I dette semesteret gjentas temaer fra 3. semester, men n? med sterkere klinisk vinkling. Det bygger direkte p? de tidligere semestrene.
Semesteret best?r av 3 "organblokker": Hjerte/sirkulasjon 6 uker, lunger/respirasjon 4 uker og nyrer- og urinveier 5 uker. Dessuten vil 3 uker omfatte "organintegrert" undervisning og én uke forebygging og konsekvenser av sykdom.
F?lgende fag inng?r: Anatomi, fysiologi, medisinsk biokjemi, medisinske atferdsfag, farmakologi, patologi, klinisk biokjemi og fysiologi (KBF), medisinsk mikrobiologi, allmennmedisin, Samfunnsmedisin, medisinsk etikk, indremedisin, kirurgi, radiologi, anestesiologi og psykiatri.
OVERORDNET M?L FOR UNDERVISNINGEN
Etter ? ha gjennomg?tt 5. semester skal studenten:
- Ha kunnskaper om struktur og funksjon i hjerte / karsystemet, lunger, nedre respirasjonstraktus og nyrer / urinveier hos friske og ved sykdom.
- Kjenne de viktigste sykdommer i disse organsystemer og epidemiologiske, patogenetiske, diagnostiske, behandlingsmessige samt forebyggende prinsipper for disse, og kjenne til de viktigste tilstander som kan gi opphav til symptombilder som kan forveksles med slike sykdommer.
- Ha ferdighet i klinisk unders?kelse av akutt og kronisk syke, og kunne vurdere somatiske manifestasjoner av angst og depresjon. Kjenne de vanligste laboratorieunders?kelser som benyttes for ? kartlegge sykdommer i hjerte / karsystemet, lunger, nedre respirasjonstraktus og nyrer / urinveier.
- Ha kunnskap om lege/pasientforholdet, ferdigheter i kommunikasjon med pasienter og kunne vise profesjonell holdning og etisk ansvarlighet i m?te med pasienter.
- Kjenne til de vanligste behandlingsformer av sykdommer i disse organsystem, inklusive psykososiale tiltak.
- Kjenne hvilke konsekvenser sykdommer i disse organsystemer vil kunne ha for den enkelte pasient /totalfunksjon og livskvalitet)og dennes familie, ved akutt og kronisk sykdom. kjenne til hvordan samspillet mellom psykiske og somatiske faktorer p?virker symptombilde og sykdomsforl?p.
- Kjenne til psykososiale ?rsaksforhold og psykososiale konsekvenser av sykdommer i disse organsystemene og hvordan dette p?virker ettersp?rsel og krav til helsetjenester, trygdeytelser og forebyggende tiltak.
- Ha tilegnet seg kunnskaper innenfor sentrale omr?der av organpatologien (spesiell patologi). De skal kunne redegj?re for og gjenkjenne makro- og mikroskopisk hvordan viktige patologiske prosesser manifesterer seg i kar, hjerte og lunger. Studentene skal ogs? introduseres i nyre- og urinveienes patologi.
Anbefalte l?remidler 5. semester
Ved kj?p av kopisamlinger og blandingskompendier hos Kopiutsalget m? gyldig semesterregistreringskort fremvises. Kopiutsalget ligger i underetasjen hos Akademika p? Blindern. Enkelte kompendier er ogs? ? f? p? Akademika, Domus Medica. Informasjon om ?pningstider o.l. finnes i Kopiutsalgets side p? internett
L?ringsm?l
Ikke spesifikt blokksrelaterte l?ringsm?l
Studentene skal etter semesteret:
- Kunne beskrive pasientens mentale status, spesielt med hensyn til angst og depresjon, og bed?mme hvordan dette p?virker pasientens sykdomsopplevelse, sykdomspresentasjon og mestring av sykdom og behandling.
- Ha kunnskap om somatoforme lidelser.
- Ha kunnskap om hvordan psykiske lidelser (angst, depresjon) kan gi seg utslag i somatiske symptomer.
- Ha ferdighet i ? gi informasjon til pasienter og p?r?rende om sykdommens konsekvenser for totalfunksjon, livskvalitet, risiko, uf?rhet og trygdesituasjon.
- Kunne gjennomf?re klinisk-etiske resonnementer om pasienters integritet, autonomi og informerte samtykke.
- Ha kunnskap om de mikrober som kan for?rsake infeksjonssykdommer i hjerte/kar, i luftveger og i nyrer og urinveger, forst?else av mikrobenes samspill med vertsorganismen i utvikling av sykdom samt kunnskap om prinsippene for forebyggelse og behandling av slik infeksjonssykdom.
- Mestre egnet mikrobiologisk pr?vetakingsmetodikk ved infeksjonssykdommer i disse organene og kunne vurdere resultatet av slike pr?ver.
- Ha kunnskap om aktuelle medikamenters virkningsmekanismer, bivirkninger og interaksjoner, og om klinisk farmakoterapi.
- Ha kunnskap om bruk av lokal infiltrasjonsanestesi og anestesikrem. Begrensninger, bivirkninger og komplikasjoner.
- Ha kunnskap om oksygenbehandling til pasienter.
- Ha kjennskap til de viktigste metoder i generell og regional anestesi.
- Ha kjennskap til viktige problemstillinger i pre- og postoperativ overv?kning, herunder veskebalanse, anestesidybde og smertebehandling.
- Ha kjennskap til en del sentrale problemstillinger i intensivmedisin som respiratorbehandling, vasoaktive medikamenter og etiske sp?rsm?l.
- Ha kjennskap til en del sentrale etiske problemstillinger i intensivmedisin som bruk av respirator, og til de vanligste argumenter i den etiske diskusjon om eutanasi/d?dshjelp.
- Ha kjennskap til kompleksiteten i den etiske diskusjon om eutanasi/d?dshjelp og til de vanligste argumenter for og imot.
- Ha opparbeidet praktiske ferdigheter i henhold til den spesifikke sjekklisten.
- Ha kunnskap om pr?vetaking, laboratorieanalyser og fortolkning av pr?vesvar knyttet til sykdommer i hjerte-karsystemet, lunger og nyrer.
- Forst? p? hvilken m?te sykdom i hjerte-karsystemet, lungene og nyrene endrer funksjon p? molekyl?rt og integrert niv?.
- Kunne forklare hvordan funksjonsendringer ved sykdom i hjerte-karsystemet, lungene og nyrene gir seg utslag i ulike funksjonstester (for eksempel EKG, trykkm?linger, ekkokardiografi, lungefunksjonstester, nyrefunksjonstester).
Blokkrelaterte l?ringsm?l
Hjerte/sirkulasjon
Studentene skal etter semesteret ha:
- Kunnskap om hjertets og karsystemets embryologi og forandringer ved f?dsel.
- Kjennskap til hjertets og karsystemets (arterier, vener, kapill?rer, sinusioder, baro/kjemoreseptorer, lymfe?rer) og mikroskopiske struktur (cellul?re og subcellul?re oppbygging).
- Kunnskap om hjertets normale og patologiske elektrofysiologi.
- Kunnskap om normal og patologisk sirkulasjon i hjerte og nyrer, inklusive disses regulering.
- Kunnskap om blodtrykksregulering og ?rsakene til blodtrykkssykdommen.
- Kunnskap om hudens blodgjennomstr?mning og normal temperaturregulering.
- Kunnskap om de viktigste karneoplasiene (hemangiom, glomangiom, hemangioendoteliom, angiosarkom inklusive Kaposis sarkom)
- Kunnskap og ferdighet relatert til unders?kelser av hjertet og karsystemet.
- Kunnskap om og forst?else for ?rsak og utvikling av de vanligste sykdommer i hjertet og karsystemet (atherosclerose, ischemi, infarkt, hyper- og hypotensjon, misdannelser, aneurismer, trombose/emboli, varicer).
- Kunnskap om de viktigste hjertemisdannelsene (atrieseptumdefekt, ventrikkel-septumdefekt, ?penst?ende ductus arteriosus, Fallots tetrade)
- Kunnskap om ischemisk hjertesykdom, hjertforandringer ved hypertensjon, klaffesykdommer, myokarditt og kardiomyopati inklusive makroskopisk og mikroskopisk bilde.
- Kunnskap om arteriosklerose, karsykdom ved hypertensjon, vaskulitt (temporalisarteritt, Wegeners granulomatose) og aneurismer inklusive makroskopisk og mikroskopisk bilde.
- Kunnskap om diagnostikk av koronarischemi og infarkt ved hjelp av klinisk unders?kelse og laboratorieunders?kelser.
- Kunnskap om metoder for revaskularisering av myocard.
- Kunnskap om ?rsaksforhold, diagnostikk og behandling ved ?demer og bl?dning.
- Kunnskap om ?rsaker, diagnostikk og behandlingsprinsipper ved dyspne, brystsmerter, slapphet (asteni), uregelmessig hjerteaksjon, svimmelhet, ?dem og bilyd over hjertet.
- Kunnskaper og ferdigheter relatert til akuttmedisin/gjenopplivning.
- Kjennskap til risikovurderinger og preoperative vurderinger.
- Kunnskap om lymfesystemets patologi.
- Kunnskap om og forst?else av valg av behandling og forebyggende tiltak ang?ende hjertesykdom i allmennpraksis.
Lunger/respirasjon
Studentene skal etter semesteret ha:
- Kunnskap om lungenes- og nedre luftveiers embryologi.
- Kjennskap til lungenes og nedre luftveiers makroskopiske organisering (topografi og innervasjon) og mikroskopiske struktur (cellul?re og subcellul?re oppbygning).
- Kunnskap om normal og patologisk luftveismekanikk.
- Kunnskap om lungesirkulasjonens normalfysiologi og endringer ved sykdom.
- Kunnskap om lungenes rolle i syre-base reguleringen.
- Kunnskap og ferdighet relatert til unders?kelser av lungene og nedre luftveger.
- Kunnskap og forst?else for ?rsak og utvikling av de vanligste sykdommer i lungene og nedre luftveger derunder kronisk luftvegssykdom, pneumonier, astma og svulster.
- Kjennskap til diagnostikk, behandlingsprinsipper og prognose ved de vanligste sykdommer i lungene og nedre luftveger.
- Kunnskap og forst?else for ?rsak og utvikling av de vanligste symptomer fra lungene og nedre luftveier (hoste, ekspektorat, dyspne, hemoptyse, hold-smerter) og kjenne de viktigste differensialdiagnoser.
- Kunnskap om radiologiske metoder for diagnostikk av thoraxpatologi, med hovedvekt p? prinsipper for tolkning av normal og patologisk r?ntgen thorax.
- Kunnskap om og forst?else av valg av behandling og forebyggende tiltak relatert til lungesykdommer i allmennpraksis.
- Kunnskap om epidemiologi, agensegenskaper, patogenese og diagnostikk av mykobakterieinfeksjoner (f?rst og fremst tuberkulose)
- Kunnskap om obstruktive og restriktive lungesykdommer, sykdommer i lungekarsengen, lungeinfeksjoner og bronkial-/lungeneoplasier inklusive makroskopisk og mikroskopisk bilde
- Kunnskap om pleurale lesjoner (betennelser og neoplasier)
Nyrer og urinveier
Studentene skal etter semesteret ha:
- Kunnskap om nyrenes og urinvegenes utvikling og vanligste former for misdannelser.
- Kunnskap om nyrenes og urinvegenes makroskopiske organisering (topografi og innervasjon) og mikroskopiske struktur (cellul?re og subcellul?re oppbygging).
- Kunnskap om nyrenes normale funksjon og endring ved sykdomnyrenes konsentrerings- og fortynningsevnenormal og patologisk tubulusfunksjon nyrenes rolle i syre-base-regulering, utskillelse av kroppsfremmede stoffer, inkl. medikamenter
- Kunnskap om nyrene som endokrint organ.
- Kunnskap om de viktigste patologiske forandringene ved sykdom i nyrene.
- Kunnskap om og forst?else av de vanligste symptomer og sykdommer i nyrer og urinveger:infeksjonssykdommer, dysuriakutt og kronisk nyresvikt stendannelse, inkontinens, anuri, polyuri, blod i urinen (hematuri), forstyrrelser i vannlatingen, forstyrrelser i syre-base-regulering, nyrenes rolle ved h?yt blodtrykk
- Kjennskap til prinsipper og nytteverdi av spesielle unders?kelsesmetoder relatert til symptomer og sykdom i nyrer og urinveger.
- V?re orientert om mer sjeldne og spesielle sykdommer i nyrene og urinvegene, inkl. kreft.
- Kunnskap og ferdighet relatert til unders?kelser av nyrene og urinvegene i allmennpraksis.
- Kunnskap om diagnostikk og behandlingsprinsipper ved de vanligste sykdommer i nyrene og urinvegene, om valg av behandling og om forebyggende tiltak ang?ende sykdom i nyrer og urinveger i allmennpraksis.
- Kunnskap om type II og III hypersensitivitetsreaksjoner. Nefrotoksisk glomerulonefritt. Immunkompleksmediert glomerulonefritt. IgA nefropati.
L?ringsm?l i ukene (basert p? uketemaene)
Uke 1 Studentene skal i denne uken tilegne seg kunnskap om hjertets normale anatomi og fysiologi for gjennombl?dning av myocard samt dennes regulering og kunnskap om hjertets normale elektrofysiologi. De skal f? kjennskap til hvordan man utreder pasienter med brystsmerter og skal kjenne til de viktigste symptomer ved angst og depresjon samt psykiske aspekter ved hjertelidelser og andre kroniske sykdommer. De skal kjenne til de vanligste hjerte bilyder og hvordan disse oppst?r. De skal ogs? f? kunnskap og ferdigheter relatert til kirurgisk aseptikk.
Uke 2 Studentene skal etter denne uken:
- kjenne til koronarsyndromets symptomer og etiologi
- kunne diagnostisere angina pectoris og akutt hjerteinfarkt
- kjenne til prinsipper for behandling av ischemisk hjertesykdom
- kunne gjenkjenne de viktigste EKG-tegn p? ischemi og infarkt i hjertemuskulatur
- kjenne de viktigste laboratoriepr?ver som benytter i infarktdiagnostikken.
- ha kunnskap om panikklidelser som differensialdiagnose og komplikasjon til ischemisk hjertesykdom.
Uke 3 Studentene skal etter denne uken kjenne de viktigste behandlingsprinsipper og forst? ?rsaksmekanismer bak de kliniske manifestasjoner av hjertesvikt. De skal ogs? ha f?tt kunnskap om patologisk anatomiske forandringer i hjertet ved de vanligste hjerte/kar sykdommene. Kjennetegn og sykdomsatferd ved somatoforme lidelser.
Uke 4 Studentene skal i denne uken repetere og utdype basalkunnskaper om normal-tilstanden: lungenes og luftvegenes normalstruktur, lungenes og thorax’ mekaniske egenskaper, luftvegenes betydning i transport av gass til/fra alveolene, fordelingen av luftvegsmotstanden i luftveistreet og sammenhengen mellom lungenes elastiske egenskaper og luftvegsmotstanden. De skal ogs? tilegne seg forst?else av patogenese, mekanismer og diagnostikk ved akutt obstruktiv ?nden?d, eksemplifisert ved astma, men med differensialdiagnostikk mot hyperventilasjon.
Uke 5 Studentene skal i denne uken tilegne seg kunnskap om lungesirkulasjonens patofysiologi, utrednings- og behandlingsaspekter ved lungesykdommer: f?rstehjelp og kirurgisk behandling. De skal ogs? tilegne seg kunnskap om kirurgiske lungesykdommer og om patologisk forandret vev ved lungesykdom.
Uke 6 I denne uken skal studentene f? innf?ring i enkelte praktiske og psykososiale aspekter ved akutt syke pasienter. De skal ogs? f? en f?rste innf?ring i anestesiologi. Gjennom ”anestesi”-kurset skal de l?re ? mestre de viktigste akuttmedisinske prosedyrer og praktiske ferdigheter relatert til f?rstehjelp (sirkulasjonskontroll, ventilasjon/ frie luftveger). De skal ogs? bevisstgj?res p? psykososiale og psykiske aspekter ved akutt sykdom og d?d, b?de for pasient og p?r?rende, for leger og helsepersonell. Kunnskap om psykiske reaksjoner ved kriser og senf?lger i form av posttraumatisk stressforstyrrelse.
Uke 7 I denne uken skal studentene tilegne seg kunnskap om nyrenes normalfysiologi og mekanismene for nyrenes evne til ? konsentrere eller fortynne urinen. de skal f? innsikt i sentrale sykdommer og sykdomsprosesser som kan gi akutt nyresvikt, forst? de patofysiologiske forandringene, l?re ? kjenne de viktigste sykdomsbildene, kunne stille de viktigste diagnosene og kunne gj?re rede for ?rsaker.
Uke 8 I denne uken skal studentene f? innsikt i ?rsaker til smerter/plager ved vannlating (dysuri). De skal l?re om mikrober, om smittem?te, om utbredelse og om samspillet mellom mikrober og vert. De skal l?re ? kjenne sentrale sykdomsbilder og hvordan de diagnostiseres, skal kunne unders?ke urin og vurdere resultatet av dette og av bakteriologisk unders?kelse. De skal kjenne prinsippene for forebyggelse og for aktuell behandling av urinvegsinfeksjon.
Uke 9 I denne uken skal studentene tilegne seg kunnskaper om nyrenes og urinvegenes embryologi og anatomi, kjenne de viktigste misdannelsene og de viktigste sykdomsbildene som kan ledsage disse. Studentene skal ogs? tilegne seg kunnskaper om de viktigste ?rsakene til forstyrrelser i vannlatingen. De skal gjenkjenne de viktigste sykdomsbildene og kunne foresl? behandling. De skal kjenne til medikamenter som p?virker bl?refunksjon og vannlating. Kjenne symptomer p? depresjon og kunne gradere depresjoner.
Uke 10 Studentene skal i denne uken l?re om diagnostikk og behandling av forskjellige former for restriktiv ?nden?d og kronisk ?nden?d og f?rstehjelp ved respirasjonssvikt. De skal forst? de patofysiologiske mekanismene ved lungesvikt og kjenne grunnlaget for valg av terapi ved lungesvikt. De skal tilegne seg kunnskap om farmakologisk behandling av ikke-infeksi?se lungesykdommer og om makroskopisk anatomiske forandringer ved lungesykdom.
Uke 11 Studentene skal i denne uken tilegne seg forst?else av hostesymptomer, med s?rlig vekt p? infeksjoner, aktuelle agens og antibiotikabehandling. Kunne vurdere angst og depresjon gjennom intervju.
Uke 12 Studentene skal etter denne uken:
- kjenne til mekanismer for og symptomer ved ulike former for perifere karlidelser?- kjenne til mekanismer for ?demdannelse, og kjenne til ved hvilke tilstander ?dem er et viktig symptom
- kjenne til hvordan perifere karlidelser diagnostiseres og behandles
Uke 13 Studentene skal etter denne uken:
- kjenne til hovedgrupper av rytmeforstyrrelser og kunne diagnostisere disse ved hjelp av EKG
- kjenne til de viktigste formene for medf?dte hjertefeil
- kjenne mekanismene bak patologiske bilyder og de viktigste formene for klaffeil
Uke 14 Studentene skal etter denne uken:
- kjenne mekanismene bak feber og temperaturregulering
- kjenne til symptomer og tegn p? sepsis
- kjenne til behandling av invasive infeksjoner og sepsis
- kjenne de viktigste ?rsakene til sjokkreaksjonen og basalbehandling av sjokkerte pasienter
- kjenne symptomer p? depresjon og kunne gradere depresjonerKunne vurdere angst og depresjon gjennom intervju.
Uke 15 Denne uken skal v?re en ”teoriuke” der studentene skal v?re relativt stasjon?re, dvs undervisningen konsentrert til ett sted/omr?de. Fokus er basalfag og basal teoretisk forst?else av kroppens regulering av elektrolytter/syre-base og basal kjemikunnskap om syrer og baser. De skal ogs? f? kjennskap til informasjons- og folkeopplysningsarbeide samt praktiske, og etiske begrensninger ved slikt arbeid og ved rehabilitering og attf?ring. De skal ha ervervet kjennskap til informasjons- og helseopplysningsarbeid inklusive praktiske og etiske begrensninger ved slikt arbeid.
Uke 16 I denne uken skal studentene f? innsikt i ?rsaker til kronisk nyresvikt og kjenne sykdomsbildet ved slik sykdom. Forst? patofysiologiske mekanismer ved v?skeforstyrrelser, elektrolyttforstyrrelser og syre-base-forstyrrelser, kompenserende mekanismer og hvordan de kan utnyttes i behandlingen. F? kunnskap om nyrenes rolle i omsetning av medikamenter. F? innf?ring i problemer (medisinske, sosiale, ?konomiske) ved langtidsbehandling av nyresvikt (dialyse og transplantasjon).
Uke 17 I denne uken skal studentene f? innsikt i de viktigste ?rsakene til blod i urinen (hematuri) og til stendannelse i urinvegene, til enklere unders?kelser og enklere behandling. Kjenne til de vanligste svulstsykdommer i nyrene. Kjenne til sykdomsbildet ved nyresten, forebygging, h?ndtering og behandling av pasienter med nyrestensykdom i allmennmedisin.
Uke 18 I denne uken skal studentene f? forst?else for ?rsaker til og mekanismer ved blodtrykksforh?yelse. I tillegg kjenne til prinsipper for hypertensjonsbehandling og sosiale, ?konomiske og etiske aspekter relatert til konsekvensene av slik behandling.
Uke 19 I denne uken skal studentene f? kunnskap om faktorer som prim?rt og sekund?rt kan bidra til ? forebygge de vanligste sykdommene som det er undervist om i dette semesteret.