FRISTER

26. November 1800 Frist innlevering av besvarelsene over

OPPGAVER OG GRUPPER

Gruppe 1

OPPGAVE B Høst 1999

Studiet av den moderne europeiske velferdsstaten er et sentralt felt

innenfor sosiologien.

1. Gi en oversikt over Esping-Andersens analyser av de tre

velferdsregimene han finner i den vestlige verden (den

nordiske/sosialdemokratiske, den kontinantaleuropeiske/konservative

og og den anglo-amerikanske/liberale).

2. Som en respons på kritikken fra feministiske velferdsstatsforskere

innfører Esping-Andersen begrepene "familialisme" og

"defamilialisering".

Gjør rede for hvordan han bruker disse begrepene til å analysere

forskjellene mellom velfedrsregimenes utvikling siden tidlig på

1970-tallet.

3. Gi din vurdering av Esping-Andersens respons på kritikken: er den

tilstrekkelig, eller finner du andre trekk ved hans analyse som

fortsatt er kritikkverdige sett fra den feministiske sosiologiens

perspektiv?

Sett som oversikt: VELFERDSSTAT OG FAMILIE

Gruppe 2

OPPGAVE 2 vår 2002

Foucault og Bourdieu er begge sentrale maktteoretikere.

1. Gjør rede for respektive perspektiv og sentrale begreper

2. Diskuter likheter og forskjeller i perspektivene

3. Hvordan ville de ha undersøkt/studert;

- makt innen akademia

- akademias makt ( i forhold til annen makt

Sett som overskrift: MAKT

Gruppe 3

OPPGAVE A Høst 1999

Begrepet om mellomnivåteorier har spilt en viktig rolle i

refleksjonene omkring sosiologiens vitenskapsteori.

1. Gjør rede for Mertons begrep om mellomnivåteorier.

2. Gjør rede for Elsters begrep om mekanismer.

3. Drøft forskjeller og likheter mellom disse to begrepene.

Sett som oversikt: MELLOMNIVÅTEORIER OG MEKANISMER

Gruppe 4

OPPGAVE 2 Vår 2001

Sosiologien preges i dag av flere generelle teoribygninger

(grunnlagsteori) og av en rekke ledende teoretikere som ofte har

motstridende hovedsynspunkter.

A. Velg to representanter for sosiologisk grunnlagsteori (aktuelle

navn på pensum er Bourdieu, Giddens, Habermas, Luhmann, Elster,

Coleman, Foucault, men du kan også velge andre) og gi en kort

framstilling av deres hovedsynspunkter.

B. Drøft hvorvidt de to har noe forhold til det Merton kaller for

teoretisering på mellomnivået (´middle range theoriesª).

C. Drøft hvordan de grunnlagsteoriene du har behandlet ville forsvare

sin status som et nødvendig grunnlag for empirisk sosiologisk

forskning. Bruk gjerne eksempler fra et utvalgt sosiologisk

forskningsområde som illustrasjon.

Sett som overskift: To sosiologiske grunnlagsteorier

Gruppe 5

OPPGAVE B vår 2000

Handlingsteori er en sentral del av sosiologisk teori, og flere

varianter av slik teori er representert på pensum.

1. Gjør rede for hovedpunktene i teorien om rasjonelle valg.

2. Gjør rede for hovedpunktene i interaksjonistisk handlingsteori.

3. Enhver sosiologisk handlingsteori ønsker også å vise hvordan

sosiale strukturer oppstår. Drøft forskjeller og likheter mellom

hvordan de to handlingsteoretiske tradisjonene svarer på denne

utfordringen.

Sett som overskrift: RASJONALISTISK OG INTERAKSJONISTISK HANDLINGSTEORI

Gruppe 6

OPPGAVE A Vår 2000

I pensumartikkelen om ´Velferdsstatens yrkerª skriver Ramsøy og

Kjølsrød: ´Økningen i velstand og levestandard har hevet de fleste

langt over nivået der nødvendighet bestemte det meste, og frihet til

å velge var bortimot umulig. Det er en av vår tids paradokser at når

vi kan velge så mye, er vi blitt omringet av eksperter, rådgivere og

hjelpere som kanhende begrenser vår frihet på en ny måte. Andre ville

heller si at, takket være velferdsstaten, har aldri så mange fått så

mye hjelp på så mange områder, med så få økonomiske og sosiale

omkostninger.ª (s. 247 f)

1. Drøft hvordan velferdsstatens utvikling er knyttet til det Beck

kaller overgangen fra klassesamfunn til risikosamfunn.

2. Drøft hvordan veksten i velferdsstatens yrker kan påvirke

verdiorienteringer i befolkningen.

3. Sitatet reiser spørsmålet om frihetsbegrensning - gir det for deg

mening å drøfte dette spørsmålet ut fra Foucaults maktanalyse?

Sett som overskrift: VELFERDSSTATENS YRKER

Gruppe 7

OPPGAVE 3 Høst 2002

Skjervheim, Bourdieu og Smith bruker alle obejktiveringsbegrepet.

A. Gjør rede for hva de respektive teoretikerne legger i begrepet.

B. Bruk begrepet for å presentere og diskutere Bourdieu og Smith sin

kritikk av sosiologi og deres forslag til hvordan sosiologi bør

utøves.

C. Velg et konkret eksempel på forskningstema, f.eks. arbeidsløshet

eller prostitusjon. Illustrer hvordan objektivering her - i

Skjervheim, Bourdieu og Smith sin forstand - kan ytre seg.

Sett som overskrift OBJEKTIVERING