L?ringsm?l for enkelte blokker

P? grunn av at mindre endringer kan forekomme at timeplanen vil ikke kronologien alltid stemme helt med systematikken i listen nedenfor.

Fase 1 (uke 1 til uke 3)

Undervisningen konsentreres om anatomi (disseksjoner og histologikurs) og fysiologi.

Studentene begynner med klinisk undervisning (unders?kelsesteknikk)

Etter fase 1 skal studentene:

  • Kunne gj?re rede for munnhulens strukturer og fysiologi knyttet til smak, spyttproduksjon, tygging og svelging samt kunne gi en enkel fremstilling av patogenesen ved karies.
  • Kjenne til hovedtrekkene i ford?yelsesorganenes beliggenhet, struktur, opprinnelse og utvikling i fosterlivet, innervasjon, blodforsyning, lymfedrenasje og funksjon.
  • Kunne beskrive oppbygningen av GI-tractus, herunder ogs? pancreas, lever og gallebl?re, i et mikroskopisk preparat (gjenkjenne lagdelingen, vise plassering av muskelceller, kjertelceller, lymfoid vev og nerveceller).
  • Kunne redegj?re for hvordan en kontraksjon oppst?r.
  • Kjenne til hvordan grunnrytmen (”slow waves”) oppst?r og hvordan disse bestemmer kontraksjon i de glatte muskelcellene, hvordan amplityden for ”slow waves” kan p?virkes og hvilke konsekvenser dette har for tensjonen i de glatte muskelcellene.
  • Kunne beskrive lokalisasjonen, oppbygningen og funksjonen av det enteriske nervesystemet og hvordan dette kan p?virkes av det autonome nervesystemet.
  • Kunne redegj?re for hvordan ulike bevegelser og bevegelsesm?nstre oppst?r ved at glatt muskulatur p?virkes av pacemakerceller, det enteriske nervesystem, autonome nerver, hormoner og andre lokale faktorer.
  • Kunne forklare betydningen av serotonin i GI-tractus.
  • Kunne forklare hvordan en sfincter fungerer og reguleres.
  • Kunne beskrive de ulike bevegelsesm?nstrene i de ulike delene av GI-tractus ved faste og i forbindelse med et m?ltid. Dette innbefatter ogs? svelgningsrefleksen og defekasjon.
  • Kunne redegj?re for hvordan vann seserneres og absorberes av epitelcellelaget i GI-tractus.
  • Kunne beskrive hvordan sekresjon og absorbsjon av vann p?virkes/reguleres av fysiske forhold, det enteriske nervesystemet og hormoner.

Fase 2 (uke 3 til 6)

Hovedvekten legges her p? ern?ring, metabolisme og hormonell regulering av stoffskiftet. Maten/n?ringsstoffene “f?lges” fra bordet gjennom GI-tractus via ford?yelsesprosessene til de ulike vev. Samtidig blir det en fordypning i anatomi, fysiologi og biokjemi spesielt med vekt p? de ulike kjertlers struktur, funksjon og regulering. Studentene skal l?re hovedprinsippene for opptak og omsetning av legemidler, og de f?r en innf?ring i bruk av klinisk-kjemiske analyser for ? diagnostisere sykdomsprosesser som p?virker ford?yelse/absorpsjon. Det gis ogs? en innf?ring i patologi.

Etter fase 2 skal studentene kunne:

  • Beskrive transport, absorpsjon og metabolisme av proteiner, karbohydrater, alkohol og fett, og beskrive fordeling og omsetning i ulike vev.
  • Redegj?re for hvordan insulin og glukagon regulerer stoffomsetningen.
  • Redegj?re for hvordan prosesser i munnhulen (tygging og spyttsekresjon) har betydning for ford?yelsesprosessen.
  • Beskrive magesekkens funksjoner og hvordan disse reguleres.
  • Beskrive ford?yelsesprosessene i tynntarmen
  • Beskrive sammensetning, funksjon og regulering av sekreter fra lever, pancreas og tarm.
  • Beskrive hvordan funksjonene i GI-tractus og tilst?tende organer reguleres i cefale, gastriske og intestinale faser av ford?yelsen, og hvilke stimuli som deltar i de ulike fasene.
  • Forst? betydningen av det enterohepatiske kretsl?p for resirkulering av f.eks. gallesalter, kolesterol, folat og vitamin B12
  • Liste opp de viktigste kriterier for underern?ring.
  • Utforme et begrunnet forslag for valg av klinisk-kjemiske pr?ver ved mistanke om malabsorpsjon/maldigesjon.
  • Redegj?re for hvordan de forskjellige typer lipoproteiner syntetiseres og seserneres i lever og tarm, og deres transport til og metabolisme i perifere vev.
  • Redegj?re for faktorer i kosten som har betydning for konsentrasjonen av lipoproteiner i plasma og hvordan disse p?virker risiko for aterosklerotisk hjertesykdom
  • Beskrive den funksjonelle betydning av ulike lipider (fettsyrer, kolesterol, fosfolipider), og redegj?re for eikosanoidenes metabolisme og funksjon.
  • Gjenkjenne i mikroskop inflammatoriske og neoplastiske prosesser i de ulike ford?yelsesorganene.

Fase 3 (uke 6 til 7)

De viktigste mineraler og vitaminer “f?lges” gjennom GI-tractus p? samme m?te som de energigivende n?ringstoffene. I undervisningen for?vrig legges det st?rre vekt p? leverens funksjoner enn tidligere. Den funksjonelle anatomi, fysiologi og patologi repeteres.

Etter fase 3 skal studentene kunne:

  • Redegj?re for menneskets behov for de viktigste vitaminer og mineraler, forekomst i ulike matvarer, og de viktigste mangelsymptomer.
  • Beskrive transport, absorpsjon og metabolisme av vitaminer og mineraler i GI-tractus, og redegj?re for fordeling til og funksjon i ulike vev.
  • Beskrive prinsipper for levermetabolisme av medikamenter, og forklare levertoksiske effekter av dette, spesielt knyttet til dannelse av reaktive metabolitter.
  • Redegj?re for cytokrom P450-systemet, og betydningen av induksjon/hemming av metabolisme.
  • Kunne redegj?re for hovedprosessene innen farmakokinetikk: absorpsjon, distribusjon, metabolisme og ekskresjon.
  • Kjenne til sentrale farmakokinetiske begreper som biologisk tilgjengelighet, f?rste-passasje-metabolisme, distribusjonsvolum, clearance.
  • Forklare forskjellen mellom konjugert og ukonjugert bilirubin, hvordan bilirubin m?les i serum, og mekanismene for dannelse av bilirubinderivater i urinen ved levercelleskade og gallestase.
  • Beskrive de vanligste enzymforandringene i serum ved lever-, galle- pankreassykdom, forklare prinsippet ved elektroforese av serumproteiner, og tegne en prinsippskisse av elektroforesefunnene ved kronisk leversykdom
  • Forklare skissemessig hvilke koagulasjonsfaktorer som m?les ved INR (Internasjonalt Normalisert Ratio, tidligere Normotest).
  • Gi et begrunnet forslag til klinisk-kjemiske pr?ver hos pasienter med mistanke om sykdom i lever, galleveier eller pancreas.

Fase 4 (uke 7 til 8)

I fase 4 skal studentene sammenfatte sine kunnskaper i ern?ring og metabolisme (biokjemi). De skal:

  • Forst? sammenhengen mellom energiinntak og energiforbruk, derigjennom energibalansens betydning for kroppsvekt.
  • Kunne redegj?re for hormonelle og nerv?se mekansimer som regulerer f?deinntaket
  • Ha kunnskap om kostholdets betydning for fysisk aktivitet.
  • Kunne forklare hormonelle og metabolske endringer etter et m?ltid, ved faste, sult og varierende arbeidsbelastninger.
  • Ha kunnskap om sykdommer som henger sammen med overvekt, fedme, insulinresistens, metabolsk syndrom, diabetes type 2, samt konsekvenser av avmagring.

Propedeutisk undervisning (uke 1 til uke 8)

Legestudentene f?r i l?pet av perioden den f?rste innf?ring i behandling av pasienter med sykdommer i ford?yelsesorganene. Studentene skal:

  • Kunne beskrive ford?yelsesorganenes vanligste symtomer
  • Kunne ta opp anamnese p? pasienter med symptomer p? sykdom i ford?yelsesorganene og ut fra anamnesen sannsynliggj?re hvilket organ som er affisert
  • Kunne utf?re en klinisk unders?kelse inkludert rektal eksplorasjon, og ved ? relatere disse til anatomi, sannsynliggj?re hvilket organ som er affisert
  • Ved hjelp av enkle midler kunne bed?mme pasienters ern?ringsstilstand
  • Kunne foresl? klinisk-kjemiske analyser for ? diagnostisere og f?lge sykdomsprosesser i ford?yelsesorganene
  • Ha kjennskap til unders?kelsesmetoder som endoskopi, ultralyd, r?ntgen og funksjonsunders?kelser
  • Redegj?re for noen betennelsestilstander (oral lichen planus, kronisk inflammatorisk tarmsykdom (Crohns sykdom og ulcer?s colitt), malabsorpsjon (c?liaki) og neoplasier (adenokarsinom i ventrikkel, adenom i tykktarm/endetarm) i mage-/tarmkanalen og kunne gjenkjenne disse i mikroskop

?Ern?ring i praksis, utplassering p? ulike arbeidssteder (uke 1 - 8).

Gjelder for ern?ringsstudentene

Tjenesten er organisert slik at studentene skal f? et innblikk i hvordan sykehusavdelinger relevant for dette semesteret fungerer. Dette gjelder b?de sengepost med previsitt og poliklinikk. Studenten skal ogs? f? anledning til ? observere relevante unders?kelses- og behandlingsmetoder ved et gastroenterologisk laboratorium. Dette omfatter endoskopiske metoder og funksjonsunders?kelser. Det vil ogs? bli tilstrebet at studentene f?r noe trening i hvordan man som profesjonell skal oppf?re seg overfor pasienter.

Studentene vil bli delt opp i grupper av 3 til 4 som vil f? et bes?k ved henholdsvis Ullev?l og Aker Universitetssykehus p? angitte onsdager, dvs. to onsdager frem til eksamen.

Publisert 29. okt. 2008 14:10