L?sningsforslag uke 12

1. Applikasjonslaget

• a) Forklar kort hva DNS er, og hvilken anvendelse det har i Internet

  Domain Name System er et hierarkisk navngivingsskjema brukt i Internett. Systemet er implementert som et distribuert databasesystem, med servere over hele verden. Ved ? sende querry til en DNS-server kan en prosess mappe fra et Internet domenenavn til IPadressen som benyttes for ? kommunisere med det domenet. Topniv?domenene er enten generiske (.com .edu etc) eller nasjonale (.no .us etc) . Bladnodene i navnegrafen er domener som ikke har noen underdomener. Ethvert domene har 'resource records' eks MX, A osv som de fleste vil kjenne igjen fra parameter til og resultater av sp?rringer med kommandoen dig.

• b) Hva er SMTP og MIME, og hvilken Internet-applikasjon benytter disse?

  De fleste epostsystemer i verden f?lger RFCstandardene 2821 og 2822 hvor meldinger sendt bryker ASCII-headere til ? definere meldingsegenskaper. Ved hjelp av MIME, Multipurpose Internet Mail Extensions kan mange ulike typer innhold overf?res. Dette muliggj?r ? f?lge overnevnte RFC samtidig som body i meldingen strukturerers og ikke-ASCII meldinger f?r std. regler for koding. SMTP, Simple Mail Transsfer Protocol, benyttes til ? sende meldingene ved ? opprette en TCP-forbindelse mellom src og dest host, og direkte levere eposten over denne forbindelsen.

• c) Hva best?r forskjellen mellom server-side og client-side scripts i WWW i?

  Scripts brukes generelt til ? konstruere dynamiske webdokumenter. CGI, PHP, JSP og ASP l?ser problemet med ? h?ndtere forms og interaksjoner med databaser p? serveren. De kan alle motta innkommende info fra forms, sl? opp infoen i en eller flere databaser, og generere HTMLsider med resultatet. Det ingen av dem imidlertid kan gj?re, er ? reagere p? musbevegelse eller samhandle med brukeren direkte. Til dette form?let trengs script embedded i HTMLsider som eksekveres p? klientmaskinen istedenfor p? servermaskinen. Det vanligste er bruk av Javascript.

• d) Nevn noen vanlige Internet-applikasjoner som benytter TCP, og skisser hendelsesforl?pet under en slik sesjon.

  Epost og www. Eks; 
  www-klientside: browser avgj?r url og sp?r DNS om IPadressen. browser oppretter en TCPforbindelse til port 80 p? den IPadressen den fikk fra DNS. Deretter sendes det request om aktuell fil, og serveren overf?rer filen. TCPforbindelsen tas s? ned og filen vises frem til brukeren. www-serverside: serveren aksepterer TCPforbindelsen fra klienten(browseren) , mottar filnavnet og henter filen fra disk (o.l.) og returnerer filen til klienten f?r forbindelsen frigj?res igjen.

• e) Hva er WAP? HVilke utfordringer medf?rer WAP i forhold til vanlig Internett?

  Wireless Application Protocol, WAP, er bygd p? ideen om ? bruke den eksisterende digitale tr?dl?se infrastrukturen til webapplikasjoner. Barnesykdommene til WAP er preget av liten skjerm til ? vise frem applikasjonen, og lav b?ndbredde. F?lgelig har utbredelsen g?tt tregt siden folk flest ikke foretrekker ? aksessere nettet fra sm? mobilskjermer med lav oppl?sning og tikkende tellerskritt. Protokollen er optimert for lav-b?ndbredde forbindelser med tr?dl?se apprater som har treg CPU, lite minne og liten skjerm; noe som er klart forskjellig fra dagens "allemannseide" PC'er. Man m? derfor tenke praktisk nytte (og minimalisme) fremfor fancy design.

• f) Hvilke hensyn m? man ta i sammenheng med multimedia applikasjoner over Internett?

  Siden audio er mindre b?ndbreddekrevende enn video har utviklingen kommet noe lenger her. B?ndbreddebegrensninger og QoSrelaterte parameter som max delay og jitter er s?rdeles relevante. Dette har ledet til videreutvikling av komprimeringsteknikker s? vel som standarder for overf?ring av slike data. Det kreves ogs? en god del buffringskapasitet for ? kunne levere en "smooth" realtime tjeneste hos klienten. Ettersom PC'er blir stadig kraftigere og de fleste hjem har Internett-tilgang , forventer man at kvaliteten p? webaplikasjonene skal leve opp til den kvaliteten man opplever lokalt.

2. Oppgaver fra Tanenbaum

1. DNS bruker UDP i stedet for TCP. Hvordan fungerer dette?
   
   DNS er det vi kaller for en "idempotent" (hva er det norske ordet?) tjeneste. Dette vil si at det ikke har noen betydning om vi bruker tjeneste mange ganger. Hvis DNS applikasjonen da ikke f?r et svar f?rste gangen den sp?r DNS serveren kan den bare sp?rre serveren en gang til. Grunnen til at man ikke bruker TCP i dette tilfellet er fordi det er raskere ? bruke UDP ettersom man slipper oppkobling med treveish?ndtrykk, og dette gir mening n?r man ikke skal ha en lengre sesjon mellom de to partene, men bare et enkelt sp?rsm?l (f.eks. hva er adressen til www.vg.no?).
    
2. Kan en maskin med et enkelt DNS navn ha flere IP adresser?
   
   Dette er mulig. Tenk for eksempel p? www.youtube.com. Youtube har et navn (youtube), men en hel haug av servere i bakgrunnen, hver med sin egen IP adresse.
    
3. Hva med det motsatte? Kan en IP adresse ha flere forskjellige navn? Under forskjellige domener?
   
   Dette er ogs? mulig. Ingenting i veien for at man kan registrere flere forskjellige navn p? en og samme IP adresse, ogs? under forskjellige domener. Tenk for eksempel p? www.amazon.com, eller www.amazon.co.uk. Amazon har for s? vidt mange servere i bakgrunnen de ogs?, s? det er ikke sikkert at en og samme IP adresse har flere forskjellige DNS navn i forskjellige domener akkurat i dette tilfellet, men i teorien er det mulig.
    
4. Du har lyst til ? sende en MP3 fil til en venn. ISPen til denne vennen godtar mail p? maksimalt 1 MB (som er max st?rrelsen i den originale SMTP protokollen) og MP3 filen er p? 4 MB. Hvordan kan dette l?ses med MIME?
   
   Dette kan l?ses ved ? bruke subtypen " message/external-body" i MIME. Som navnet skulle tilsi betyr dette at "kroppen" til beskjeden, i dette tilfellet MP3 filen er ekstern, dvs. befinner seg et sted utenfor selve mailen. I MIME s? vil man her spesifisere en URL til hvor mange finner filen i stedet for ? legge ved selve filen. Det er deretter opp til MIME applikasjonen ? s?rge for at denne filen overf?res, gjerne ved hjelpe av protokoller som HTTP eller FTP (dette er opp til den enkelte applikasjonen). 
    
5. POP3 gj?r at brukeren kan laste ned email fra en mailbox p? mailserver. Betyr dette at det interne formatet p? mailboxen m? standardiseres s? POP3 programmer hos klienten kan lese mailboxen p? en hvilken som helst mailserver?
   
   Nei, men man m? ha en POP "deamon" som ligger p? serveren som kan oversette fra den interne formatet til et POP format.
    
6. Hva er forskjellen p? POP3 og IMAP protokollene?
   
   POP er en veldig enkel protokoll som brukes til ? hente mail ut fra en mailserver. Med POP laster man ned all mailen som finnes p? serveren og deretter slettes mailen p? serveren. IMAP inneholder mer funksjonalitet, funksjonalitet som gj?r at man dele en mail mellom flere brukere, lage mappestrukturer p? mailserveren osv. Som oftest brukes SMTP, POP og IMAP sammen. SMTP for ? overf?re mailen til riktig mailserver, POP til ? hente mail fra mailserveren, og IMAP for diverse andre ting. Se http://en.wikipedia.org/wiki/IMAP for mer info om hva IMAP gj?r.
    
7. Bruker Webmail POP3 eller IMAP?
   
   Webmail bruker ingen av delene. Ved bruk av POP3 og IMAP har man et klientprogram liggende p? PCen som man kan aksessere mailserveren igjennom og laste ned mail til. Ved bruk av webmail aksesserer man mailserveren igjennom www og bruker dermed webprotokoller som HTTP.
    
8. N?r man angir en URL kan man angi et navn (www.vg.no) eller en IP adresse (155.122.133.11). Hvordan vet browseren om adressen er om det er snakk om en IP adresse eller et DNS navn?
   
   Enkelt, en DNS navn kan aldri ende med et tall, og dermed vil det aldri v?re noe problem ? skille mellom et DNS navn og en IP adresse (ettersom IP adresser alltid slutter med et tall).