? jobbe p? egenh?nd med et solid antall oppgaver. Mestring er krevende, men betalingen f?r du ved ? kjenne p? mesteringsf?lelsen n?r du mestrer.

Som student er det viktig ? fokusere p? individuelle ferdigheter, alts? at du p? egenh?nd har kunnskap og erfaring til ? l?se nye problemer. Bare p? denne m?ten kan du greie deg senere i studiet og i arbeidslivet, og det gjelder b?de n?r du m? l?se problemer selv og i 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 med andre. Uten individuelle ferdigheter har du lite ? bidra med i et 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录!

Av Joakim Sundnes
Publisert 15. aug. 2019 13:50