L?ringsm?l i de enkelte fag

L?ringsm?l for integrert undervisning i ?re-nese-hals-sykdommer

Ferdighetsm?l

Studentene skal kunne utf?re:

1. Opptak av relevant anamnese

2. Unders?kelse av:

• Ansikt
• Hals
• Nesekaviteten med fremre rhinoskopi
• Larynx med indirekte laryngoskopi.
• Ytre ?ret og omgivelser med palpasjon og inspeksjon
• ?regang og trommehinne med otoskopi
• H?rsel ved subjektiv vurdering og stemmegaffelpr?ve

3. Unders?kelser og prosedyrer:

• Bakteriologisk pr?ve fra nese og svelg
• Prikktest og allergologisk utredning
• Otonevrologisk orienteringsunders?kelse
• Rentoneaudiometri med tolkning
• Hurtigtympanometri med tolkning
• Skylle ?regangen for voks
• Streptotest (l?res i mikrobiologi)
• Monospot (l?res i mikrobiologi)
• Stanse eller redusere nesebl?dning med tamponade
• Coniotomi (n?dtrakeotomi).

4. Studentene skal ha kjennskap til:

• Aspirering av peritonsill?rabscess med grov kanyle
• Incisjon av abscess (overfladisk)
• Punksjonscytologi
• Biopsitagning av overfladiske lesjoner
• Audiologiske pr?vesvar (taleaudiometri, mellom?rereflekser, emisjoner og hjernestammeaudiometri /BRA)
• Indikasjoner for r?ntgen unders?kelse inkludert CT og MR

Kunnskapsm?l

Studenten skal kunne redegj?re for:

1. H?rsels- og likevektsorganer (stikkordliste f?lger nedenfor):

• Kjenne til ?rets normale struktur og funksjon: Ytre ?re og ytre ?regang, mellom?ret og indre ?re. Gj?re rede for diagnostikk, forl?p, behandling og henvisning av pasienter med symptomer fra h?rsels- og likevektsorganene.
• Fra lydb?lger til sanseopplevelse: Trommehinne, mellom?reknokler, basilarmembran, Cortis organ, indre og ytre h?rceller, reseptorpotensial, afferente og efferente fibre, tonediskriminering, lydintensitet, h?rselsbaner, cortex cerebri, tonotopisk organisering, retningsh?rsel.
• Likevektsorganenenes normale struktur og funksjon: Bueganger, statolittorganer, reseptororientering, transduksjon, afferente signaler, vestibulo-okul?r refleks, nystagmus, kompensasjon.

2. Nese/bihuler og ansiktsskjelett

• Kjenne til mellomansiktets, nesehulens og bihulenes beliggenhet, anatomi, fysiologi ?re- og nerveforsyning.
• Forklare hovedtrekkene i hvordan sanseceller i luktepitel blir aktivert, den videre behandlingen av signalene og betydningen av luktesansen
• Ansikt
• Gj?re rede for symptomer, funn, diagnostikk, sykdomsforl?p, behandling og henvisningspraksis av pasienter med sykdom eller skade i mellomansikt, nese, neshule og bilhuler med unntak av tennenes sykdommer og skalder

3. Munnhule og svelg

• kjenne til munnhulens og svelgets oppbygning, de viktigste muskler og innervasjon og regional lymfedrenasje
• kjenne til tonsillenes beliggenhet og relasjoner
• forklare hovedtrekkene i hvordan sanseceller i smaksl?k blir aktivert, den videre behandlingen av signalene og betydningen av smakssansen
• gj?re rede for symptomer og deres betydning, diagnostikk, forl?p, behandling og henvisning av:
• stomatitter samt ulcerasjoner og neoplasmer i munnhule og svelg
• infeksjoner i tonsiller og adenoide vegetasjoner
• mononucleose
• akutt og kronisk pharyngitt
• svelgparese

4. Hypopharynx og ?sofagus

• Kjenne til hypopharynx oppbygning og ?sofagus forl?p og relasjoner.
• Gj?re rede for symptomer og deres betydning, diagnostikk, forl?p, behandling og henvisning av:
• halsbrann, reflux, globulus og stenoserende svelgproblemer
• snorking og apne

5. Larynx og trachea

• Kjenne til, strupehodets oppbygning, den viktigste muskulaturen og dens innervasjon, lymfedrenasje og stemmedannelse
• Gj?re rede for symptomer og deres betydning, diagnostikk, forl?p, behandling og henvisning av:
• akutte inflammasjonstilstander med og uten respirasjonsbesv?r (laryngitt, tracheitt, pseudokrupp og epiglotitt)
• heshet > 3 uker (neoplasme, recurrensparese, slimhinneforandringer)

6. Collum

• Kjenne til beliggenhet av lymfeknuter, de viktigste muskler med innervasjon, fascier og spyttkjertler p? halsen
• Ha god kjennskap til skjoldbruskkjertelens embryologiske utvikling, beliggenhet og anatomiske relasjoner
• Gj?re rede for symptomer og deres betydning, diagnostikk, forl?p, behandling og henvisning av:
• bakteriell og abscederende lymfadenitt
• kuler p? halsen (infeksjoner, halscyster, neoplasmer)

L?ringsm?l for integrert undervisning i ?yesykdommer

Ferdighetsm?l

Studentene skal kunne utf?re:

1. Opptak av relevant anamnese

2. Unders?kelse av:

• ?ynenes stilling, leie og bevegelighet
• pupillefunksjon og ?yets medier med gjennomfallende lys (r?d refleks)
• ?yets fremre avsnitt med stavlykt
• corneasensibilitet
• corneas overflate med fluoeresceinfarging
• latent, manifest og paralytisk strabisme/diplopi (cover/uncover-test)
• synsfelt med konfrontasjonsmetode (a.m. Donders)
• synsbestemmelse hos voksne og barn
• subjektiv refraksjonering (sf?riske glass)
• fargesyn med enkel pseudoisokromatisk tavle
• ?yets trykk med Schi?tz tonometer og palpasjon
• t?reapparat

3. Direkte oftalmoskopi

Kunnskapsm?l

1. Studenten skal kunne gj?re rede for ?yets og synsbanenes struktur og funksjon:

• ?yeeple, ?yelokk, t?reveier og orbita
• ?yets optiske apparat, synsfelt, synsstyrke, sentralt og perifert syn
• retina: celletyper og signalmekanismer, transduksjon i fotoreseptorer
• spektralf?lsomhet, synspigmenter, m?rkeadaptasjon, skotopisk og fotopisk syn
• reseptoriske felt og responsegenskaper til celler i retina og sentralnervesystemet
• fargesyn: kjemiske og nerv?se mekanismer
• funksjonell arkitektur og retinototopisk organisasjon i synsbanene
• hjernebark: visuelle omr?der, spesialisering, persepsjon
• plastisitet: kritiske perioder, reorganisering etter skader
• pupillerfleks og akkomodasjonsrefleks
• kontroll av ?yebevegelser

2. Studenten skal ha kjennskap til f?lgende:

• akkomodasjonsevne/presbyopiforandring
• samsyn og suppresjon
• synsfelt med kampimetri og automatisk perimetri
• synsfeltdefekter ved skade/sykdommer relatert til ?ye og synsbaner
• billeddiagnostisk unders?kelse av ?yet inkl. ultralyd, r?ntgen, CT og MR
• m?rkeadaptasjon
• unders?kelse med autorefraktor
• hva som kan gj?res hos en optiker

3. Studenten skal gj?re rede for symptomer, diagnostikk, forl?p, behandling og henvisning av f?lgende tilstander:

A. Conjunctiva med omgivelser

• bakterielle, virale og allergiske betennelser
• ervervede forandringer (pinguecula, pterygium, tumores)
• utslett og betennelsestilstander i ?yelokket
• stillingsanomalier i ?yelokkene (ectropium, entropium)
• tumores p? ?yelokket
• hordeolum (sti)/chalazion (talgkul)
• lagophtalmus/tarsoraphi

B. Cornea

• betennelser (keratitter)
• erosjon/rusk
• UV-skader
• komplikasjoner ved bruk av kontaktlinser
• andre (arcus senilis, keratoconus)

C. Sclera

• Scleritt/episcleritt

D. Linse

• kongenitt og senil katarakt
• sekund?r katarakt
• traumatisk katarakt

E. Forkammer

• medf?dt glaukom
• ?penvinklet glaukom
• trangvinklet glaukom
• sekund?re glaukomer

F. Uvea

• fremre og bakre uveitt (idiopatiske)
• uveitt med systemsykdommer (Bechterew/rheumatiske lidelser)
• endophtalmitt

G. Retina

• netthinneavl?sning
• retinopati ved systemsykdommer (diabetes, hypertensjon)
• degenerative sykdommer (myopi, retinitis pigmentosa, makuladegenerasjon)
• retinopati ved prematuritet (ROP)
• tumores (choriodale melanomer/metastaser)

H. Orbita

• endokrin exophthalmus/myopati
• vaskul?re lidelser
• skader
• tumores

I. T?reveier

• betennelser, stenose, nedsatt t?reproduksjon og t?reflod

J. Strabisme

• latent og manifest strabisme
• ikke-konkomiterende (paralytisk) strabisme
• diplopi

K. Synsproblemer/refraksjonsfeil

• presbyopi
• amblyopi
• svaksynthet
• sosial/praktisk blindhet
• funksjonell synsreduksjon

L. Skader

• mekaniske, kjemiske og str?lebetingede skader av bulbus
• hode og ansiktsskader

M. Nevro-oftalmologiske tilstander

• papille?dem
• opticusnevritt
• opticusatrofi
• vaskul?re lesjoner (arteritis temporalis)
• pupilleforandringer
• nystagmus
• intrakraniell affeksjon av synsbanene
• amaurosis fugax/carotisstenose
• migrene

L?ringsm?l for integrert undervisning i nevrologi

Ferdighetsm?l

Studenten skal kunne utf?re:

1. Opptak av relevant anamnese

2. Unders?kelse av:

• mental/intellektuell status
• hjernenerver
• hode og ryggs?yle
• motilitet
• sensibilitet
• koordinasjon og cerebellare pr?ver
• st?ende stilling/gange
• reflekser

3. Unders?kelser og prosedyrer

• spinalpunksjon under veiledning, evt. p? modell p? Ferdighetssenteret

4. Studenten skal ha kjennskap til f?lgende unders?kelse av spinalv?sken:

• celletall
• totalprotein
• spinalsukker
• elektroforese
• serologiske unders?kelser
• mikrobiologiske unders?kelser
• cytologiske unders?kelser

5. Studenten skal ha kjennskap til f?lgende nevrofysiologiske, radiologiske og andre supplerende unders?kelser:

• EEG
• Evoked potentials
• EMG/nevrografi
• CT/MRI
• radiculomyelografi
• angiografi
• nukle?rmedisinske metoder
• doppler ultralydunders?kelser av precerebrale kar
• urodynamiske unders?kelser
• muskelbiopsi
• nervebiopsi
• s?rskilt viktige klinisk-kjemiske undes?kelser

Kunnskapsm?l

1. Studenten skal kunne gj?re rede for hovedtrekkene ved nervesystemets struktur og funksjon, inkludert:

• hovedtyper av nerveceller og gliaceller
• elektriske og kjemiske signalmekanismer
• stoffskifte og energiomsetning
• ryggmarg og perifere nerver
• det autonome nervesystem
• hjernestamme og hjernenerver
• basalganglier og lillehjerne
• hjernebark
• motoriske og somatosensoriske systemer
• sanseorganer og generell sansefysiologi
• reaksjon p? skader

Stikkord for motoriske og somatosensoriske systemer: sanseorganer og frie nerveender i hud, muskler, ledd, bindevev, slimhinner og indre organer, fibertyper i perifere nerver, sentral ledning av sensoriske signaler, smertesans og modulasjon av smerte, spinale reflekser, "lange" refleksbuer, regulering av refleksstyrke, koaktivering av alfa- og gamma-motonervroner, rytmegeneratorer, gangbevegelser, respirasjonsbevegelser, motoriske og sensoriske omr?der i hjernebark, planlegging av bevegelser, balanse, koordinasjon, motorisk l?ring, basalganglier, lillehjerne.

2. Studenten skal kunne identifisere p? preparater de f?lgende strukturer:

• Hjernenervene
• de viktigste blodkar
• hjernehinnene, sinuser og cisterner
• de viktigste strukturer p? skallebasis
• de viktigste hjernestrukturene inkludert de som er nevnt i det foreg?ende avsnitt

3. Studenten skal kunne gj?re rede for:

• sentralnervesystemets blodforsyning og ven?se drenasje
• cerebrospinalv?skens produksjon, sirkulasjon, drenasje og sammensetning
• blod-hjernebarrieren og dens betydning for farmakokinetikk, effekter og bivirkninger av medikamenter.

4. Det er et overordnet m?l at studenten etter ? ha tatt opp en relevant anamnese og gjort en m?lrettet klinisk nevrologisk unders?kelse, skal kunne foreta et resonnement som f?rer til en topografisk og etiologisk diagnose, dvs kunne lokalisere en skade og si noe om hvilken hovedtype patogenese som foreligger (for eksempel sirkulasjonsforstyrrelse, svulstsykdom eller annet). Det er s?rlig viktig at studenten kan skille mellom sykdommer i det sentrale og perifere nervesystem. Studenten skal kunne vurdere hvilke sykdommer som kan foreligge, og foresl? supplerende laboratoriediagnostikk.

Studenten skal kunne gj?re rede for etiologi, eventuelt genetisk grunnlag, patogenese, patologisk anatomi, klinisk sykdomsbilde, diagnostikk og behandling av de mest vanlige nevrologiske sykdomsgrupper, med s?rlig vekt p?:

• cerebrovaskul?re sykdommer (bl?dning inklusive subarakhnoidalbl?dning, ischemiske sykdommer)
• degenerative sykdommer, inkl. arvelige sykdommer som rammer det perifere nervesystem
• demyeliniserende sykdommer i det sentrale og perifere nervesystem
• nevromuskul?re transmisjonssykdommer, muskelsykdommer, inklusive dystrofier, metabolske sykdommer og betennelses-sykdommer
• vertebrogene nevrologiske sykdommer
• intrakranielle og intraspinale svulster

I 8. semester vil man utdype f?lgende temaer:

• epilepsi og andre anfallssykdommer
• s?vn forstyrrelser
• demens, inklusive Alzheimers sykdom
• hypoksi-skader, koma
• infeksjoner i nervesystemet
• ryggmargsykdommer, og nevrogene urogenitale forstyrrelser
• hodepine inklusive migrene
• skader for?rsaket av alkohol og narkotika
• nevrorehabilitering

5. Studenten skal kjenne til mekanismer for kliniske effekter og bivirkninger av medikamenter og prinsippene for valg av farmaka ved nevrologiske sykdommer, som for eksempel:

• Parkinsons sykdom
• epilepsier
• spastisitet
• migrene
• multipel sklerose

Studentene skal kjenne til hovedtrekkene i reseptor systemer til nevro- og psykofarmaka, og hvordan dette kan utnyttes i farmakoterapi.

6. N?r det gjelder nevrologiske sykdommers genetikk skal studenten:

• kjenne til diagnostiske muligheter ved dystrophia myotonica, muskeldystrofi og Huntingtons sykdom
• kjenne til begrepet ¡±ekspanderende repeats¡± og hvordan disse opptrer i familier
• vite om de spesielle psykologisk problemer som sent debuterende genetiske nevrologiske lidelser skaper for pasienter og familier
• kjenne til etiske og legale problemer ved presymptomatisk diagnostikk av ikke behandlingsbare nevrologiske sykdommer
• kunne diskutere forskjell mellom manglende genprodukt og overproduksjon av genprodukt ved nevrologiske lidelser.

7. Studentene skal kjenne hovedtrekkene i de opioide reseptorer, virkningsmekanismer og bivirkninger for opioide medikamenter, sentralnerv?se mekanismer for smertemodulering.

8. Studentene skal introduseres til nevrokirurgisk behandling av nevrologiske sykdommer. Nevrokirurgi kommer inn med to forelesninger i 7. semester, i uke 14 (patofysiologi) og i uke 17 (vertebrogene nevrologiske sykdommer) og 2 dobbeltklinikker. Nevrokirurgi kommer igjen i 8. semester med en dobbelt klinikk og med 3 timer praktikant-tjeneste.

Studentene skal kunne diagnostisere og vurdere pasienter med endringer intrakranielt trykk, spesielt med henblikk p? fare for herniering og/eller generell cerebral iskemi (eks. Ved hodeskader, intrakranielle bl?dninger, hjernesvulst, hjerneabscess, hydrocephalus hos barn. De skal kunne diagnostisere pasienter med nakke- og rygglidelser som krever rask nevrokirurgisk behandling (instabile skader, skader med mulig ryggmark/rotkompresjon, intraspinal svulst, spondylitt, epidural abscess, prolaps med symptomer p? ryggmargskompresjon/sfinkteraffeksjon).

9. N?r det gjelder nevropatologi skal studenten: Kjenne til hyppighet, etiologi, patogenese, og makroskopiske funn ved de vanligste nevrologiske sykdommer inkludert hodeskade, hjerne?dem, hjernehinnebetennelse, hjernesvulst, hjerneslag, hjerneskade ved alkoholmisbruk, hjerneskade ved surstoffmangel, demyeliniserende sykdommer, aldersdemens og andre nevrodegenerative sykdommer.