KJM 5900 Oppgave 5 - N?ytronaktivering av s?lv

G? tilbake til: KJM 5900 oppgaver

Innhold:
N?r en partikkel (proton, n?ytron, α-partikkel, osv.) treffer en kjerne, kan partikkelen st?te elastisk mot kjernen, slik at kjernen er uforandret etterp?, eller den kan fanges inn, slik at vi f?r dannet en ny kjerne. Hva som skjer avhenger blant annet av partikkelens energi og type, og hvilken nuklide som treffes. Dersom vi f?r dannet en ny kjerne, vil denne praktisk talt alltid v?re i en eksitert tilstand. Kjernen kan da deeksitere ved γ-utsendelse, partikkelutsendelse eller begge deler.

N?ytronkilden

I dette fors?ket skal vi benytte oss av en n?ytronkilde. De best?r av berylliummetall p? pulverform blandet med en 450 GBq (12 Ci) 238Pu kilde, som er en alfa-emitter. alfa-partiklene treffer berylliumkjernene og vi f?r kjernereaksjonen:



Kilden sender ut 3×107 n?ytroner per sekund. Vi ?nsker som regel ? vite hvor mange n?ytroner som treffer targetet v?rt, dette angir vi i antall n?ytroner som sendes ut per flate- og tidsenhet. Vi snakker gjerne om en gitt n?ytronfluks. N?ytronene som blir frigitt, har en middelenergi p? 4-5 MeV og kalles hurtige n?ytroner.


Termalisering av n?ytroner

N?ytronene med en middelenergi p? ca. 0,025 eV har en bevegelseshastighet tilsvarende molekylene i en gass ved 25°C. Slike n?ytroner kalles termiske n?ytroner. N?ytroner med s? lav energi, har stor sannsynlighet for ? bli fanget inn av de fleste atomkjerner. Derfor ?nsker vi ? termalisere n?ytronene fra n?ytronkilden.


Siden n?ytroner ikke har elektrisk ladning, taper de heller ikke energi ved ionisasjon. De kan imidlertid st?te mot kjerner og dermed tape kinetisk energi. Fra st?tkinetikk kan det vises at mest energi blir overf?rt n?r to legemer med samme masse st?ter sammen. Materialer med h?yt hydrogeninnhold, som vann og parafin, er derfor gode moderatorer for n?ytroner.


P? grunn av st?tene, vil termiske n?ytroner bevege seg i alle retninger. Vi kan derfor betrakte dem som en gass som fyller moderatoren, men som har avtagende tetthet med ?kende avstand fra n?ytronkilden.


N?ytronaktivering


Plasseres et grunnstoff med en isotop M i en fluks av termiske n?ytroner, vil n?ytronene ofte for?rsake kjernereaksjoner av typen:

Vi f?r dannet en isotop av grunnstoffet med ett massetall st?rre enn den opprinnelige. Siden n?ytrontallet endres, kan den dannede isotopen v?re radioaktiv.


Kjernereaksjonen:

formel a

skrives normalt komprimert som:

formel b

n st?r for et n?ytron og den greske bokstaven gamma st?r for et gammakvant.




Dannelseshastigheten (F) er et produkt av n?ytronfluksen (Φ), antallet kjerner av det aktuelle slaget som utsettes for denne fluksen (NT, hvor T st?r for Target) og nuklidens reaksjonstverrsnitt (σ) for den bestemte kjernereaksjonen. Reaksjonstverrsnittet er et m?l for reaksjonssannsynligheten, og er avhengig av kjernens indre oppbygning. Vi f?r dermed:

formel 1 (1)

= antallet kjerner omvandlet pr. tidsenhet

= antallet kjernereaksjoner pr. tidsenhet


Dersom nukliden som dannes er radioaktiv og desintegrerer med desintegrasjonskonstant lamda, vil f?lgende differensiallikning gjelde:

formel 2 (2)

Dette er et uttrykk for forandringen i antall nuklider av A1M som en til en hver tid har. L?sningen av (2) gir:

formel 3 (3)

Der N0 er antallet av den aktuelle nukliden ved bestr?lingstidens slutt.


Siden aktiviteten A = lamda x N s? kan vi skrive

formel 4 (4)

Siden den dannede nukliden er radioaktiv vil antall dannede nuklider etter bestr?lingstidens slutt avta. Etter en tid t vil desintegrasjonshastigheten derfor v?re gitt ved:

formel 5

(Legg merke til bruken av t i denne sammenhengen: t st?r for tiden etter bestr?lingstidens slutt, gresk tau betegner bestr?lingstiden, mens en stor T som indeks betyr target.)


Av (2) ser vi at for T >> T1/2, er den maksimalt oppn?elige desintegrasjonshastigheten D = σΦNT. Denne tilstanden kalles metning. Metningen beregnet som funksjon av bestr?lingstiden gir f?lgende resultat:

Bestr?lingstid

Metning

0,01T1/2

0,7%

0,1T1/2

7%

0,5T1/2

29%

1,0T1/2

50%

2,0T1/2

75%

3,0T1/2

87,5%

10,0T1/2

99,9%


Vanligvis brukes f?lgende m?leenheter:



S?lvisotoper


Dere skal bestr?le en s?lvplate i forskjellige tider. Desintegrasjonskurvene for de aktiverte s?lvplatene skal s? bestemmes (p? samme m?te som for 234mPa i laboppgave C).


Ved ? analysere desintegrasjonskurvene skal tellehastighetene ved bestr?lingstidens slutt bestemmes og inngroingskurven tegnes opp.


Grunnstoffet s?lv best?r av to isotoper: 107Ag (51,83%) og 109Ag (48,17%). N?r naturlig s?lv bestr?les med termiske n?ytroner, er f?lgende kjernereaksjoner mulige:

s?lvisotoper

-------------------
Last updated by Jon Petter Omtvedt at 19. February 2003