Her kommer en rask gjennomgang av den elektroniske kursevalueringen vi hadde i oktober. Vi fikk inn 124 svar. Dette er ganske n?yaktig en tredel av det antallet som var oppe til underveiseksamen, s? svarprosenten er atskillig lavere enn vi ?nsket oss. Svarene tyder p? at "aktive studenter" (dvs. de som deltar mye i undervisningen) er overepresentert i utvalget (kanskje ikke s? overraskende!).
I presentasjonen nedenfor g?r jeg f?rst gjennom "tallsvarene", og samler opp "kommentarstoffet" til slutt. Jeg vet ikke hvor interessante tallsvarene er for dere som tar kurset, men de gir dere i hvert fall en mulighet til ? sammenligne dere med resten av kullet!
Noen generelle tall
Bakgrunn: 85% av dem som svarte hadde 3 ?r med matematikk fra videreg?ende skole (3MX,3MZ eller tilsvarende), 94% hadde minst to ?r. De aller fleste hadde tatt et matematikkurs nylig: 44% for mindre enn ett ?r siden og 76% for 2 ?r eller mindre siden. 9% hadde tatt et tilsvarende kurs tidligere.
Deltagelse p? forelesninger: 82% hadde v?rt til stede p? minst 75% av forelesningene, 90% hadde v?rt til stede p? minst halvparten. Tallet er sv?rt h?yt i forhold til hvor mange som faktisk g?r p? forelesningene, og dette er en av de sterkeste indikasjonene p? at "aktive" studenter er overrepresentert i unders?kelsen. Det er de "programl?se" studentene som g?r minst p? forelesninger. Programstudentene g?r stort sett p? det som er av forelesninger med et lite unntak for ElDat.
Deltagelse p? gruppene: 52 % har v?rt til stede p? over 75% av gruppetimene mens 69% har v?rt til stede p? mer enn halvparten. Ogs? disse tallene tyder p? at "aktive" studenter er overrepresentert i unders?kelsen, men de underbygger likevel oppfatningen av at gruppeundervisningen har f?tt et skikkelig oppsving i h?st etter mange ?r med d?rlig fremm?te.
Arbeidsinnsats: P? sp?rsm?l om hvor mange timer i uken de bruker p? kurset, svarer 16% at de bruker 0 til 7 timer, 56% at de bruker 7 til 12 timer, 23% at de bruker 12 til 17 timer og 5% at de bruker mer enn 17 timer. Personlig synes jeg disse tallene er litt i underkant - kurset skal oppta en tredels arbeidsinnsatsen, og da burde uketallet overstige 12 (spesielt i betraktning av at fjor?rets studenter mente at dette var det mest arbeidskrevende av de tre "typiske" begynnerkursene MAT 1100, MAT-INF 1100 og INF 1000). Men arbeidsinnsats er vanskelig ? ansl?, og enkelte vil nok ta igjen noen timer frem mot eksamen...
Forberedelse til forelesninger: 13% forbereder seg alltid ved ? lese gjennom stoffet p? forh?nd, 38% gj?r det av og til, 11% repeterer (noen ganger) stoff fra tidligere forelesninger, mens 38% ikke forbereder seg. Her tror jeg mange kan tjene p? litt ekstra innsats — forelesninger blir enklere ? begripe hvis man har sett gjennom stoffet p? forh?nd!
Forberedelser til grupper: 27% pr?ver ? l?se alle oppgavene f?r gruppen, 43% pr?ver ? l?se noe selv, 15% satser p? ? l?se alt p? gruppen, mens 2% ikke l?ser oppgaver selv, men bare ser p? (det er noen prosent igjen — de f?lger ikke gruppeundervisningen). Dette kunne sikkert ha v?rt bedre, men det er slett ikke s? helt galt heller...
Vanskelighetsgraden til de ulike kapitlene: Tallene her bekreftet i stor grad v?r forestilling om hva som er lett og hva som er vanskelig. Kapittel 3 (komplekse tall) er det letteste s? langt. Her var det 77% som syntes de forstod "alt" eller "det meste" etter forelesningene. Kapittel 5 (kontinuerlige funksjoner) er det vanskeligste s? langt, her var det 43% som forstod "alt" eller "det meste" etter forelesningene. Ellers var tallene for dem som forstod "alt" eller "det meste" fordelt slik: Kapittel 6 (deriverbare funksjoner) 73%, kapittel 7 (anvendelser og utvidelser) 52%, kapittel 8 (integrasjon) 62%. Kapittel 7 skilte seg ut som det kapittelet der f?rrest hadde g?tt p? forelesninger; 11% hadde her krysset av p? "deltok ikke".
Tilfredshet med tilbudene
Sp?rsm?lene om "tilfredshet" hadde f?tt formen "I hvor grad vil du si at forelesningene/gruppeundervisningen/l?reboken tilfredsstiller dine behov?" Det viser seg at svarene p? disse sp?rsm?lene ikke er s? lette ? tolke siden vi ikke vet hvilke "behov" svarerne tenker p?. Her er et eksempel: P? en av de gruppene der gruppel?reren f?r mest skryt i kommentarene, er scoren p? sp?rsm?let "i hvor stor grad vil du si at gruppeundervisningen tilfredsstiller dine behov" blant de laveste. Sannsynligvis skyldes den lave scoren ting som ligger utenfor gruppel?rerens ansvarsomr?de, men hva er det kan v?re, er ikke s? lett ? si (mer gruppetid, mer orakler, andre undervisningstilbud,...?). Kanskje kan man si mer om dette utifra r?materialet til unders?kelsen (jeg har bare en redigert versjon der det er umulig ? koble det personer svarte p? disse sp?rsm?lene med det de skrev i sine kommentarer).
Forelesninger: P? sp?rsm?l om "i hvor stor grad forelesningene tilfredsstiller dine behov", fordeler svarene seg slik: I s?rs liten grad 5%, i noen grad 5%, i middels grad 35%, i stor grad 41%, i s?rs stor grad 15%. Etter min mening er ikke dette spesielt godt, men det er vanskelig fra svarene ? se hva som kunne v?rt endret. N? er det heller ikke meningen at forelesningene alene skal dekke alle behov - det er den totale pakken av forelesninger, grupper, plenumsregning, l?reb?ker, nettsider osv. som til sammen skal dekke det meste.
Grupper: P? sp?rsm?l om "i hvor stor grad gruppeundervisningen tilfredsstiller dine behov", fordeler svarene seg slik: I s?rs liten grad 10%, i noen grad 14%, i middels grad 44%, i stor grad 41%, i s?rs stor grad 2%. Heller ikke her er det s? lett ? tolke svarene. Gruppeundervisningen er mer individuelt rettet enn forelesningene, s? slik sett burde kanskje scoren v?rt bedre. P? den annen side medf?rer gruppeundervisning en del venting siden det er mange studenter per l?rer, s? det er heller ikke rart om mange f?ler at tiden ikke blir fullt utnyttet.
L?rebok: P? sp?rsm?l om "i hvor stor grad vil du si at l?reverket hjelper deg", fordeler svarene seg slik: I s?rs liten grad 3%, i noen grad 13%, i middels grad 27%, i stor grad 39%, i s?rs stor grad 18%. Fordelingen er ganske lik den for forelesningene, og er igjen ikke s? lett ? tolke.
Ukeoppgaver: P? sp?rsm?l om "hvor vanskelige vil du si at oppgavene er i forhold til det du har l?rt p? det tidspunktet oppgavene ble gitt", fordeler svarene seg slik: sv?rt enkle 1%, enkle 3%, middels 67%, vanskelige 26%, sv?rt vanskelige 3%. Noe spredning m? vi regne med p? dette sp?rsm?let siden folk har forskjellige forutsetninger. Kanskje tyder svarene p? at vi b?r gi litt flere enkle oppgaver neste ?r?! Ut i fra svarene p? andre sp?rsm?l hadde det nok ogs? hjulpet om boken/forelesningene hadde inneholdt litt flere eksempler.
Underveiseksamen
Vanskelighetsgrad: P? sp?rsm?l om vanskelighetsgraden p? underveiseksamen fordelte svarene seg slik: altfor mange vanskelige oppgaver 2%, litt for mange vanskelige oppgaver 12%, passe fordeling av vanskelighetsgraden 74%. litt for mange lette oppgaver 9%, altfor mange lette oppgaver 3%. Dette er ikke s? gal fordeling! Ut i fra resultatene fra underveiseksamen (mange gode resultater, men stor spredning) kunne man v?re fristet til ? si at "riktig svar" er b?de "for f? lette oppgaver" og "for f? vanskelige oppgaver", dvs. at settet b?de kunne ha inneholdt litt flere oppgaver som bare testet basiskunnskaper og litt flere vanskelige oppgaver som skilte p? toppen av skalaen.
Arbeidsmengde: P? sp?rsm?l om arbeidsmengden p? underveiseksamen fordelte svarene seg slik: altfor mye ? gj?re 2%, litt for mye ? gj?r 11%, greit 69%, kunne godt ha f?tt noen oppgaver til 19%. Dette synes jeg er en grei fordeling. Folk arbeider s? forskjellig at det neppe er mulig ? lage en eksamen der alle synes de har godt med tid. Ikke overraskende er det de som synes oppgavene er vanskelige, som ogs? synes det er mye ? gj?re.
Obligatorisk oppgave
Tidsbruk: P? sp?rsm?l om hvor lang tid man brukte p? obligen fordelte svarene seg slik: 0-7 timer 35%, 7-12 timer 42%, 12-17 timer 20%, mer enn 17 timer 2%. Jeg er litt usikker p? hvordan dette skal tolkes. Oppgaven var noe mindre enn en gammeldags 6 timers eksamen og burde v?re gj?rbar p? 4 til 5 timer. P? den andre side var det noen punkter ? gruble over (spesielt i oppgave 5), og begynner man f?rst ? grave seg ned her, g?r tiden fort (men det kan v?re vel anvendte timer!).
Vanskelighetsgrad: P? sp?rsm?l om vanskelighetsgraden til oppgavene i forhold til hva man hadde l?rt, fordelte svarene seg slik: sv?rt enkle 2%, enkle 9%, middels 69%, vanskelige 17%, sv?rt vanskelige 2%. Jeg synes dette er en grei fordeling. Oppgavene gikk fra rene rutineoppgaver til en utfordrende sisteoppgave, og det er litt vanskelig ? vite hva folk legger mest vekt p? n?r de svarer. Igjen er det en klar sammenheng mellom tidsbruk og vanskelighetssgrad — de som synes settet er vanskelig, bruker stort sett mer tid.
Kommentarstoff
Noe av det mest verdifulle for oss som underviser er de "frie kommentarene" som folk kommer med. Disse er ikke s? lette ? oppsummere, men jeg skal gj?re et fors?k:
Forelesningene: Tilbakemeldingene p? forelesningene er gjennomg?ende meget positive (om jeg skal si det selv!). Noen synes det g?r i forteste laget, mens andre synes vi dveler for mye ved element?rt stoff, og kunne ?nske at mer av tiden ble brukt til vanskeligere eksempler. Dette er et evig dilemma — folk er forskjellige, og det er umulig ? finne et opplegg som passer hundre prosent til alle. Mitt r?d til dem som synes det g?r for fort, er ? lese gjennom stoffet p? forh?nd. Det er ikke sikkert man skj?nner s? mye, men det er enklere ? holde tritt med foreleser n?r man allerede har kikket p? tingene. Vanskelighetsgraden p? eksemplene er et tema jeg stadig diskuterer med meg selv. Jeg er klar over at de fleste eksemplene p? forelesningene ikke er p? "eksamensoppgaveniv?", men jeg er litt skeptisk til ? gjennomg? altfor avanserte eksempler n?r stoffet er helt ferskt. Forelesningene er bare en del av undervisningsopplegget, og jeg tr?ster meg med at avanserte eksempler ser dere etter hvert p? grupper og plenumsregninger. Av og til er eksempelmaterialet p? forelesninger og i l?reboken s? pass tynt at det er vanskelig ? komme i gang med ukeoppgavene. Dette er ikke bra, men kan innimellom skje med mindre sentralt stoff n?r vi har d?rlig tid. Et generelt r?d til dem som ?nsker flere eksempler, er ? kikke p? l?sningsforslagene til oppgaver i "Kalkulus" (de ligger her ).
Gruppeundervisning: Bra tilbakemeldinger ogs? her. Litt sprikende ?nsker n?r det gjelder hvor mye tid som skal brukes p? gjennomgang og hvor mye som skal brukes til egen regning (her det sikkert litt ulik praksis hos gruppel?rerne ogs?). Noen etterlyser en ettermiddagsgruppe (etter 16). Slike grupper hadde vi f?r, men vi la dem ned pga. sv?rt d?rlig oppm?te.
Snuble- og grublegrupper: 6% av dem som har svart, g?r p? snublegruppen og 12% p? grublegruppen. Gruppene f?r entusiastisk omtale av deltagerne, men de som ikke har f?tt plass, kunne ha tenkt seg et utvidet tilbud. Kommentarene til dette m? f?rst og fremst v?re at det er hyggelig ? se at disse gruppene fungerer s? godt. Vi kj?rer dem som et eksperiment for f?rste gang i ?r, og vi vil gjerne evaluere fors?ket f?r vi utvider det (vi har ogs? begrenset med ressurser og kan ikke utvide tilbudene uhemmet midt i semesteret). Vi er ogs? litt usikre p? hvordan vi skal tilpasse snuble- og grublegruppene til det ordin?re gruppetilbudet; vi har ikke kapasitet til ? kj?re dobbel dekning for alle studenter og er litt usikre p? om det virkelig er lurt ? bygge ned det "klassevise" gruppeopplegget. Vi skal vel ogs? innr?mme at vi "toppet laget" n?r vi valgte l?rere til disse gruppene, og at det ikke er sikkert vi kan opprettholde niv?et n?r tilbudet utvides. Men vi tenker p? saken....
Plenumsregninger. Dessverre glemte jeg ? putte inn egne sp?rsm?l om plenumsregningen, men de tilbakemeldingene vi har f?tt gjennom kommentarene er positive. Noen ?nsker at det skal v?re klart p? forh?nd hvilke oppgaver som skal gjennomg?s. Dette har vi diskutert (og vil sikkert diskutere det igjen) - det er en liten avveining mellom forutsigbarhet og det ? dekke behov som plutselig viser seg.
L?rebok: Her varierer tilbakemeldingene en del. ?n mener at det b?r deles ut en nobelpris til den som greier ? skrive en d?rligere matematikkbok (dette synes jeg er litt defensivt - hva med en nobelpris til den som har den d?rligste s? langt?), mens andre ser ut til ? like den godt. Mer konkrete innspill g?r p? at det kunne ha v?rt flere eksempler (og kanskje f?rre bevis?!) og at det burde ha v?rt fasit til alle oppgavene. Jeg skal ikke si for mye om dette, men noen kommentarer m? vel v?re lov. Den f?rste er at sammenlignet med en del andre b?ker p? dette niv?et, er Kalkulus ganske teoretisk anlagt (med vilje!), og det gj?r den nok litt tung ? lese for mange. Jeg synes ogs? selv at det er litt f? eksempler noen steder (f.eks. i forbindelse med kontinuitet), men jeg har heller ikke lyst til ? ha altfor mange eksempler. I noen l?reb?ker i videreg?ende skole er hver eneste oppgave en kloning av et eksempel i boken, og dette mener jeg er en systematisk oppl?ring i gale arbeidsvaner — ? l?se matematikkoppgaver best?r ikke i ? kopiere eksempler, men i ? bruke sin teoriforst?else til ? se nye sammenhenger (men noen eksempler m? man selvf?lgelig ha for ? komme i gang)! Et generelt tips for dem som ?nsker flere eksempler, er ? se p? l?sningsforslagene som ligger her . ?nske om fasitsvar p? alle oppgaver er en gjenganger. Argumentet for ikke ? ha det (og det er faktisk vanlig i b?ker p? dette niv?et bare ? ha fasit p? halvparten av oppgavene!) er at man har godt av ? l?re seg ? sjekke om svaret er riktig uten ? ha tilgang til fasit (mange ser faktisk ikke ut til vite at det er mange m?ter ? sjekke et svar p?!). Jeg skal imidlertid v?re enig i at "nummereringskriteriet" (fasit p? odde men ikke like oppgaver) ikke fungerer like godt overalt.
Takk for n? og velkommen tilbake!
Fagutvalget regner med ? gjennomf?re en evaluering til mot slutten av semesteret. Jeg takker for innsatsen p? den f?rste evalueringen, og h?per p? enda bedre opppslutning p? den neste!
Tom Lindstr?m