Gruppeundervisningen
For å kunne gå opp til eksamen i ITSLP1100 må man ha holdt to obligatoriske presentasjoner i gruppene. Presentasjonene kan enten gis individuelt eller ved at man går sammen i mindre grupper. Hver presentasjon vil være på rundt 15-20 minutter, etterfulgt av 5 minutter med diskusjon der hele gruppa deltar. (Hvis flere enn to går sammen om én presentasjon bør man også bruke tilsvarende mere tid.) Alle vil også bli utnevnt som opponenter på andres presentasjoner etter tur. Oppgaven til opponenten vil være å forberede et par spørsmål til temaet som blir presentert. Temaet for presentasjon velger dere selv, og noen ideer til mulige temaer finner dere på listene under. (Hopp til temaforslag for første og andre runde med presentasjoner.)
Gruppene starter opp onsdag 30. januar, og etterhvert som dere velger dere temaer oppdateres denne "timeplanen" for presentasjonene. For tid og sted for de ulike gruppene se oversikt her. NB, viktig endring: Fra og med onsdag 5. mars slår vi sammen gruppene til én. Siden oppmøtet på "morgengruppen" (dvs gruppe 102, 10:15-12:00) har vært såpass mye større enn på "ettermiddagsgruppen" (dvs gruppe 1, 14:15-16) viderefører vi kun den førstnevnte gruppa. Fra og med 5/3 (som er da vi begynner på andre runde med presentasjoner) er alle flyttet til gruppe 102.
Forslag til temaer for første runde med presentasjoner
Det er viktig at alle sender meg (erikve [på] ifi.uio.no) en rangert liste over 2-3 temaer de kunne tenke seg å presentere innen utgangen av denne uka (fredag 25/01). Husk at temaene for første runde med presentasjoner bør være relatert til første halvdel med forelesninger (dvs. frem til og med 19.02 fra forelesningsplanen).
- Diskuter sammenhengen mellom teknologisk utvikling og menneskets selvforståelse.
- Diskuter hvorvidt bevissthet er en forutsetning for tenkning.
- Forklar hva vi mener med kunnskapsproblemet ("the knowledge problem") innen AI?
- Presenter et klassisk AI program og si noe om hvordan det fungerer (f.eks Parry, Shrdlu, Deep Blue, GPS, Logic Theorist, etc.).
- Hva mener vi med prinsippet om "multiple realizability" og hvorfor er det viktig?
- Hvem er John McCarthy, og hvilken rolle har han spilt for AI?
- Forklar prinsippene om komposisjonalitet og rekursjon.
- Argumentér for og imot hvorvidt turingtesten gir en god indikasjon på om en maskin kan tenke eller ikke.
- Sammenlikn egenskapene til noen forskjellige chatbots.
- Gi en analyse av en dialog med en chatbot. (hva fungerer? hva går galt? hvorfor?)
- Forklar hva som menes med et ekspertsystem. Gi minst ett eksempel på et slikt system og forklar hva det gjør.
- Hva går Sapir-Whorf-hypotesen ut på? Gi eksempler på evidens for og imot denne hypotesen.
- Hva går symbolsystemhypotesen ut på?
- Hvilke meritter ligger til grunn for at John von Neumann blir kalt den moderne computerens far?
- Presenter Babbages analytiske motor.
- Man skiller gjerne mellom to skoler innenfor kunstig intelligens: En som legger hovedvekt på indre prosesser og en som legger hovedvekt på ytre atferd og funksjonalitet. Diskuter de to retningene (gi gjerne eksempler på programmer, forskere, påstander, etc. fra de to "leirene").
- Hva menes med rammeproblemet
- Gi en historisk oversikt over utviklingen av datamaskiner mht hvor raske de er og hvor stort lager de har.
- Gi en kort presentasjon av CYC. Gi eksempler på kritikk av prosjektet.
- Hva er en turingmaskin og hvilken betydning har den hatt for utviklingen av kunstig intelligens?
- Forklar P ikke lik NP. (Cooks formodning). Gi forbindelse til travelling salesmans problem.
- Ukebladet TIME hadde en oversikt over de 100 mest fremtredende vitenskapsmenn i forrige århundre. Der var både Alan Turing og Kurt Gödel med. Hva er de kjent for der?
- Hvorfor - og når - er "gyldighet" enklere enn "sannhet" ?
- Beskriv noen syntaktiske kalkyler fra AI.
- Diskuter Mary Shelleys "Frankenstein" i forhold til KI og/eller mer generelt i forhold til enhver tids mest avanserte teknologi?
- Gi forbindelsen mellom kontekstfrie språk og stakkautomater (pushdown automater).
- Gi en oversikt over debatten rundt universalspråk og universelle klassifikasjoner rundt år 1700.
- En endelig automat er en digital maskin med endelig hukommelse. Hvordan samsvarer dette med en endelig automat som en turingmaskin som bare beveger seg i en retning.
- Hvilke utfordringer møter vi i maskinoversettelse fra et språk til et annet?
- Diskuter hvilken rolle lingvistikk og datalingvistikk spiller innenfor AI.
(Husk at dere står fritt til å velge tematikk selv, forslagene over er ment som inspirasjon.)
Forslag til temaer for andre runde med presentasjoner
Det er viktig at alle sender meg (erikve [på] ifi.uio.no) en rangert liste over 2-3 temaer de kunne tenke seg å presentere innen onsdag 05/03. Husk at temaene for andre runde med presentasjoner bør være relatert til andre halvdel med forelesninger (dvs. fra og med 26.02 fra forelesningsplanen).
- Skisser grunntrekkene for hvordan nevronene i hjernen vår fungerer (arkitektur, virkemåte, etc).
- Forklar hva vi mener med McCulloch-Pitts-nevroner.
- Presenter noen av hovedforskjellene for hvordan en datamaskin og en hjerne fungerer.
- Forklar hva som ligger i begrepet parallel distribuert prosessering.
- Hva ligger i begrepet "mentalese"?
- Hva ligger i begrepet emergens (emergence)? På hvilke måter er dette relevant for problemene vi tar opp i ITSLP1100?
- Gi en kritisk gjennomgang av "Chinese room"-argumentet til Searle (bruk gjerne stoff utover Copeland).
- Gi en kritisk gjennomgang av "Chinese gym"-argumentet til Searle (og den foregående kritikken fra Paul and Patricia Churchland).
- Gi en kritisk gjennomgang av Frank Jacksons tankeeksperiment Mary's room (og mere generelt om det såkalte kunnksapsargumentet mot fysikalisme).
- Diskuter debatten om fri vilje som sprang utfra oppdagelsen av Bereitschaftspotential.
- Skisser hovedpunktene i debatten om "compatibilsm" og "incompatibilism" i forhold til fri vilje og determinisme.
- Gi en presentasjon av begrepet qualia og si litt om hvilken rolle det har spilt innen den bevissthetsfilosofiske debatten om fysikalisme.
- Hva er kaosteori og hvilken betydning har kaos for determinisme?
- Forklar hva som ligger i begrepet superveniens (supervenience).
- Forklar hva som ligger i begrepet reduksjonisme innen bevissthetsfilosofi (philosophy of mind).
- Hva er split-brain-forskning, og hva kan denne typen forskning fortelle oss om bevisstheten?
- Beskriv Lashleys eksperimenter med rotter. Hvilke konklusjoner kan man trekke fra eksperimentene hans?
- Gi en presentasjon av Church-Turing-tesen.
- Skisser noen av hovedtrekkene i problematikken rundt "Mind-Body"-dikotomien.
- Gi en presentasjon av ideene som ligger til grunn for den såkalte strong symbol system hypothesis (SSSH, også kjent som physical symbol system hypothesis).
- Det synes å være store forskjeller mellom hvordan hukommelsen virker i den menneskelige hjerne i motsetning til dagens datamaskiner. Presenter noen av de viktigste forskjellene.
- Diskuter forholdet mellom determinisme og forutsigbarhet. Er de to nødvendigvis sammenfallende?
- Hva mener vi med prinsippet om multiple realizability og hvorfor er det viktig for AI som prosjekt?
- Gi en presentasjon av grunnideene innen ulike typer fysikalisme (physicalism).
- Gi en presentasjon av grunnideene innen ulike typer dualisme.
- Gjør kort rede for hva feltet artificial life dreier seg om.
- Gi en presentasjon av en av visjonærene innen AI, slik som Marvin Minsky, Ray Kurzweil, eller noen andre.
- Skisser hovedpoengene i Hubert Dreyfus sin kritikk av AI.
- Diskuter argumeter for og i mot libertarianistisk frihet (i metafysisk, ikke politisk, forstand) (eng.: "libertarianism").
- Hva ligger i begrepet (teknologisk) singularitet?
- Hva er en perceptron? Ta med litt om historikk, virkemåte, begrensninger, osv.
- Diskuter hvordan kunnskapsproblemet gjør seg gjeldende ved maskinoversettelse.
- Presenter hovedbestandelene av et kunstig nevralt nettverk. Hvordan kan det trenes?
- Skisser hovedtrekkene i noen ulike metoder for å entydiggjøre betydningen til ord (word sense disambiguation).
- Innenfor ML (maskinlæring) finner vi grovt sett to ulike typer tilnærminger til kategorisering; klyngeanalyse (clustering) og klassifikasjon. Hva er de viktigste forskjellene?
- Gi eksempler på problemer der statistiske metoder innen AI (f.eks innen datalingvistikk) kan være mer effektive enn tradisjonelle symbolske / regel-baserte metoder.
- Skisser ulemper og fordeler med statistiske tilnærminger på den siden og symbolske / regelbaserte tilnærminger på den andre.
Husk at dere står fritt til å velge tematikk selv, forslagene over er først og fremst ment som inspirasjon!