Form?let med denne ?velsen er ? bli kjent med bikarbonatsystemet med saliva (spytt) som utgangspunkt, med deler av den refleksbuen som styrer salivasekresjonen og noen av de sansene som er knyttet til denne og med de viktigste funksjonene til saliva. I kurset vil man anvende kunnskaper fra kjemien (3KJ) for ? beregne bufferkapasiteten i saliva ved hvile og stimulert saliva. Syre-base regulering i saliva vil bli diskutert i forhold til lignende syre-base regulering andre steder i ford?yelseskanalen og i andre organer, som blir ber?rt i dette og senere semestre.
Salivasekresjonen
Sekresjonen er regulert av en refleksbue. Refleksbuen best?r av en afferent del som g?r fra reseptorer (f.eks. smaks- og lukteorganer og fra mekaniske reseptorer rundt tannr?ttene) til sentralnervesystemet. Stimulering av reseptorene vil kunne ?ke spyttsekresjonen. Fra sentralnervesystemet til spyttkjertlene g?r den efferente delen av refleksbuen som stimulerer kjertelcellene til sekresjon. Hvilesekresjonen er den sekresjon som finner sted uten p?viselig ytre stimulering, mens stimulert sekresjon hovedsakelig oppn?s ved smaksstimulering eller tygging eller ved kombinasjon av disse.
Salivas funksjoner
Saliva har ved sin v?skemengde en rensende evne. Den renser munnhulen for s? vel matrester som giftige stoffer, deriblant tungmetaller og syre. Saliva har ved sin v?ske og muk?se konsistens en fuktende virkning p? slimhinnene. Slimhinnene beskyttes ogs? ved at saliva bl?tgj?r maten og sm?rer den med muciner f?r nedsvelging. Den sm?rende virkningen er viktig for all bevegelse som skal skje i munnhulen, b?de tale, tygging, suging, diing og svelging. Bl?tgj?ring og oppl?sning av f?den er viktig for ford?yelsen. Ved enzymer (amylase, lipase) i saliva kan ford?yelsen av karbohydrater og fett p?begynnes i munnhulen. Saliva l?ser opp smaksstoffene slik at disse kan oppfattes av smaksl?kene. I tillegg beskytter saliva og komponenter i saliva slimhinnene og tennene mot bakterieangrep. Nedsatt salivasjon gir munnt?rrhet (eg. bivirkning ved bruk av flere medikamenter), og man kan f? infeksjoner i slimhinne og utvikling av det vi kaller ?galopperende karies?. Salivas bufferkapasitet har ogs? en viss betydning for kariesutviklingen.
pH-regulering
Organismen har behov for syre-base regulering i mange sammenhenger. Respirasjon- og nyrefunksjonen er viktig for regulering av syre-base i kroppens indre milj?. Teknisk sett er ford?yelsestraktus et langt r?r utenfor kroppen men med transport til og fra kroppens indre milj?. I flere deler av dette r?rsystemet er det sekresjon av syre eller base og behov for regulering av pH. I magesekken kan konsentrasjonen av H+ioner bli 150 mM (pH 3.8). Dette overskuddet av H+ioner n?ytraliseres, n?r mageinnholdet kommer over i tolvfingertarmen, av base i sekret fra bukspyttkjertelen og lever.
Saliva har normalt en svak sur pH (6.7) n?r den utskilles ved hvile. Det er flere mekanismer som bidrar til ? holde pH i saliva konstant:
- Bikarbonatsystemet
- Fosfatbuffersystemet
- Proteiner
- V?skemengden i saliva
- Produksjon av base i plakk
- Sialin
Ved stimulering av salivasekresjonen ?ker pH og kan n? pH 7.8 ved h?ye sekresjonshastigheter. Bikarbonatsystemet er det viktigste buffersystemet for kroppens syre-base regulering ved respirasjon, nyrefunksjon, i saliva, ved syresekresjonen i magen og basesekresjonen fra lever og bukspyttkjertel (pankreas). Fosfatbuffersystemet er viktig for demineralisering- og remineraliseringsprosessen i tennene.
?velsen best?r i ?:
- m?le sekresjonshastigheten for helsaliva ved hvile og ved stimulering. Dette er tester som brukes i klinikken som et objektivt m?l f.eks. hos pasienter som klager over munnt?rrhet.
- M?le bufferkapasiteten i helsaliva ved hvile og stimuleirng.