MEDSEM3A - H?st 2006

L?ringsm?l for de enkelte blokker

SIGNALVEIER: NEVRO-ENDOKRINOLOGI (E)

Overordnet m?l:

Studentene skal:

f? innsikt i de systemer i kroppen, s?rlig det autonome nervesystem og endokrine kjertler, som har til hovedoppgave ? regulere og samordne de ulike organenes funksjoner.
tilegne seg en generell oversikt over nervesystemets og de endokrine organers makro- og mikroskopiske struktur og funksjon.
skal kjenne noen f? utvalgte sykdomstilstander og behandlingsprinsipper som har relasjon til disse signalveiene. For f?lgende delomr?der skal kunnskapene v?re grundige og omfattende: hypothalamus, hypofyse, forlengede marg, sympatiske og parasympatiske nervesystem, hjerte/karsystemets afferente nervebaner, gl. thyreoidea, parathyreoidea og binyrer.
forst? hovedtrekk i farmakologisk inngripen i hormoners og det autonome nervesystems signalisering.
kunne de viktigste prinsippene for endokrinologisk diagnostikk.

Det forutsettes at intracellul?re signalsystemer og hovedklasser av cellul?re reseptorer er kjent fra cellebiologien (2. semester), men mer utdypende kunnskaper om enkelte reseptorer og reseptorspesifikke signalmekanismer skal tilegnes i dette semesteret, spesielt de som formidler sympatisk og parasympatisk regulering. Det forutsettes videre at f?lgende emner behandles grundig senere: insulin, glukagon og mage/tarm-kanalens peptidhormoner og nerveapparat (4. og 6. semester), oxytocin, prolaktin og kj?nnshormoner (9. semester). Den aktuelle undervisning i 6. og 9. semester gjelder medisinere.

L?ringsm?l (E)

Studentene skal kunne:

Om nervesystemets oppbygning:

Det perifere nervesystem:

Hovedtrekk av det perifere nervesystems makro- og mikroskopiske anatomi
Mer detaljert om det perifere autonome nervesystems bygning (sympatiske og parasympatiske system, efferente baner, afferente baner (med viscerale reseptorer – eks. kjemo-, baro-, osmoreceptorer)
Mer detaljert om innervasjon av de strukturer (kroppsvegg, organer) som er hovedtema for 3. semester

Sentralnervesystemet:

Navn og beliggenhet av sentralnervesystemets hovedavsnitt: Ryggmarg, forlengete marg, ...., osv. (sentralnervesystemet studeres hovedsaklig i 7. semester av medisinerstudiet).
Hovedtrekk av ryggmargens bygning
Kjenne det anatomiske grunnlag for samspillet mellom hypothalamus og hypofysen

Om det autonome nervesystems funksjoner:

3. Angi (1) generelle funksjonelle trekk ved det autonome nervesystem, inkl. sammenlikning med humorale reguleringsmekanismer (reaksjonstider, mm.) og gj?re rede for (2) detaljerte trekk i det perifere autonome nervesystems anatomiske oppbygning og funksjon.
4. Gi (1) en oversikt over den autonome regulering av m?lorganer.
5. Angi (1) hovedtrekkene av den overordnete sentralnerv?se regulering av det autonome nervesystem (hypothalamus, forlengede marg, etc).
6. Gj?re rede for (2) autonome synapser/effektorforbindelser, med kjemisk transmisjon, reseptortyper, signalmekanismer og prinsippene for farmakologisk intervensjon: - pre- og postganglion?re nevroner, - transmitterfrigj?ring: kolinerge og adrenerge terminaler, - reseptortyper: muskarinerge, adrenerge (alpha1, alpha2, beta(1,2)), - agonister og antagonister, - postsynaptiske signalmekanismer
7. Forklare (2) det autonome nervesystems regulering av funksjonen til hjertet, blod?rer, luftveiene, nyrene og urinveiene (inkl. urinbl?ren).

Om endokrine funksjoner og hormonell regulering:

8. Gi (2) en oversikt over de viktigste funksjoner til noen av kroppens endokrine kjertler, med deres hormoner og m?lorganer.
9. Gj?re rede for (2) f?lgende hormoners syntese, frigj?ring (med regulering), virkningsmekanismer og oppgaver i kroppen: - adrenalin, - veksthormon (GH), - ADH, - ACTH og glukokortikoider, - TSH og thyroxin/triiodothyronin.

Om sykdommer og behandling:

10. Angi (1) hovedtrekkene i patofysiologi, kliniske symptomer, diagnostiske pr?ver og prinsippene for farmakologisk terapi ved f?lgende sykdommer: - Pheochromocytom, diabetes insipidus, Cushings syndrom, Addisons sykdom, dvergvekst, akromegali, hyperthyreose, hypothyreose.

Calcitonin, parathormon, calciferol (vit.D3) og Ca++-homeostasen gjennomg?s i 4. semester

BLOD, IMMUNOLOGI OG MIKROBIOLOGI (B)

Overordnet m?l:

Studentene skal:

Erverve seg kunnskap om hematopoiesen og reguleringen av denne. Kunne gj?re rede for blodcellenes viktigste funksjoner.
Kunne gj?re rede for immunsystemets oppbygning og grunnleggende reaksjonsm?ter. Gj?re rede for de viktigste blodtypesystemene og den praktiske betydningen av disse.
Kunne beskrive mikroorganismers oppbygning og biologi med spesiell vekt p? de faktorer som er av betydning for deres samspill med vertsorganismen inkludert deres sykdomsfremkallende evne.
Kunne gj?re rede for prinsippene for forebyggelse og behandling av infeksjonssykdommer.
Kunne gj?re rede for hyperplasier og etiologi, patogenese, morfologi og spredning av neoplasmer - ikke bare med utgangspunkt i bloddannende vev (leukemier og lymfomer), men ogs? mer generelt.
Kunne gj?re rede for akutte og kroniske betennelser - kjennetegn mikro- og makroskopisk, ?rsaker, patogenese, virkninger p? organismen
Kunne utf?re: a) blodpr?vetagning og enkle laboratorieunders?kelser, med relasjon til hematopoiese og hemostase, b) ABO-typing, Rh(D)-typing, anti-globulinreaksjoner og forlikelighetspr?ver. c) enkle unders?kelser for p?visning av mikrober i pr?vematerialer vha. mikroskopi, dyrkning og immunologiske tester, d) en vurdering av vitenskapelige data p? en kritisk m?te.

L?ringsm?l B

Studentene skal kunne:

Om blod og det blodcelledannende apparat - struktur, funksjon og sykdommer:

1. Gj?re rede for (2) dannelse, regulering, livsl?p og funksjon hos blodceller.
2.Gj?re rede for (2) hemostasen.
3. Gj?re rede for (2) det fibrinolytiske system, komplementsystemet, kallikrein-kinin-systemet og samspillet mellom disse.
4. Gj?re rede for (2) akutte og kroniske inflammasjonsreaksjoner: mikro- og makroskopiske kjennetegn, ?rsaker, patogenese, virkninger p? organismen lokalt og systemisk.
5. Beskrive (1) symptomer ved anemi og ved koagulasjonsforstyrrelser.
6. Foreta (1) et anamneseopptak av pasient med anemi og med koagulasjonsforstyrrelser.

Om immunapparatets oppbygning, funksjon og sykdommer:

7. Gj?re rede for (2) immunapparatets oppbygning og lymfocyttenes vandringsveier.
8. Gj?re rede for (2) den makro- og mikroskopiske oppbygning til de prim?re lymfoide organer (beinmarg,thymus) og de sekund?re lymfoide organer (lymfeknuter, milt, lymfoid vev i slimhinner) (2).
9. Gj?re rede for (2) utviklingen innen B- og T-cellelinjene.
10. Gj?re rede for (2) immunglobulinenes struktur og inndeling i klasser.
11. Gj?re rede for (2) antigener og antigene determinanter.
12. Gj?re rede for (2) antistoff-spesifisitet, antigen-antistoff-binding og immunglobulinklassenes ulike biologiske effektorfunksjoner.
13. Gj?re rede (2) for komplementaktivering via klassisk og alternativ vei og beskrive (2) de biologiske konsekvenser av komplementaktivering.
14. Gj?re rede for (2) det genetiske grunnlaget for antistoffmangfold.
15. Beskrive (1) allel og isotypisk eksklusjon av immunglobulingener.
16. Beskrive (2) T-cellereseptorenes struktur og det genetiske grunnlaget for deres variasjon, gj?re rede for (2) CD4+ hjelper T-lymfocytter og CD8+ cytotoksiske T-lymfocytter og deres funksjoner, inklusive ko-stimulatoriske og adhesjons-molekylers betydning for T-celleaktivering.
17. Beskrive HLA-klasse-I og HLA-klasse-II molekylers struktur, celledistribusjon og funksjon i antigenpresentasjonen, gj?re rede for (2) antigenpresenterende celler og viktige samspill mellom celler i immunsystemet (slik som T-B-lymfocyttkooperasjon og T-lymfocytt- og makrofag-kooperasjon).
18. Gj?re rede for (2) den betydning cytokiner har i kommunikasjon mellom celler i immunapparatet og i inflammasjonsreaksjoner.
19. Forklare (2) B- og T-celle-toleranse.
20. Gj?re rede for (2) det spesifikke og uspesifikke infeksjonsforsvaret.
21. Gj?re rede for (2) grunnelementene i immunpatogenesen ved infeksjoner (immunbetinget vevsskade).
22. Angi (2) prinsippene for kunstig aktiv immunisering (亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录ing).
23. Gj?re rede for (2) virkningsprinsippene for medikamenter som reduserer funksjonen av immunapparatet og av inflammatoriske prosesser.

Reviderte l?ringsm?l i mikrobiologi

Spesifikke l?ringsm?l:

Beskrive inndelingen av mikrobeverdenen og prinsippene for klassifikasjon av mikrober
Beskrive den generelle morfologien til bakterier, gj?rsopp og virus.
Beskrive generell mikrobegenetikk for bakterier og virus.
Beskrive biokjemiske prosesser som er typiske for prokaryote celler.
Gj?re rede for de viktigste interaksjoner mellom mikrobe og vert, inklusive Henle-Kochs postulater.
Kjenne hovedtrekkene i kroppens medf?dte og spesifikke infeksjonsforsvar.
Gj?re rede for mikrobers betydning for milj?et (normalflora) i og omkring mennesker.
Gj?re rede for virkem?te til de viktigste grupper av antibakterielle midler mot bakterier, (virus og sopp er utsatt til 6. semester)
Gj?re rede for de viktigste resistensmekanismer mot antimikrobielle midler.
Gj?re rede for etiologi, patogenese, behandling og profylakse til noen viktige mikrorganismer som angriper i de organer som behandles i 3. semester.
Kjenne til de viktigste prinsipper for forebyggelse av infeksjoner vha. hygieniske tiltak og 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录.
F?lgende mikroorganismer og de sykdommer de for?rsaker, vil bli brukt i undervisningen (PBL, kurs, forelesninger), for ? belyse generell mikrobiologi og infeksjonssykdommer i de organer som omhandles i 3. semester.

Bakterier: Stafylokokker

Streptokokker
Escherichia coli
Neisseria meningitidis
Corynebakterier
Clostridier
An?robe Gram negative stavbakterier
Actinomyces arter
Mycoplasma pneumoniae

Gj?rsopp:

Candida albicans

Virus:

HIV
Influensavirus
Respiratorisk syncytial-virus
Rubella virus
Herpes simplex-virus
Epstein Barr-virus

Forklare etiologi og patogenese og beskrive kliniske funn, pr?vetaking og antimikrobiell behandling ved vanlige luftveisinfeksjoner (LVI), inklusive pneumonier

Gj?re rede for de viktigste prinsipper for oppformering av mikrober in vitro, dvs. p? kunstige medier og i cellekultur.- beskrive de viktigste diagnostiske metoder for p?visning av mikrober.

Gj?re rede for prinsippene for desinfeksjon og sterilisering.

Studentene skal ha tilegnet seg f?lgende praktiske ferdigheter:

Utf?re uts?d av pr?vemateriale for dyrkning av bakterier p? kunstige medier, klone bakterier for ? oppn? renkultur og utf?re en resistensbestemmelse av bakterier.
Utf?re farging av bakterier i pr?vematerialer eller av bakterier isolertp? kunstige medier og foreta en vurdering av disse preparater ved mikroskopisk unders?kelse- gj?re rede for uts?d av pr?vemateriale p? cellekultur for dyrkning av virus.
Forklare prinsippene for immunologisk p?visning av mikroorganismer og utf?re en slik test (streptokokkantigen-p?visning i halssekret).
Forklare p?visning av antistoff og antigen ved hjelp av EIA (enzyme immuno assay).
Gj?re rede for pr?vetaking fra s?rsekret samt fra ?vre og nedre luftveier.
Utf?re forsendelse av de nevnte pr?vematerialer p? egnede transportmedier.

Om mikroorganismers egenskaper, diagnostikk, patogenese og behandling:

24. Beskrive (1) den generelle morfologien til bakterier, gj?rsopp og virus.
25. Beskrive (1) biokjemiske prosesser som er typiske for prokaryote celler.
26. Beskrive (1) generell mikrobegenetikk for bakterier og virus.
27. Beskrive (1) inndelingen av mikrobeverdenen og prinsippene for klassifikasjon av mikrober (1).
28. Gj?re rede for (2) de viktigste prinsipper for oppformering av mikrober in vitro, dvs. p? kunstige medier og i cellekultur.
29. Beskrive (1) de viktigste diagnostiske metoder for p?visning av mikrober.
30. Gj?re rede for (2) de viktigste interaksjoner mellom mikrobe og vert, inklusive Henle-Kochs postulater.
31. Gj?re rede for (1) mikrobers betydning for milj?et i og omkring mennesker.
32. Gj?re rede for (2) virkem?te til de viktigste grupper av antimikrobielle midler mot bakterier, virus og sopp.
33. Gj?re rede for (2) de viktigste resistensmekanismer mot antimikrobielle midler.
34. Gj?re rede for (2) desinfeksjon og sterilisering.
35. Gj?re rede for (2) etiologi, patogenese, behandling og profylakse til noen viktige infeksjonssykdomer som angriper de organer som behandles i 3. semester.
36. Gj?re rede for (2) blodsmitte og mulighet for ? forebygge slik smitte.

Om ferdigheter studentene skal tilegne seg: Se s. 48-51.

SIRKULASJON (S)

Overordnet l?ringsm?l:

Studentene skal:

Tilegne seg en forst?else av hjertets og blod- og lymfe?renes normale konstruksjon og funksjon, som er ? sikre blodtilf?rsel til og lymfedrenasje fra organene.
Kunne gj?re rede for hjertets pumpefunksjon, hvorledes denne er regulert fysiologisk via mekaniske, nerv?se og hormonelle mekanismer. De skal forst? prinsippene for det normale elektrokardiogram.
Forst? de fysiske prinsippene som bestemmer blodgjennomstr?mning i organene og reguleringen av denne.
Ha forst?else for mekanismene for blodtrykksregulering og for regulering av blodforsyning til organer under forskjellige fysiologiske og patologiske tilstander.
Ha forst?else for mekanismene bak opprettholdelsen av v?skebalansen over karveggen (Starlingbalansen), for lymfesystemets oppbygging og funksjon i ? drenere vevsv?ske og opprettholde v?skebalansen over karveggen.
Skj?nne sammenhengen mellom symptomer og funn ved en del vanlige hjerte/kretsl?pslidelser, inklusive infeksjoner i kretsl?pet, og de bakenforliggende forandringer av normale strukturer og funksjoner.
Skj?nne hovedprinsippene for medikamentell behandling av de vanligste forstyrrelsene i hjerte-karsystemet.
Kunne registrere sykehistorien til hjertesyke. De skal kunne foreta enkle kliniske unders?kelser av hjerte og sirkulasjonssystem og tolke vanlige funn hos pasienter med mistenkt hjertesykdom, slik det gj?res i allmennpraksis. De skal ogs? summarisk kunne angi prinsippene for diagnose og behandling av noen vanlige hjerte/karlidelser slik det gj?res i allmennpraksis.

For medisinere vil hjertets normale utvikling og misdannelser som kan oppst? under denne utviklingen, samt det meste av den kliniske kardiologien (diagnose og behandling av hjerteinfarkt, ulike arytmier, hypertensjonsbehandling, hjertesvikt, og ?vrig avansert medikamentell behandling av hjertesyke, samt behandling av akutt hjertestans) v?re temaer for 5. semester. Detaljert organ- og hals- ansikts- og ekstremitets-sirkulasjon blir behandlet under gjennomgangen av de respektive organene i senere semester. For odontologene vil sirkulasjon i det orale omr?det bli gjennomg?tt i slutten av 4. semester.

L?ringsm?l (S):

Studentene skal kunne:

Om hjertets konstruksjon og beliggenhet:

1. Gj?re rede for (2) hjertets oppbygging, makro- og mikroskopisk (inkl. aurikler, papillemuskler og chordae tendineae, hjertets ledningssystem, aorta-, pulmonal-, mitral- og tricuspidalostienes oppbygging, funksjon, og auskultasjonssteder, hjertets beliggenhet og projeksjoner, ogs? slik det foreligger p? et normalt rtg. thorax).

Om klinisk unders?kelse (gjelder ikke ern?ringsstudenter):

2. Utf?re (2) klinisk unders?kelse av hjertet hos en frisk voksen person (inklusive m?ling av puls, blodtrykk, auskultasjon av klaffene, perkusjon, palpasjon av ictus cordis) og angi (2) hvilken informasjon disse unders?kelsene gir, f.eks om klaffefeil og atrieflimmer.

Om hjertets funksjon:

3. Gj?re rede for (2) hovedprinsippene i hjertemuskulaturens kontraksjons- og elektrofysiologi, samt beskrive (2) hvordan et normalt EKG oppst?r.
4. Forklare (2) de to hjertehalvdelers egenskaper og funksjoner som mekaniske pumper (kontraktilitetsbegrepet, Starlings hjertelov m.m.).

Om hjertets blodforsyning:

5. Gj?re rede for (2) koronarkretsl?pets anatomi og dets regulering.

Om minuttvolumregulering:

6. Gj?re rede for (2) hjertets nerveforsyning (sympaticus og parasympaticus).
7. Forklare (2) regulering av hjertets funksjon via nerver og hormoner og reguleringen av hjertets minuttvolum i hvile og under fysiske anstrengelser, inklusive bestemmelse av maksimalt oksygenopptak ("kondisjonen").

Om funksjonsforstyrrelser og sykdommer i hjertet:

8. Beskrive (1) makroskopiske og mikroskopiske forandringer ved utvikling av myokardiskemi i hjertet som f?lge av forsnevring av bestemte grener av koronararteriene.
9. Beskrive (1) hovedtrekk i utvikling og forl?p og karakterisere de viktigste kjennetegn ved: a)hjertesvikt, b) kardiogent sjokk, c) hjerteinfarkt, c)atrieflimmer.

Om medikamenter som p?virker hjertet:

10. Beskrive (1) prinsippene for virkem?ten av medikamenter som virker mot myokardiskemi: a) nitrater og NO-avhengig kardilatasjon, b) beta-adrenoreseptorblokkere, c) kalsiumkanalblokkere, d) antitrombotisk og fibrinolytisk behandling.
11. Beskrive (1) hovedprinsippene for medikamentell behandling av hjertesvikt, inklusive: a) inotrope midler, som digitalis, b) diuretika, c) ACE hemmere og aldosteronantagonister.

Hjertesykdommer i allmennpraksis:

12. Beskrive (1) hvorledes man registrerer en sykehistorie (anamnese), samt symptomer og tegn hos hjertesyke
13. Angi noen (1) aktuelle laboratoriepr?ver hos hjertesyke og forklare (2) hvilken informasjon de gir.

Om blod?resystemets konstruksjon og topografi:

14. Beskrive (1) grunntrekkene i ?reveggenes oppbygging og egenskaper, samt grunntrekkene i oppbygningen av det store og lille kretsl?pet, inklusive beliggenheten til ligamentum arteriosum og de store arteriene og venene i thorax og abdomen og de topografiske relasjonene mellom hjertet, de store karene, trachea med bronkier, nerver, thymus og oesophagus.
15. Angi (1) organer med og uten blodforsyning.
16. Forklare (2) hva anastomoser og kollateraler er og hvilken funksjon de har.

Om blod?renes nerveforsyning:

17. Gj?re rede (2) for innervasjon av karene (sympaticus, parasympaticus), inkl. angivelse av (1) forl?pet av viktige nerver som forsyner sirkulasjonsorganer (X hjernenerve, sympatiske fibre fra grensestrengen langs nerver og kar), parasympatiske fibre til kj?nnsorganene.
18. Gj?re rede for struktur, beliggenhet og funksjon til baro- og volumreseptorer.

Om blodstr?m i ?rene:

19. Forklare (2) de fysiske lover som bestemmer blodstr?m i de store blod?rer i en menneskeorganisme som oppholder seg i et tyngdefelt (Bernoullis og Poisseuilles lover).

Om sykdomsprosesser i blod?rene:

20. Angi (1) hovedtrekkene i utviklingen av og f?lgene ved: a) atherosklerose, b) trombose, c) emboli, d) infarkter.

Om kretsl?psregulering:

21. Gj?re rede for (2) ulike typer reseptorer, reflekser og hormoner som deltar i kretsl?psreguleringsmekanismer (inkl. regulerng av blodvolumet), samt prinsippielle virkningssteder for medikamentell terapi
22. Utlede (2) hendelsesforl?p og reguleringsmekanismer i forbindelse med: a) fysisk aktivitet, b) blodtap, c) dehydrering, d) besvimelse.

?Om blodforsyning til ulike organer og blodets transportfunksjon:

23. Gj?re rede for (2) regulering av gjennombl?dning (hyperemi vs. iskemi); dessuten: a) ?revolum, b) gassutveksling i ulike typer vev og organer.
24. Gj?re rede for (2) de spesielle forhold som bestemmer gjennombl?dningsm?nsteret og variasjoner i dette i: a) skjelettmuskulatur, b) hjertemuskulatur, c) hud (pluss resten av kroppens temeraturreguleringsmekanismer).
25. Gj?re rede for (2) transkapill?r transport av: a) ulike typer oppl?ste stoffer og faktorer som p?virker utvekslingen, b) vann (inkl. omtale av hydrostatisk vs. proteinosmotisk trykk) og variasjoner i denne balansen - Starling-balansen) og forklare (2) ?dempatogenesen ved hjertesvikt, hypoalbuminemi og lymfe?reblokkade.

Om infeksjonsbetinget vasomotorisk kollaps:

26. Gj?re rede for (2) interaksjon mellom vert og mikrobe ved bakteriemi, sepsis og vasomotorisk kollaps ved infeksjoner, mikrobiologisk diagnostikk ved bakteriemi og sepsis og antimikrobiell behandling av sepsis.

Om lymfe?renes konstruksjon og funksjon:

27. Gj?re rede for (2) prinsippene for lymfedrenasje.
28. Beskrive (1) lymfekarenes mikroskopiske oppbygging, angi (1) beliggenheten av og drenasjeomr?det for de store lymfekar (Ductus Thoracicus, Ductus Lymphaticus Dexter) og viktige sentrale grupper av lymfeknuter: a) aksill?re, b) cervicale, c) inguinale, d) mediastinale og tracheobronchiale lymfeknuter langs aorta og arteriae iliacae; angi (1) i denne forbindelse spredningsveier for noen utvalgte infeksjoner og kreftformer, f.eks. tonsillitt, cancer mammae og cancer testis.
29. Gj?re rede for (2) lymfe?resystemets rolle og funksjoner i transport av vevsv?ske og oppl?ste stoffer og dets spesielle rolle i opprettholdelsen av v?skebalansen mellom blodbanen og vevene, ogs? gj?re rede for (2) lymfeknutenes funksjon i ? filtrere vevsv?ske.
30. Angi (1) organer uten lymfedrenasje.

For medisinerne blir f?lgende tema gjennomg?tt i 5. semester:

Arytmiers patofysiologi og virkningsprinsippene for antiarytmiske medikamenter (diverse ionekanal-blokkere samt beta-adrenoreseptorblokkere, jfr. hjertets elektrofysiologi).
Mekanismene bak utvikling av blodstuvning,
Mekanismene bak utvikling av sirkulatorisk sjokk.
Kliniske tegn og tolkning av EKG hos hjertesyke, bortsett fra noen f? illustrende eksempler (atrieblokk, atrieflimmer) som f?r en f?rste, prinsippiell omtale i 3. semester.
Mekanismene bak medikamentell intervensjon ved hypertensjon (diuretika, adrenerge blokkere, kalsiumantagonister, ACE-hemmere, vasodilatatorer).
Kretsl?psforandringer og hendelsesforl?p ved gjenopplivning etter akutt hjertestans.
De spesielle forhold som bestemmer gjennombl?dningsm?nsteret og variasjoner i dette i: nyrer, hjerne og lunger.

RESPIRASJONSORGANER (R)

Overordnet l?ringsm?l:

Studentene skal:

Tilegne seg en forst?else av lungenes og luftveienes normale konstruksjon og funksjon i ? sikre lufttilf?rsel til alveolene.
Kunne gj?re rede for prinsippene i ventilasjonsmekanikken og ha kjennskap til hvilke forhold som p?virker respirasjonsarbeidet, luftveismotstanden og lungecompliance.
Kunne gj?re detaljert rede for mekanismene for gasstransport mellom lungealveolene og blodet, transportmekanismer for O2 og CO2 i blod - spesielt hemoglobinets betydning - samt kroppens buffersystemer.
Ha kunnskaper om respirasjonsregulering og forst? betydningen av perifere og sentrale kjemoreseptorer. De skal videre ha kunnskaper om syre/basebalanse og ventilasjonens betydning i reguleringen av denne balansen.
Kunne angi etiologi, patogenese, diagnose og prinsippene for medikamentell behandling av noen f? vanlige sykdommer i respirasjonsorganene (luftveisinfeksjoner, pneumonier, astma bronkiale).
Kunne foreta en enkel klinisk unders?kelse av respirasjonsorganene (inspeksjon, auskultasjon, perkusjon), samt ha kunnskaper om relevante pr?vetakninger og laboratoriefunn ved noen vanlige luftveislidelser, og kunne tolke disse funnene.
Skj?nne sammenhengen mellom symptomer og funn ved de nevnte luftveislidelsene og de bakenforliggende forandringer av normale strukturer og funksjoner.

For medisinerne vil lungemekanikk, respirasjonsarbeid, surfaktant og betydningen av denne, regulering av luftveismotstand, regional regulering av alveol?r ventilasjon og lungesirkulasjon utdypes i 5. semester. Det komplette bildet av kroppens syre/base-husholdning og regulering av denne forutsettes ogs? behandlet i 5. semester etter gjennomgang av nyrenes rolle i syre/base-balansen. Det aller meste av respirasjonsorganenes patologi og klinikk tas ogs? h?nd om i 5. semester; i 3. semester brukes bare et par sykdomsgrupper for ? eksemplifisere integreringen av klinikk og basalfag.

L?ringsm?l R:

Studentene skal kunne:

Om lungenes og luftveienes struktur og topografi:

1. Beskrive (1) lungenes og luftveienes oppbygning, makro- og mikroskopisk (inkl. pneumocytter og alveol?re makrofager, pleurahinnen, blod-luft barrieren, lungelapper og -segmenter).
2. Beskrive (1) pleuragrensenes, thoraxhulens og lungenes (med lungelappers) projeksjoner p? thoraxoverflaten, thoraxveggens oppbygging og interkostalrom med innhold.

Om pusting:

3. Beskrive (1) hvordan in- og ekspirasjon kommer i stand i hvile og under arbeid, herunder hvorledes respirasjonsmuskler (inklusive de aksessoriske) virker.
4. Angi (1) nerver som styrer respirasjonsmuskulaturen i punkt 3.

Om klinisk lungeunders?kelse:

5. Utf?re (2) en vanlig klinisk unders?kelse av lungene: a) inspeksjon av respirasjonsbevegelser, b) perkusjon (bestemme lungegrenser under inspirasjon og ekspirasjon og angi pleuragrenser og dempning, c) auskultasjon (angi normale og patologiske lyder og forklare (2) hva de kan bety ved astma, lungestuvning/?dem og pneumoni).

Om luftveismotstand og lungecompliance:

6. Beskrive (1): a) hva luftveismotstanden og lungecompliance er, b) en sykdom (astma) som ?ker luftveismotstanden, c) rollen de ulike deler av luftveisnettet spiller for motstanden under normale forhold, d) reseptorer i glatte muskelceller og andre celler i luftveiene og hvordan luftveismotstanden kan p?virkes medikamentelt (adrenerge agonister og glukokortikoider)

Om gasstransport:

7. Gj?re rede (2) for hvilke forhold som bestemmer hvordan lungen fungerer som gassutveksler (spesielt blod/luftbarrièren) og beskrive (1) sammenhengen mellom atmosf?rens og alveolegassenes sammensetning og forholdet mellom alveolegassenes sammensetning og partialtrykkene til gassene i arterieblod.
8. Forklare (2) oksygentransporten og dens st?rrelse fra alveolene til blodet og videre til cellene i vevene. Tilsvarende for karbondioksidtransport den motsatte veien.
9. Gj?re rede for (2) det strukturelle og funksjonelle grunnlaget for reguleringen av respirasjonen: a) kjemoreseptorer (perifere og sentrale).
10. Gj?re rede (2) for respirasjonsregulering i/under: a) hvile, b) fysisk arbeid, c) nedsatt barometertrykk i store h?yder.

Om vanlige luftveis- og lungesykdommer:

11. Forklare (2) luftveienes antimikrobielle forsvarsmekanismer (se ogs? BIM).
12. Forklare (2) etiologi og patogenese og beskrive kliniske funn, pr?vetakning og antimikrobiell behandling ved vanlige luftveisinfeksjoner (LVI), inklusive pneumonier.
13. Angi (1) hva: a) bronkitt, b) bronkopneumoni, c) pneumoni, d) lungeabscess, e) bronchiectasier og f) pleuritt, er og hvordan disse sykdommene kan oppst?, betennelsestype, samt hvilke makro- og mikroskopiske forandringer som finner sted.
14. Angi (1) etiologi, patogenese og noen symptomer og funn ved lungekreft, kriterier for benign/malign tumor og forklare (2) begrepene metaplasi, dysplasi og anaplasi.

For medisinerne vil f?lgende temaer ogs? bli gjennomg?tt i 5. semester:

Den grundigere gjennomg?else av lungenes og brystkassens elastiske egenskaper, herunder betydningen av surfactant og "Respiratory distress syndrome."
Mekanismen bak utvikling av pneumothorax.
Beskrivelsen av ulike respirasjonstyper.
M?ling av de ulike lungevolumina (VC, FRC, TV, IRV, ERV, TV) og luftstr?mningsvariabler (?Flow-volume?-bestemmelse, CPEF, FIV, FEV etc.) og forklare betydningen av ? kunne m?le disse variablene ved ulike lungelidelser.
Detaljer i regulering av luftveismotstanden og ved sykdomstilstander som ?ker luftveismotstanden (astma, kronisk bronkitt og emfysem). Videre hvorledes endringer i kontraksjonsgraden av luftveismuskulatur og sekresjon fra luftveiskjertler kan medf?re bronkialkollaps.
Lungekretsl?psreguleringen (regional regulering av ventilasjons/perfusjonsratio).
Shuntmekanismer og deres virkninger.
Obstruktive vs restriktive lungelidelser.
Respirasjonregulering, sentral/perifer ved ulike kroniske sykdommer i lunger/luftveier.
Lungesvikt.
Sjokklunge.
Bildediagnostikk av lunger (normalt rtg. thorax blir vist i sirkulasjon, 3. semester.)
Detaljkunnskaper om medikamentell behandling av astma og andre obstruktive lungelidelser, samt av restriktive lungelidelser.
Luftveissykdommenes epidemiologi.
Strupehode og ?vre luftveiers anatomi blir gjennomg?tt i 7. semester.

For odontologene blir de ?vre luftveiers struktur og funksjon gjennomg?tt i slutten av 4. semester.

NYRER OG URINVEIER (N)

Overordnet l?ringsm?l:

M?let med undervisningen er at studentene skal tilegne seg en forst?else av nyrenes og urinveienes normale bygning og funksjon.
Studentene skal kunne gj?re rede for prinsippene for dannelse av urin og beskrive vannlatingsrefleksen. De skal ogs? ha summariske kunnskaper om nyrenes rolle i reguleringen av kroppens salt- og v?skebalanse og syre/basebalanse.

For medisinerne vil tyngden i undervisningen av nyrenes rolle i reguleringen av syre/basebalansen og v?ske/ elektrolyttbalansen, embryologi og misdannelser, samt nyrestensproblematikk og nyresvikt komme i 5. semester. Disseksjon av nyrene og deres blodforsyning og innervasjon gj?res sammen med ford?yelsesapparatet i 4. semester.

L?ringsm?l N:

Studentene skal:

Om nyrene og urinveienes anatomi:

1. Ha kjennskap til (1) nyrenes mikroskopiske og makroskopiske og urinveienes makroskopiske oppbygging og beliggenhet samt disse organers blodforsyning og innervasjon.

Om nefronets oppbygning og funksjon:

2. Beskrive nefronets oppbygning og dets blodforsyning.
3. Gj?re rede for (2) prinsippet for dannelse av ultrafiltrat i glomerulus og hvordan denne kan m?les ved inulin-og kreatininclearance. Videre gj?re rede for mekanismene for modifikasjon av filtratet under passasje gjennom tubulus.
4. Gj?re rede for (2) mekanismene for regulering av blodgjennomstr?mning og ultrafiltrasjon i glomeruli. M?ling renal plasma flow ved paraaminohippurat (PAH) clearance.
5. Beskrive (2) prinsippene for nyrenes konsentrering og fortynning av urin, herunder virkningen av ADH.

Om nyrenes rolle i homeostasen:

6. Ha en oversikt (1) over volum-, osmo-, elektrolytt- og pH-regulering.
7. Kjenne faktorer (1) som p?virker sekresjonen av ADH, aldosteron, ANP og de viktigste effektene av disse hormonene.

Om vannlatingen:

8. Beskrive (1) de reflekser som styrer vannlatingen.

For medisinerne blir f?lgende temaer gjennomg?tt i 5. semester:

Nyrenes embryologi og misdannelser.
Detaljer vedr. nyrenes konsentrerings- og fortynningsmekanismer (Prinsippene i 3. sem.).
Detaljer om regulering av ekstracellul?rt v?skevolum og p?virkning p? blodtrykk.
Detaljer vedr. nyrenes regulering av pH og rolle i syre/basebalansen.
Nyresvikt, akutt, kronisk (etiologi, patogenese).
Immunologisk betinget nyreskade.
Nephritter.
Mekanismene for utvikling av nyresten, symptomer, behandlingsprinsipper.
?Urinkurset.?
Urinveisinfeksjoner og kreftsykdommer i urinveiene.

Publisert 11. mai 2006 13:14