SOS9228 – Velferdsstat, arbeid og helse
Kort om emnet
Dette kurset tar sikte p? ? gi en bred innf?ring i hvordan velferdsstaten antas ? p?virke yrkesaktivitet og helse, men ogs? hvordan helse kan p?virke yrkesaktivitet, samt hvordan ulikhet i inntekt og helse skapes og opprettholdes. Et sentralt m?l for kurset er ? styrke bevisstheten p? forholdet mellom teori og empiri, og hvilke forskningsdesign som er best egnet til ? m?le det vi ?nsker ? m?le. F?rste delen av kurset gir en innf?ring i ulike teorier med fokus p? samspillet mellom velferdsstat, familie, arbeid og helse. Andre delen av kurset gir et innblikk i ulike forskningsdesign som er godt egnet til ? forst? sammenhenger som nevnt over, herunder b?de kvantitativt og kvalitativt. Det vil ogs? rettes oppmerksomhet p? hvordan kausale effekter kan avdekkes. Tredje delen av kurset gir en introduksjon i styrker og svakheter til relevante datasett (b?de norske og internasjonale), og hvordan disse kan benyttes til egen forskning. Underveis i kurset legges det ogs? opp til at deltakerne kan legge frem og diskutere egne og andres artikkelutkast eller ideer til kursessay.
Opptak og adgangsregulering
Kurset egner seg for alle PhD-studenter med interesse for temaet velferdsstat, familie, arbeid og helse s? vel som de med interesse for forskningsdesign og kausalitet.
Ph.d.-studenter ved ISS melder seg opp i Studentweb.
Andre interesserte kan melde seg p? kurset i nettskjema.
P?meldingsfrist er 17. oktober 2014.
Forkunnskaper
Anbefalte forkunnskaper
?pent for alle Ph.D-studenter, ved ledige plasser kan masterstudenter ogs? s?ke om opptak.
Undervisning
Timeplan:
Alle dager i instituttstyrerommet 221, Harriet Holters hus
Dag 1: 3 .november
10:00 Presentasjon av kurset og dets deltakere
11:00 Velferdsstaten
12:00 Roller og normer
13:00 Lunsj
14:00 Arbeidsfordeling mellom menn og kvinner
15:00 Diskusjon
16:00 Slutt
Dag 2: 4. november
10:00 Arbeid og helse, Elisabeth Ugreninov
11:00 Presentasjon av relevante data og forskningsdesign, Elisabeth Ugreninov
13:00 Lunsj
14:00 Familieinntektens effekter p? barnas helse - tre studier med ulike design: Propensity score matching, naturlig eksperiment, s?skenanalyse, Jon Ivar Elstad
15:00 To studier om hypotesen om at inntektsulikhet i et samfunn er negativ for folkehelse - et fixed-effects design, et naturlig eksperiment, Jon Ivar Elstad
16:00 Slutt
Dag 3: 5. november
10:00 Kvalitativt forskningsdesign, Aksel Tjora
13:00 Lunsj
14:00 Kvalitativt forskningsdesign, Aksel Tjora
15:00 Oppsummering og diskusjon
16:00 Slutt
Dag 4: 6. november
10:00 Kausale effekter, Ole R?geberg
13:00 Lunsj
14:00 Workshop (presentasjon av artikkelutkast og essayutkast)
16:00 Slutt
Kursholdere:
Jon Ivar Elstad er forsker I ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst velferd og aldring). http://www.hioa.no/tilsatt/joniva
Ole R?geberg er seniorforsker ved Frischsenteret. http://www.frisch.uio.no/medarbeidere/olejr/
Aksel Tjora er professor i sosiologi ved NTNU (Institutt for sosiologi og statsvitenskap). https://www.ntnu.no/ansatte/aksel.tjora
Elisabeth Ugreninov er postdoktor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi. http://www.sv.uio.no/iss/personer/vit/elisabeu/index.html
Pensum
Becker, G.S. (1985) Human Capital, Effort, and the Sexual Division of Labor. Journal of Labor Economics, 3(1):33-58.
Bengtson, V. L. & Roberts, R. E. L. (1991). Intergenerational solidarity in aging families: An example of formal theory construction. Journal of Marriage the Family, 53, 856–870.
Bratberg, Dahl og Risa (2002). 'The double burden' - Do combinations of career and family obligations increase sickness absence among women? European Sociological Review, 18(2), 2002, 233-249.
Benedicte, C. og Karine, N. (2009). The gate is open: Primary care physicians as social security gatekeepers, Memorandum // Department of Economics, University of Oslo, No. 2009,07.
Coec N. B and Van Houtven C. H., (2009). Caring for mom and neglecting yourself? The health effects of caring for an elderly parent. Health Economics. 18:991-1010.
Coltraine, S. (2000). Research on household labor: Modeling and measuring the social embeddedness of routine family work. Journal of Marrige and the Family. 62:1209-1233.
Fevang, E., Kverndokk, S. & R?ed, K. (2009). Omsorg for foreldre – hvordan p?virkes yrkesaktiviteten? S?kelys p? arbeidsmarkedet, 1, 113–123.
Goode W. J. (1960). A Theory of Role Strain. American Sociological Review, Vol. 25, No. 4 (Aug., 1960), pp. 483-496.
Kitter?d, R. H. & Lappeg?rd, T. (2012). A typology of work-family arrangements among dual-earner couples in Norway, Family Relations, 61, 671–685.
Kotsadam, A. & Finseraas, H. (2011). The state intervenes in the battle of the sexes: Causal effects of paternity leave. Social Science Research, 40, 1611–1622. 10s
Marks, S. R. (1977). Multiple roles and role strain: Some notes on human energy, time and commitment. American Sociological Review, 42, 921–936.
Mastekaasa, A. (2000) Parenthood, gender and sickness absence. Social Science & Medicine 50.
Mastekaasa, A (2005) Sickness absence in female- and male-dominated occupations and workplaces. Social Science & Medicine 50.
Rieck, Karsten M. E and Telle, K. (2013). Sick leave before, during and after pregnancy. Acta Sociologica 56(2), p. 117-137.
Segall, A. (1976) ‘The Sick Role Concept’, Journal of Health and Social Behavior 17(2): 162–9.
Shilling, C. (2002). ‘Culture, the ‘‘Sick Role’’ and the Consumption of Health’, British Journal of Sociology 53(4): 621–38.
Sieber S. D. (1974). Toward a Theory of Role Accumulation. American Sociological Review, Vol. 39, No. 4 (Aug., 1974), pp. 567-578.
Van Houtven C. H., Coec N. B. and Skirad, M. M. (2013) The effect of informal care on work and wages. Journal of Health Economics.
Ole R?geberg
Morgan, S. L. and Winship, C (2007). "Counterfactuals and causal inference: Methods and principles for social research". Cambridge University Press (2 edition er tilgjengelig fra November, 2014). kapittel 1 og 2
Hartman, L., Hesselius, P and Johansson, P. (2013). Effects of eligibility screening in the sickness insurance: Evidence from a field experiment. Labour Economics, Volume 20,
Havnes, T, and Mogstad, M. (2011). "No Child Left Behind: Subsidized Child Care and Children's Long-Run Outcomes." American Economic Journal: Economic Policy, 3(2): 97-129.
Bharadwaj, Prashant, L?ken, K.V and Neilson, C. (2013). "Early Life Health Interventions and Academic Achievement." American Economic Review, 103(5): 1862-91.
Jon Ivar Elstad
Costello, E.J., Compton, S.N., et al. (2003) Relationships between poverty and psychopathology. A natural experiment. JAMA (Journal of the American Medical Association), Oct. 15, 2003, 290 (15): 2023-2029.
Larsson, H., Sariaslan, A., et al. (2014) Family income in early childhood and subsequent attention deficit/hyperactivity disorder: a quasi-experimental study. Journal of Child Psychology and Psychiatry, 55 (5): 428-435.
Aittom?ki, A., Martikainen, P., et al. (2012) Household economic resources, labour-market advantage and health problems – A study on causal relationships using prospective register data. Social Science & Medicine, 75: 1303-1310.
Elstad, J.I. & Pedersen, A.W. (2012) The impact of relative poverty on Norwegian adolescents’ subjective health: A cuausal analysis with propensity score matching. International Journal of Environmental Research and Public Health, 9:4715-4731.
Reiss, K., Berger, U., et al. (2013) Assessing the effect of regional deprivation on mortality avoiding compositional bias: a natural experiment. Journal of Epidemiology and Community Health, 67: 213-218.
Elstad, J.I. (2011) Does the socioeconomic context explain both mortality and income inequality? Prospective register-based study of Norwegian regions. International Journal for Equity in Health, 10:7 (www.equityhealthj.com/content/10/1/7)
Lorgelly, P.K. & Lindley, J. (2008) What is the relationship between income inequality and health? Evidence from the BHPS. Journal of Health Economics, 17: 249-265.
Gunasekara, F-I-, Carter, K. & Blakely, T. (2011) Change in income and change in self-rated health: Systematic review of studies using repeated measures to control for confounding bias. Social Science & Medicine, 72: 193-201.
Haller?d, B. & Gustafsson, J.-E. (2011) A longitudinal analysis of the relationship between changes in socio-economic status and changes in health. Social Science & Medicine, 72: 116-123.
Eksamen
Kurset gir 6 studiepoeng for aktiv deltakelse og godkjent essay (mer informasjon om krav til essay i l?pet av kurset).
Innleveringsfrist for essay: 6. januar 2015.
Eksamensspr?k
Essay kan skrives p? norsk, svensk, dansk eller engelsk.
Karakterskala
Emnet bruker karakterskala best?tt/ikke best?tt. Les mer om karakterskalaen.