Gastrokirurgi
Brokk er et vanlig helseproblem. Brokk kan klassifiseres og inndeles p? mange m?ter, og det er vanlig ? skille mellom ventralbrokk og lyskebrokk. Ventralbrokk deles oftest inn i prim?re og sekund?re. Flere sykehus har etablerte lyskebrokkregistre, deriblant OUS-Ullev?l, men tilsvarende for ventralbrokk finnes ikke per i dag. Operasjoner for ventralbrokk er sv?rt vanlige. Mellom 10 og 20% av pasienter som har blitt laparotomerte f?r brokk som komplikasjon. I tillegg er det mange som har prim?re brokk, som navlebrokk og epigastriebrokk. Operasjonene for disse brokkene varierer mellom enkle lukninger av sm? brokk?pninger til store inngrep med separasjon av muskellag i bukveggen, rekonstruksjon av bukveggen og implantasjon av nettproteser. I l?pet av de siste 20 ?rene er mange av disse inngrepene utf?rt med laparoskopisk teknikk, men grenseoppgangen mellom de ulike teknikkene er beskrevet i beskjeden grad. Det er gjort mange studier p? dette omr?det, et enkelt litteraturs?k p? ?ventral hernia? gir nesten 10.000 resultater(1-8). Det foreligger ogs? flere internasjonale retningslinjer og metaanalyser p? behandlingen av ventralbrokk (6, 9-13). Ved OUS-Ullev?l tilbys operasjon for alle typer ventralbrokk, b?de store og sm?. B?de for ? kvalitetssikre ventralbrokk-behandlingen p? OUS-Ullev?l, og for ? ha som grunnlag for innf?ring av nye metoder i fremtiden, planlegger vi n? ? gjennomf?re en retrospektiv gjennomgang av v?re pasienter operert for ventralbrokk de siste 10-15 ?rene. I tillegg ?nsker vi ? studere faktorer, b?de ved pasientene og ved selve behandlingen som kan p?virke behandlingsresultatet.
I dette prosjektet har vi flere delprosjekter som kan egne seg for studentoppgaver – og som kan tenkes publisert i et vitenskapelig tidsskrift:
- Resultater av rafi/mayoplastikk for navlebrokk. Hvordan er resultatene p? lang sikt for enkel lukning av navlebrokk uten bruk av nett. Hypotese: Det er stor residivfrekvens, og man b?r i st?rre grad enn tidligere legge nett selv ved de minste brokkene.
- Hvilke faktorer predikerer residiv etter enkel lukning av navlebrokk? Hypotese: Blant annet overvekt og stor brokkport predikerer ?kt sjanse for residiv.
- Er det noen forskjell p? resultatene av rafi eller mayoplastikk p? enkel suturlukning av navlebrokk? Hypotese: Det er ingen forskjell p? enkel lukking og mayoplastikk av enkle navlebrokk.
- Hvordan er resultatene p? lang sikt for bruk av syntetisk patch for reparasjon av litt st?rre navlebrokk. Hypotese: Det er lav forekomst av residiv, men noen av pasientene f?r kroniske smerter eller kjenner nettet ved aktivitet.
Kontaktperson: Magnus Fasting, tlf: 97531815
Onkologi/gastroenterologi
Medisinsk biokjemi
Hvilken informasjon om aldring og sykdom finnes i mitokondrielt DNA
Mitokondrier kalles ofte cellens kraftverk, og er mest kjent for produksjon av ATP, dvs oksidativ fosforylering. De har sitt eget, sirkul?rt DNA; mitokondrielt DNA (mtDNA), som gjerne finnes i tusentalls kopier og som har sin egen genetiske kode. Et mtDNA koder for 13 essensielle proteiner, i tillegg til to ribosomale RNA og 22 transfer-RNA som trengs for mitokondriell proteinproduksjon. Fordi mtDNA er fattige 16.6 kbp langt, er det tettpakket med gener.
Brukbarheten av mtDNA avhenger av hvor mange DNA skader og mutasjoner som er akkumulert, og indirekte mitokondrienes evne til ? produsere ATP. Redusert mitokondriell dysfunksjon assosieres til mange aldringsrelaterte sykdommer og aldring generelt.
Multikopi-naturen til mtDNA gj?r det er utfordrende ? estimere hva som blir netto effekt av mutasjon og skader, til forskjell fra kjerne-DNA. I prosjektet som oppgaven er en del av, skal vi sammenligne teoretisk beregnede verdier fra mtDNA sekvenser med biokjemiske mitokondrieaktivitetsdata.
M?l med prosjektoppgaven
Estimere mitokondriell funksjon ut fra gitt sammensetning av mutasjoner og skader i en mtDNA populasjon fra en vevspr?ve.
Metode
MtDNA sekvenser fra helgenomsekvensering (sekvenseringsplattform fra Oslo Universitetssykehus), fra enkeltmolekylsekvenseringer (nanopore sekvensering), og fra for eksempel Illuminasekvensering vil brukes til ? finne varianter og beregne patogen effekt. Sekvensering kan inng? som en praktisk del i prosjektoppgaven. 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 materiale er samlet i godkjente forskningsbiobanker og vil s?kes om bruk i relevant forskningsprosjekt.
Oppgaven vil gi en god forst?else av hvordan sekvensdata kan brukes sammen med biokjemiske data for ? bestemme en diagnose for mitokondriell funksjon.
Arbeidssted: Avdeling for medisinsk biokjemi, Rikshospitalet, Universitetet i Oslo og Oslo Universitetssykehus
Kontaktperson: Lars Eide, Professor, epost: lars.eide@medisin.uio.no;
https://www.ous-research.no/larseide/
Kirurgi/urologi
Retrospektiv registreringsstudie av nyrekirurgi ved Vestre Viken
Urologisk avdeling i Vestre Viken HF, ved Drammen Sykehus er i gang med gjennomgang av v?re nyreoperasjoner i en retrospektiv registreringsstudie der vi skal se p? ischemitid opp mot nyrefunksjon, samt komplikasjonsregistrering ved samtlig nyreinngrepp (nyrereseksjon og nefrektomi) for perioden 2014 - 2019. Det er ?rlig mellom 60 ? 70 nyreinngrep.
Det vil ble jobbet med kryssliste mot pasientidentifikasjonsnummer, arbeidet vil foreg? med i dataprogrammene DIPS for journals?k, og Epidata/Excel hovedsakelig. Grundig oppl?ring og oppf?lging vil bli gitt gjennom oppgaveperioden. Oppgaven vil passe for 2 studenter som er interessert i kirurgi faget og robotkirurgi. Det vil bli muligheter for ? v?re med p? operasjonsstuen for ? v?re med p? selve inngrepene. Vi ser for oss at det vil v?re mulig ? legge frem resultatet b?de internt ved sykehuset p? urologisk internundervisning og for hele kirurgisk avdeling, samt for kirurgisk h?stm?te.
Om det skulle v?re interesse: ta gjerne kontakt med Khiem N-Dinh, overlege ved urologisk avdeling Drammen Sykehus (khnguy@vestreviken.no)
Samfunnsmedisin
En samlet oversikt for prosjekter innen samfunnsmedisin finner du her.