SOS4700 – Teknologi og vitenskap i samfunn og medier
Beskrivelse av emnet
Kort om emnet
NB! EMNET ER DESSVERRE AVLYST V?R 2009
Utgangspunktet for kursets f?rste del er Pierre Bourdieus oversikt i Viten om viten og refleskivitet (2001). Vi leser tekster fra de if?lge Bourdiu fire vesentlige posisjoner:
- Robert K. Merton om vitenskapens etos Matt?us-effekten.
- Thomas Kuhn om normalvitenskap og paradigmer.
- David Bloor om Det sterke Program.
- Bruno Latour om "one more turn".
Deretter vender vi oss til Bourdieus egen forst?else av vitenskapens felt og tekster fra og om den nye "science war".
Kursets andre del fokuserer p? det siste ?rtiets utvikling i gen- og bioteknologi som eksempler p? teknologi og vitenskap i samfunn og medier, spesielt anvendt i medisin og f?dselsvareproduksjon. Hovedvekten legges p? innovasjon og politisk regulering, medienes dekning, publikums forst?else (persepsjon) og kontroverser samt redelighet og fusk. Vi vil lese aktuelle tekster samlet i et kompendium samt bes?ke et forsningslabratorium og Bioteknologinemnda.
Kurset vil i slutten bli fulgt av et prosjektseminar (SOS4050), hvor det vil bli mulighet til ? fortsette og diskutere mulige emner for masteroppgaven innen teknologi og vitenskap i samfunn og medier og utarbeide prosjektbeskrivelser.
Hva l?rer du?
Du skal
- f? et overblikk over utviklingen av og aktuelle posisjoner innenfor et relativt nytt sosiologisk felt.
- l?re litt om bio- og genteknologiens sanfunnsmessige forutsetninger og betydning
- l?re ? diskutere de forskjellige teoriers forklaringskraft overfor nyere teknologier
Opptak og adgangsregulering
Opptak p? masterprogrammet i sosiologi. Studenter med studierett p? andre relevante masterprogrammer kan s?ke om hospitantstatus.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Bachelorgrad
Undervisning
Seminarundervisning hvor forelesning og studentaktivitet kombineres. 1 time individuell veiledning (inkludert veiledning og forberedelser).
Emnet undervises i f?rste halvdel av semesteret
Eksamen
Emneoppgaven og skoleeksamen (4-timers) vurderes begge etter karakterskalaen A-F. Emneoppgaven teller 40% og skoleeksamen 60%. B?de emneoppgaven og skoleeksamen m? best?s. Retningslinjer for oppgaven i spesialiseringsemnene p? 4000-niv?
Skoleeksamen vil normalt best? av to deler. Del 1 er en kortsvarsoppgave, der studentene diskuterer/definerer tre av fire begreper. Denne delen teller 1/3 ved karakterfastsettelsen. Del 2 er en langssvarsoppgave, der studentene velger mellom to mulige oppgaver. Denne delen teller 2/3 ved eksamensfastsettelsen.
Hjelpemidler
Ingen hjelpemidler er tillatt p? skriftlig skoleeksamen. P? innleveringer skal normale regler for sitering og kildehenvising f?lges.
Eksamensspr?k
Eksamen kan besvares p? norsk, svensk, dansk eller engelsk.
S?knad om engelsk oppgavetekst rettes til instituttet ved
eksamenskonsulent. Om bruk av m?lform i eksamensoppgaver, se §5.4 i Forskrift om studier og eksamener ved Universitetet i Oslo
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala fra A til F, der A er beste karakter og F er stryk. Les mer om karakterskalaen.
Ingen hjelpemidler er tillatt p? skriftlig skoleeksamen. P? innleveringer skal normale regler for sitering og kildehenvising
Begrunnelse og klage
Rutiner for begrunnelser og klager ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi .
Adgang til ny eller utsatt eksamen
Trekk fra eksamen
Det er mulig ? ta eksamen i emnet inntil tre ganger. Dersom du trekker deg fra eksamen etter fristen eller under eksamen, bruker du et eksamensfors?k.
Tilrettelagt eksamen
S?knadskjema, krav og frist for tilrettelagt eksamen.
Hvis du ikke har norsk som morsm?l har du lov til ? bruke ordbok. Ordboken m? leveres til eksamenskonsulenten for kontroll senest tre dager f?r eksamensdato.
Evaluering av emnet
Vi gjennomf?rer fortl?pende evaluering av emnet, og med jevne mellomrom ber vi studentene delta i en mer omfattende evaluering.