PSYC6320 - Praktikum

Kvalitetsh?ndboken for internklinikkene p? Psykologisk institutt (PSI)

Denne kvalitetsh?ndboken gjelder for voksenklinikkene p? PSI: klinikk for pluralistisk tiln?rming, klinikk for dynamisk psykoterapi og klinikk for kognitiv nevro

Bildet kan inneholde: anlegg, sky, vindu, himmel, tre.

Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo

Versjon 4.0 Dato: 26.03.2024

Del 1 - Innledning

Kvalitetsh?ndboken er en samlet dokumentasjon som viser hvordan internklinikkens kvali?tetssystem er bygd opp og fungerer, og hvilke prosedyrer og rutiner som til enhver tid er gjeldende. Her finner du informasjon om hvem som har ansvar for hva p? ulike niv?er i systemet, hvilke lovverk som ligger til grunn for virksomheten, og hvilke prosedyrer og rutiner som gjelder for det faglige arbeidet som gj?res ved klinikken. Du finner ogs? en brukerveiledning for det elektroniske journalsystemet PsykBase. Avdelingsleder for klinikk og praksis er ansvarlig for utformingen og oppdateringen av kvalitetsh?ndboken, og instituttleder har ansvar for godkjenning av innholdet. Boken oppdateres hvert halv?r f?r semesterstart, eller hyppigere ved behov. Som student og veileder ved klinikken forplikter du deg til ? sette deg inn i h?ndboken og f?lge de retningslinjene som gjelder ditt arbeid.

Internklinikker for voksne ved Psykologisk institutt

Den f?rste internklinikken ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo, ble opprettet i 1975 for ? sikre studentenes oppl?ring i praktisk klinisk arbeid. I dag er det tre internklinikker for voksne;

  • Klinikk for dynamisk terapi (DT)
  • Klinikk for pluralistisk tiln?rming (PT)
  • Klinikk for nevropsykologi (Nevro)

Klinikkene er undervisningsklinikker knyttet opp til profesjonsprogrammets emne PSYC6320, der oppl?ring i psykologisk behandling er hovedform?let, og der teori, forskning og praksiserfaring s?kes integrert for dette form?let. Ved internklinikkene for voksne skal vi b?de sikre at v?re klienter f?r et forsvarlig tilbud og s?rge for at oppl?ringen i den kliniske praksisen medvirker til at studentenes framtidige klienter blir godt ivaretatt. Det har alltid v?rt en eksplisitt m?lsetting om psykologfaglig kontroll og ansvar for alle sider ved klientvirksomheten ved internklinikkene. Dette inneb?rer frihet, innenfor helselovgivningens rammer, til ? utvikle og organisere inntaksprosedyrer, utarbeide behandlingsopplegg og oppf?lging utfra en psykologfaglig tankegang.

Klinikk for Barne- og familieterapi (BFT) er knyttet til Nic Waals institutt (Lovisenberg Diakonale Sykehus), og har egne lokaler der. BFT f?lger Nic Waals institutt sitt kvalitetssystem, og f?lger s?ledes ikke internklinikkenes rutiner.

Den kliniske psykologen drar ikke veksler bare p? sin teoretiske og faglige skolering. I sitt daglige arbeid er hun/han i stor utstrekning ogs? avhengig av ? bruke seg selv som instrument. Undervisningen finner sted gjennom intensiv veiledning i sm?grupper parallelt med klinisk/teoretisk fordypningskurs.

I voksenklinikkene gir dere psykoterapeutisk behandling til voksne/unge voksne klienter under veiledning av spesialist i klinisk psykologi. Klinikken tar i utgangspunktet imot klienter som vurderes til ikke ? v?re rettighetspasienter i spesialisthelsetjenesten.

Et avgj?rende inntakskriterium er at de klienter som tas inn har evne og mulighet til ? f?lge et regelmessig behandlingsforl?p. Av forsvarlighetshensyn tar klinikkene ikke imot personer med kronisk eller akutt suicidfare, alvorlige rusproblemer, voldsrisiko, alvorlige spiseforstyrrelser, psykotiske symptomer, omfattende komorbide tilstander, vanskelige livsomstendigheter uten fast bopel som kan redusere evnen til ? m?te til regelmessig til terapitimer, da disse best ivaretas av spesialisthelsetjenesten. Klinikkene tar imot klienter etter direkte s?knad fra klienten selv eller etter henvisning.

For ? sikre kvalitet p? behandlingen og den kliniske oppl?ringen blir det gjort videoopptak (eventuelt lydopptak dersom klienten ?nsker det) av timene som blir anvendt i veiledningen. Materialet lagres i henhold til UiOs system for sikker lagring – Tjenester for Sensitive Data (TSD).

Klinikk for dynamisk terapi (DT) og Klinikk for pluralistisk tiln?rming (PT) behandler klienter med ulike former for psykiske vansker som for eksempel: 
    ?    lettere angstlidelser, 
    ?    lettere depressive tilstander, 
    ?    rusrelatert problematikk,
    ?    mildere former for spiseforstyrrelser, 
    ?    identitets- og selvf?lelsesproblematikk, 
    ?    relasjonsproblemer, 
    ?    traumer  
    ?    personlighetsproblematikk. 
Dette er allmenne menneskelige problemer som kan medf?re en betydelig lidelse for den det gjelder, og der man ved ? tilby tidlig hjelp, kan forhindre et mer kronisk forl?p

Klinikk for nevropsykologi gir tilbud til pasienter som har ervervede nevrologiske tilstander, eksempelvis traumatisk hjerneskade, hjerneslag (infarkt eller bl?dning), hjernesvulst eller annet (ikke nevrodegenerative lidelser som medf?rer demens) som har medf?rt kognitive, emosjonelle eller atferdsmessige f?lgetilstander.

Del 2 - Lover og retningslinjer

Lovregulering av klinikkene

Lovregulering av klinikkene

Internklinikkene ved Psykologisk institutt, UiO, yter helsehjelp etter Helsepersonellovens § 2.  I tillegg til veilederne, defineres ogs? studentene som  ”helsepersonell”, etter Helsepersonelloven § 3 f?rste ledd nr. 3. Klinikkene defineres som undervisningsklinikker og er i all hovedsak underlagt samme lovregulering som annen ordin?r klinikkvirksomhet. Klinikkenes behandlingstilbud kan karakteriseres som et lavterskeltilbud utenfor den ordin?re offentlige helsetjeneste.

Det er et pedagogisk poeng at studentene m?ter en bredde av problematikk, med klienter som har behov for, og vil kunne nyttiggj?re seg, psykologisk behandling. Klientene m? ogs? v?re villige til ? inng? i terapeutisk 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 med en studentterapeut og bidra til studentenes oppl?ring. Det prim?re form?let med internklinikken er oppl?ring. Helseretten vil likevel v?re styrende for drift.

At det prim?re form?let med internklinikken er oppl?ring krever s?rskilt aktsomhet n?r det kommer til klientseleksjon. Oppst?r det konflikt, mellom klinikkens tilbud og pasientens ?nsker er vi forpliktet til ? prioritere brukers behov.

Lover og forskrifter som regulerer klinikkenes kliniske virksomhet er:

Taushetsplikt

Alle psykologer har taushetsplikt om klientopplysninger etter Helsepersonelloven §21. Taushetsplikt er ogs? regulert gjennom ?Etiske prinsipper for nordiske psykologer? og andre lovbestemmelser som regulerer psykologers taushetsplikt (straffelov, rettergangslover, barnevernslov, barnelov, etc.)

Studenters taushetsplikt er p? samme m?te regulert gjennom Helsepersonelloven. F?r de kan ta imot klienter i internklinikken m?  alle studenter underskrive en s?rskilt taushetserkl?ring (Avtalekontrakt for fordypningspraksis, vedlegg 1). Likeledes m? taushetserkl?ring underskrives ved deltakelse p? undervisningsstaff (se vedlegg 2).

Administrativt personales taushetsplikt er regulert gjennom Helsepersonelloven. Det er utarbeidet administrative rutiner, herunder regler for taushetsplikt. Personale som yter teknisk assistanse mht. journalsystem og videoopptak, undertegner s?rskilt taushetserkl?ring. 

Alle ansatte og studenter har plikt til ? v?re kjent med gjeldende taushetspliktbestemmelser.

Veiledere har plikt til ? informere studentene om bestemmelsene. Den enkelte behandler har, sammen med sitt behandlingsteam, taushetsplikt om journalopplysninger, men informasjon kan formidles til andre behandlere/fastlege n?r det er relevant for pasientens behandling. Dette forutsetter klientens samtykke.

For eventuell deltakelse i forskning skal eget samtykke innhentes (jf. Helseforskningsloven og Personopplysningsloven) etter prosedyrer anbefalt av Regionale komitéer for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK) eller Personvernombudet for forskning, Norsk senter for forskningsdata (NSD).

Internkontroll og ansvarsforhold

Klinikkene er organisert slik at alle medarbeidere blir i stand til ? overholde sine lovp?lagte plikter. Helsetilsynsloven § 5 p?legger alle som yter helse- og omsorgstjenester ? etablere et internkontrollsystem som skal s?rge for at tjenestetilbudet er forsvarlig og har en tilfredsstillende kvalitet. God faglig kvalitet krever kontinuerlig utviklingsarbeid, slik at tilbudene holder tritt med den faglige utviklingen, endringer i lover og forskrifter, og brukernes behov. Internkontrollen ved klinikkene er en del av det samlede kvalitetssystemet ved Universitetet i Oslo som s?rger for at tjenestetilbudet er forsvarlig og har en tilfredsstillende kvalitet.

Alle ansatte og studenter ved klinikkene er helsepersonell som yter helsehjelp (jf. helsepersonelloven § 3). Klinikkenes behandlere er studenter under oppl?ring (jf. helsepersonelloven § 5). Dette ?ker kravet til veiledning, tilsyn og kontroll for ? kunne garantere kvaliteten p? tjenesten. Veilederne har en n?kkelrolle i kvalitetssikringsarbeidet gjennom sitt tilsyn med studentens kliniske virksomhet.

Se DEL 6 for utdypende informasjon om styringssystem, roller og ansvar.

Ivaretagelse av klientens rettigheter

Informasjonen i dette avsnittet er basert p? Helsepersonelloven, Pasient- og brukerrettighetsloven og utdrag fra Rundskriv I-6/2017 fra HOD. For utfyllende informasjon se lenke til disse tekstene ovenfor

Klientforl?p

I voksenklinikkene gir viderekomne psykologistudenter psykoterapeutisk behandling til voksne/ unge voksne pasienter under veiledning av spesialist i klinisk psykologi. Som redegjort for innledningsvis tar klinikkene imot klienter med et bredt spekter av psykiske plager.

PT- og DT-klinikkenes behandlingstilbud er annonsert p? hjemmesiden til Psykologisk institutt, UiO. S?knad om behandling sendes PSI via nettskjema p? instituttets hjemmeside med direkte kobling til TSD (Tjenester for Sensitive Data). TSD er en datatjeneste ved Universitetet i Oslo med h?yeste grad av sikkerhet for ? beskytte s?rlige personsensitive data. Klienter til Klinikk for nevropsykologi rekrutteres prim?rt via Sunnaas sykehus. De tre klinikkene tar ogs? imot pasienter etter henvisning fra fastlege eller annen behandlingsinstans der det er gjort en faglig vurdering om at dette tilbudet er egnet for pasienten, og hvor vedkommende er orientert om og innforst?tt med rammene for behandlingstilbudet. Dette orienteres det om i inntakssamtalen, samt i samtykkeskjemaet som klienten signerer ved inntak (vedlegg 4).

Samtykke til behandlingen

Etter pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 4 stilles det krav om at klienten skal samtykke til behandling. Hovedregelen om samtykke f?lger av § 4-1 f?rste ledd: "Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for ? gi helsehjelp uten samtykke. For at samtykket skal v?re gyldig, m? pasienten ha f?tt n?dvendig informasjon om sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen."

At samtykke til helsehjelp kan tilbakekalles fremg?r av bestemmelsens andre ledd. Det fremg?r videre at dersom samtykke tilbakekalles skal helsepersonellet gi n?dvendig informasjon om betydningen av at helsehjelpen ikke gis.

Krav til samtykkets form f?lger av loven § 4-2 f?rste ledd: "Samtykke kan gis uttrykkelig eller stilltiende. Stilltiende samtykke anses ? foreligge dersom det ut fra pasientens handlem?te og omstendighetene for ?vrig er sannsynlig at hun eller han godtar helsehjelpen."

Hovedregelen er alts? at en klienten selv bestemmer om han/hun ?nsker ? motta helsehjelp.

Rett til informasjon og medvirkning

Etter pasient- og brukerrettighetsloven har klienter eller n?rmeste p?r?rende rett til ? medvirke ved gjennomf?ringen av hjelpen som tilbys. Klienten har rett til ? medvirke ved valg og utforming av tiltak. Medvirkningen skal legges til rette for den enkelte ut fra hans eller hennes forutsetninger for ? gi og motta informasjon. Disse rettighetene ivaretas ved at det fra time til time avtales hvilke unders?kelser som skal gj?res og hvilke tiltak som iverksettes. Valgene begrunnes ut fra vurdering av tilstand og klientens behov og de faglige grunner en har for valg av arbeidsmodell. Eventuelle testresultater gjennomg?s og forklares. Det samme gj?res med diagnostiske funn. Innholdet gjennomg?s i den grad det er p?krevd for at klienten skal forst? innholdet. All informasjon gis p? en hensynsfull m?te ut fra klientens forutsetninger.

Rett til innsyn i journal

Pasient- og brukerrettighetsloven og helsepersonelloven regulerer klienters rett til innsyn i journal. Klienter har, som hovedregel, rett til innsyn i hele sin journal med bilag. Klienter har rett til ? be om kopi av journalen og til ? f? en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk og lignende. Internklinikkens prosedyre er at klienter som ber om innsyn f?r tilbud om gjennomgang av journal sammen med studentterapeuten (dersom vedkommende fortsatt har praksis ved klinikken), alternativt med veileder eller klinikkleder dersom det vurderes som hensiktsmessig ut fra sakens karakter. P? den m?ten kan sp?rsm?l besvares umiddelbart og eventuelle reaksjoner p? journalens innhold kan tas opp direkte. Dersom studentterapeuten har sluttet ved PSI kan klienten f? tilsendt journalen i posten eller f? den utlevert ved oppm?te. Klinikkleder gj?r en vurdering i forkant, evt i samr?d med aktuell veileder, om journalen kan utleveres eller om man b?r g? gjennom journalen sammen med klienten.

Innsynsretten kan bare begrenses i de tilfeller hvor dette er p?trengende n?dvendig for ? hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for klienten selv, eller innsyn er klart utilr?delig av hensyn til klientens n?rst?ende. Tvilssp?rsm?l i forbindelse med innvilgning av journalinnsyn dr?ftes med klinikkleder. Det samme gjelder dersom det vurderes ? utlevere informasjon til andre enn klienten uten klientens samtykke, med mindre dette er i en n?drettssituasjon og klinikkleder ikke er tilgjengelig. Utskrift fra elektronisk journal gj?res av klinikkens administrativt ansatte.

I helsepersonelloven §§ 42 og 43 er det fastsatt regler om helsepersonells plikt til p? n?rmere vilk?r ? foreta henholdsvis rettinger av journal og sletting av journalopplysninger.

Taushetsplikt

Helsepersonells taushetsplikt f?lger som nevnt av helsepersonelloven § 21. Pasient- og brukerrettighetsloven har en korresponderende bestemmelse i § 3-6 om pasientens rett til vern mot spredning av opplysninger, samt at opplysningene skal behandles med varsomhet og respekt for integriteten til den pasienten opplysningene gjelder.

Klagerett

Klienters adgang til ? klage p? ytelse av helse- og omsorgstjenester er regulert i Pasient- og brukerrettighetsloven kapittel 7. Departementet redegj?r ikke n?rmere for dette regelverket utover ? vise til at pasienter med hjemmel i dette regelverket vil kunne klage til tilsynsmyndighetene p? den helse- og omsorgstjeneste de har mottatt ved utdanningsinstitusjoners internklinikker o.l. Lenke til rettigheter for pasientklager: Hvordan klage p? helse- og omsorgstjenester | Statsforvalteren.no

Del 3 – Rutiner og prose dyrer

Rutine for h?ndtering av s?knader til Klinikk for dynamisk terapi og Klinikk for integrativ psykoterapi

Klienter til de to voksenklinikkene (DT/PT) rekrutteres via annonse p? Psykologisk institutts hjemmeside, med en lenke til nettbasert s?knadsskjema. P? nettsiden f?r s?kere informasjon om rammene for de ulike behandlingstilbudene. S?knad om behandling sendes PSI via nettskjema med direkte kobling til TSD. S?knadene lagres i TSD og kun administrator og systemansvarlig har tilgang. Klinikkens administrativt ansatte/superbruker er ansvarlig for eksportering av s?knader ut fra TSD. Prosedyren nedenfor er for ? sikre forsvarlig h?ndtering av person- og sensitive opplysninger i overf?ringen fra TSD til de som skal vurdere s?knadene og innkalle pasientene til inntakssamtale.

  1. Klinikkens administrativt ansatte er ansvarlig for ? registrere alle klienter som s?ker seg til klinikken inn elektronisk journal. S?knadsbrev skannes inn i PsykBase.
  2.  Emneansvarlige og avdelingsleder har inntaksm?ter hver 14. dag i perioden nettsiden er ?pen for klienter (ca 01.11-01.12 og 15.05-01.06). Avdelingsleder har p? forh?nd gjort f?rste vurdering av s?knadene med utgangspunkt i s?knadsbrev. Her utelukkes personer som klart ikke er egnet for studentterapi (dette dreier seg for eksempel om personer som ?penbart har behov for et mer spesialisert helsetilbud).
  3. S?kere som ekskluderes, ut fra s?knad, f?r tilsendt individuelt brev med kort begrunnelse for avslag og forslag til hvor hjelp kan s?kes.
  4. S?knader som vurderes aktuelle etter f?rste runde, fordeles mellom emneansvarlige p? inntaksm?te. Veilederne henter s?knaden p? klinikk-koordinators kontor. Klienter blir kontaktet av emneansvarlig eller veileder pr telefon og det avklares om behandlingstilbud er egnet.
  5. Dersom det er aktuelt innkaller emneansvarlig eller veileder klienten til vurderingssamtale (se egen prosedyre for innkomstsamtale). Inklusjons/eksklusjonskriteriene vurderes ytterligere ved denne samtalen. Det legges s?rlig vekt p? ? vurdere egnethet for internklinikken. Samtalen journalf?res etter konvensjonell mal. Dersom s?keren vurderes som uegnet for studentbehandling etter samtalen, informeres hun/han om andre hjelpeinstanser.
  6. Dersom klienten f?r tilbud om behandling skal klinikkens administrativt ansatte f? beskjed om n?r f?rste time er avtalt med klient. Klinikkens administrative sender ut innkallingsbrev med time, samt sp?rreskjema (SCL-90, IIP-64, Plager og problemer).
  7. Det er klinikkens administrativt ansatte som gir studenter og veiledere tilgang til elektronisk journal og fordeler klienter til veiledere og studenter.
  8. All utskrift og innscanning til journal skal gj?res av klinikkens administrative.

Rutine for inntakssamtale ved Klinikk for dynamisk terapi og Klinikk for integrativ psykoterapi

Alle inntakssamtaler skal foreg? ved psykologisk institutt sine lokaler. Emneansvarlig eller veileder gj?r inntakssamtale med aktuell klient. Inntakssamtalen har til hensikt ? gj?re en evaluering med tanke p? egnethet for det terapeutiske og pedagogiske opplegget ved klinikken. 

Temaer som b?r belyses og vurderes i inntakssamtalen er f?lgende:

  1. Henvisningsgrunn/henvisningssituasjon
  2. Bakgrunn (relasjonshistorie og eventuelle traumer)
  3. 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 problem og motivasjon for behandling
  4. Syke- og behandlingshistorie (eventuelle tidligere diagnoser)
  5. Medikamenter
  6. Rus
  7. Barn og eventuell omsorgsevne
    1. Kartlegging av mindre?rige p?r?rende gj?res i henhold til forskrift.
  8. Status presens
  9. Suicidalitet og impulskontroll
  10. Vurdering, inkludert egnethet for studentbehandling
    1. Inklusjonskriterier: Type lidelser som vil v?re egnet for studentterapi av kort- eller langtidsformat. Dette kan f.eks. v?re lettere angstlidelser, depressive tilstander, rusrelatert problematikk, lettere spiseforstyrrelser, identitets- og selvf?lelsesproblematikk, relasjonsproblemer, traumer og personlighetsproblematikk. Det m? gj?res en vurdering av pasientens evne til ? forplikte seg til et forl?p over tid og m?te regelmessig til terapitimer. Klinikken tilbyr behandling til klienter som ved inntakstidspunktet vurderes til ikke ? ha behov for helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten.
    2. Eksklusjonskriterier: kronisk eller akutt suicidalitet, alvorlige rusproblemer, voldsrisiko, alvorlige spiseforstyrrelser, psykotiske symptomer, omfattende komorbide tilstander, vanskelige livsomstendigheter uten fast bopel eller behov for sammensatte tjenester, da disse best ivaretas av spesialisthelsetjenesten.
  11. Tentativ diagnose
    1. ICD-10: F- eller R-diagnose (se egen rutine for diagnostisering).
  12. Behandlingsplan
    1. Det redegj?res kort for rammene for den forest?ende terapien.
    2. Det gj?res avtale om tidspunkt for f?rste samtale med studentterapeut, og informeres om at brev med innkalling og relevante skjemaer sendes klienten.

Veileder skal ogs? informere klienten om rammer for studentbehandlingen, betydningen av regelmessig oppm?te, klientens innsynsrett i journal og klagerett, samt informere om og dele ut samtykkeskjema for pasient (vedlegg 4). I dette skjemaet st?r informasjon om rett til ? trekke seg, samt klagemulighet. S?kere som i l?pet av samtalen framst?r som sannsynlige rettighetspasienter til spesialisthelsetjenesten skal informeres om dette. Hvis veileder likevel vurderer s?ker som aktuell for behandling i studentklinikken, og s?keren etter informasjon om begge alternativ ?nsker ? opprettholde sin s?knad til studentklinikken, kan pasienten tas inn.

Klienten kan undertegne samtykkeskjemaet i l?pet av inntakssamtalen, Dersom det er behov for noe mer tid, kan klienten levere skjema senere, senest ved f?rste samtale med studentterapeut. Underskrevet samtykkeskjema gis til klinikkens administrative og skannes inn i journal. Dersom klienten vurderes som uegnet for studentbehandling, informeres hun/han om andre hjelpeinstanser.

Inntakssamtalen skal journalf?res i elektronisk journal. Overskriftene over brukes som mal inntil egen mal for inntakssamtale i elektronisk journal er godkjent.

Ved p?g?ende forskningsprosjekter p? klinikken:

Under inntakssamtalen f?r klient skriftlig informasjon om p?g?ende forskingsprosjekter der det er aktuelt at han/hun deltar. Klient kan bli henvist til forskningsleder for mer informasjon. Klientene informeres om at det ikke f?r noen konsekvenser for behandlingstilbudet ved klinikken dersom vedkommende ikke ?nsker ? delta i forskning.

NORTRAS

Fra 2020 og videre er det aktuelt ? informere om prosjektet ?the Nordic Psychotherapy Training Study? (NORTRAS). Informasjon om prosjektet kan f?s ved ? kontakte en av forskningslederne (se kontaktinformasjon nedenfor).

Vi oppfordrer veiledere som vil delta i NORTRAS, til ? sp?rre klientene under inntakssamtalen om de samtykker til ? motta informasjon om NORTRAS fra internklinikken. Dersom de samtykker muntlig til dette, skal det journalf?res i pasientjournalen (nederst i inntaksnotatet). Denne dokumentasjonen er en forutsetning for at forskningsprosjektet skal f? rekruttert deltakere. Det kan eksempelvis skrives: ?Klienten har samtykket til at NORTRAS-prosjektet f?r kontaktinformasjon.?
Uten en slik setning er det ikke dokumentert noe sted at klienten har gitt tillatelse til at klinikken viderebringer taushetsbelagt informasjon til forskningsprosjektet. Det er ogs? fint hvis klientene samtidig kan f? en kopi av informasjonsskrivet til klienter som vurderer ? delta.
Veiledere skal verken rekruttere eller gi informasjon om NORTRAS.

Hvis en klient samtykker til ? motta informasjon, blir kontaktinformasjon gitt til forskningsassistenten i nortras, som deretter sende epost til klienten med informasjon og link til digital utfylling av samtykke for ? delta i studien. Digitalt samtykke forutsetter innlogging via BankID el.l.

Klienter kan ogs? kontakte forskningslederne i prosjektet.
For klienter ved PT:
Hanne Weie Oddli, mobil 480 04 580, e-post: hanne.oddli@psykologi.uio.no
For klienter ved DT:
Hanne Str?mme, mobil 400 40 280, e-post: hanne.stromme@psykologi.uio.no"

Rutine for inntakssamtale ved Klinikk for nevropsykologi

Ved henvisning fra psykologer p? Sunnaas sykehus HF (SunHF) treffer veileder/psykologspesialist pasienten sammen med behandlende psykolog p? Sunnaas. I tilfelle pasienten blir funnet ikke ? egne seg til deltakelse i nevropraktikum dokumenteres dette i journal ved Sunnaas sykehus. Dersom pasienten vurderes ? v?re egnet og motivert for behandlingen som tilbys ved nevropraktikum, signerer vedkommende samtykkeskjema vedr?rende utlevering av relevante journalopplysninger fra Sunnaas. Pasienten mottar samtidig skriftlig informasjon om nevropraktikum. Deretter m?ter pasienten veileder og studentterapeut p? Psykologisk Institutt til inntakssamtale (inneb?rer anamneseopptak og utarbeiding av behandlingsplan) I den forbindelse f?r pasienten ytterligere informasjon om behandlingstilbudet og underskriver internklinikkens samtykkeskjema dersom han/hun ?nsker ? ta imot tilbudet. Skriftlig samtykke og den skriftlige informasjonen pasienten har f?tt om nevropraktikum skannes inn i elektronisk journal av klinikkens administrative.

I tilfelle pasienten henvises fra andre instanser enn Sunnaas sykehus, blir relevant bakgrunnsinformasjon som epikriser og nevropsykologiske rapporter sendt per ordin?r post og skannes inn i journal. Pasienten tas imot til orienterende samtale ved veileder der behandlingstilbudet presenteres.  Deretter, om aktuelt, er studentterapeut og veileder tilstede i inntakssamtale. I den forbindelse signerer pasienten samtykkeskjema som skannes inn i elektronisk journal sammen med den skriftlige informasjonen pasienten har f?tt om nevropraktikum.

Prosedyrer for behandlingsl?p

Prosedyre ved inntak 

  • Henvisninger til DT/PT vurderes av avdelingsleder og emneansvarlig som beskrevet over.
  • Henvisninger til Klinikk for nevropsykologi vurderes av veilederne fra Sunnaas sykehus og ved tvil i samr?d med emneansvarlig.
  • Veileder (DT/PT/Nevro) er ansvarlig for ? informere klinikk- koordinator om hvilken klient som er fordelt til hvilken student. Klinikk- koordinator knytter veileder og student sammen i elektronisk journal.
  • Studentene benytter telefon p? terapirom eventuelt klinikkmobil for kontakt med pasienter. Private mobiltelefoner skal ikke benyttes. For ? ringe ut fra terapirom m? det tastes "0" f?r selve telefonnummeret. Telefonene p? terapirommene er stengt for innkommende anrop.
  • Klient kan kontakte internklinikken ved ? ringe eller sende SMS til klinikkmobilen p? telefonnummer: 45848637. 

Vurderingsfasen 

  • Se egen mal for innkomstsamtale ovenfor.
  • Inntaksnotat skal dekke bakgrunn, status presens og aktuelt problem, samt tentativ diagnose.
  • Suicidkartlegging gj?res f?rste time og suicidalvurdering foretas deretter n?r det er tegn til suicidalitet under behandlingen. Helsedirektoratets retningslinjer anvendes: Selvmordsforebygging i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) (H?RINGSUTKAST) - Helsedirektoratet
  • Ved Klinikk for nevropsykologi foreligger utredning og diagnostisk vurdering f?r oppstart, men det kan v?re behov for supplerende utredning.
  • P? PT lager veileder avtale med klienten om tidspunkt for f?rste time med studentterapeut. Pasienten f?r SMS-varsel om denne timen.
  • P? PT: Tidspunkt for time og navn p? studentterapeut gis til klinikkens administrativt ansatte som sender ut innkallingsbrev til klienten med tidspunkt for timen, samt sp?rreskjema.
  • P? DT lager studentterapeuten avtale med klienten om tidspunkt (obs: bruk telefon p? terapirom/ klinikkmobil) for f?rste time etter vurderingssamtalen med veileder.
  • P? DT: klienten f?r innkallingsbrev med sp?rreskjema. Der det er for kort tid fra fordeling av klient til student, f?r pasienten innkallingsbrevet og sp?rreskjema i f?rste time.

Utvidet vurdering (student i 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 med veileder og team)

  • Klienten leverer skjemaene SCL-90, IIP-C og Plager og problemer i l?pet av de f?rste 2-5 timene. Disse instrumentene er ikke diagnostiske verkt?y i seg selv, men inng?r i en helhetsvurdering av klientens tilstand.
  • Studenten sk?rer besvarelsene og gir tilbakemelding p? disse til klienten i l?pet av de 2-5 f?rste timene
  • Andre utredningsverkt?y brukes ved behov, og i samr?d med veileder.
  • I l?pet av de 2-5 f?rste samtalene fullf?rer studentterapeuten vurderingen i 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 med veileder og team.
  • Der klienten ikke tilfredsstiller kravene til en F-diagnose iht. ICD-10, journalf?res dette og klientens problematikk beskrives og en tilstandsdiagnose (ICD-10, R-kode) settes. Veileder er ansvarlig for den diagnostiske vurderingen. Se rutine for journalf?ring nedenfor for detaljer ang?ende f?ring av diagnose i elektronisk journal.
  • Prioritering av problemer og valg av behandling dr?ftes med klienten.
  • Kasusformulering utarbeides. Kasusformuleringen er et supplement til diagnostisk vurdering og behandlingsplan (obligatorisk for DT, ikke PT),
  • Behandlingsplan formuleres etter ?mal for behandlingsplan? i samr?d med klient og veileder.

Behandlingsfase (student i 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 med veileder og team)

  • L?pende journal f?res for hver time og godkjennes av student senest innen en uke.
  • Veileder kosignerer l?pende journal senest innen 2 uker fra terapitimen.
  • Behandlingsplan og hovedjournal oppdateres ved behov. Hovedjournal skal godkjennes av student og kosigneres av veileder f?r arkivering av journal.
  • Behandlingsforl?pet vurderes fortl?pende og i 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 med klienten.
  • Ved terapier som etter planen p?g?r over to semestre, skal det skrives en midtveisevaluering (juni/januar).

Avslutningsfasen (student i 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 med veileder og team)

  • Avslutning skjer i samr?d med veileder og klienten, og planlegges i god tid s? langt dette er mulig. Ved uventet uteblivelse eller ?nske om avslutning fra klientens side dr?ftes dette med veileder. Ved flere gangers uteblivelse uten gyldig grunn, b?r det vurderes om behandlingen skal avsluttes.
  • SCL-90 og IIP-C, evt andre relevante verkt?y kan brukes ved avslutning, som evaluering av behandlingen.
  • Avslutningsnotat skrives i l?pende journal.

Epikrise

  • Epikrise skrives i samr?d med veileder.
  • Sp?r om klienten ?nsker ? f? tilsendt epikrise. Journalf?r om dette er gjort eller ikke, og om epikrise er sendt eller ikke.
  • Epikrise sendes fastlege og/eller henvisende instans dersom klienten ?nsker dette. Dette er s?rlig aktuelt n?r klienten er i behov av videre oppf?lging. Fastlegens navn og adresse hentes inn fra klienten.
  • Sjekk med pasienten om hjemmeadressen stemmer. Kontakt klinikk-koordinator for ? f? sendt epikrisen.

Avslutning av journal – godkjenning og arkivering

  • Journalen skal avsluttes og godkjennes i PsykBase slik som beskrevet i del 7 – Avsluningslutning av pasientjournal 
  • Se sjekkliste (vedlegg ) for hjelp til ? huske at alle rutiner er gjennomf?rt f?r avslutning. Sjekklisten skal leveres til klinikkens administrative ved terapiens slutt.

Rutiner for diagnostikk ved Klinikk for dynamisk terapi og Klinikk for integrativ psykoterapi

Rutinene er utviklet slik at de er i tr?d med gjeldende lovverk for denne typen klinikkvirksomhet (jf. Rundskriv I-4/ 2017 fra HOD og lovverk nevnt innledningsvis). I henhold til pasientjournalforskriften § 6 f?rste ledd bokstav c, skal helsepersonell dokumentere forel?pig eller endelig diagnose dersom det anses relevant og n?dvendig ? dokumentere dette.

Klientens tilstand og problemer, inkludert alvorlighetsgraden av disse, utredes og vurderes i 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 med klienten. Vurderingen skal nedfelles i en konklusjon. Der det er grunnlag for det, settes en F-diagnose i henhold til kriteriene i ICD-10. Der det ikke er grunnlag for dette, kan en R-kode (tilstandsdiagnose) settes. Denne kan ha form av en diagnose som beskriver klientens opplevde problemer. Eksempler kan v?re nedtrykthet, mindreverdsf?lelse, livskrise, angst, lettere traumereaksjoner.

Veileder setter en tentativ diagnose (F-diagnose eller R-kode) etter inntakssamtalen med klienten (se egen rutine for inntakssamtale). Denne f?res i innkomstnotatet og i diagnosefeltet i Psyk-Base (?diagnose ved oppstart?/evt ?f?r behandling?.). Ytterligere vurdering med diagnostisk konklusjon foretas av studentterapeut og veileder i l?pet av de fem f?rste behandlings timene, i 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 med klient. Denne vurderingen journalf?res i hovedjournalen (Diagnostisk vurdering) eller i et eget notat med tittel "Diagnostikk" i l?pende journal. I tillegg m? diagnosekode f?res inn i elektronisk journal under fanen "Diagnoser" (se rutine for journalf?ring nedenfor). Dersom man etter femte time ikke har grunnlag for ? stille en diagnose kan en midlertidig Z004 kode settes (Generell psykiatrisk unders?kelse), og endelig diagnose settes n?r denne foreligger. Veileder er ansvarlig for diagnostisk konklusjon. Diagnosen skal vurderes fortl?pende under behandlingsforl?pet, og eventuelt endringer skal journalf?res,og ny/endret diagnosekode legges til tidligere kode.

Rutine for diagnostikk og behandling ved Klinikk for nevropsykologi

Pasienter som gis tilbud i nevropraktikum har ervervede nevrologiske tilstander, eksempelvis traumatisk hjerneskade, hjerneslag (infarkt eller bl?dning), hjernesvulst eller annet (ikke nevrodegenerative tilstander som medf?rer demens). Sykdommen/skaden har typisk medf?rt langvarige kognitive, emosjonelle, personlighetsmessige, og/eller sosiale/relasjonelle f?lgevirkninger. Alle som rekrutteres skal v?re samtykkekompetente og medisinsk stabile.

For mange medf?rer sykdommen/skaden varig funksjonsnedsettelse. Det betyr at mange vil ha behov for oppf?lging b?de fra prim?r- og spesialisthelsetjenesten p? flere tidspunkt gjennom livsl?pet. Sistnevnte inneb?rer at pasientene i perioder av sitt liv vil bli vurdert som "rettighetspasienter. Tilbudet pasientene mottar i nevropraktikum gis ikke som erstatning for- og forsinker aldri behandling i prim?r- eller spesialisthelsetjenesten. N?dvendig medisinsk oppf?lging skal alltid foreg? parallelt med behandling i nevropraktikum.

Det foreligger vanligvis utf?rlig somatisk og/eller tverrfaglig journal ved inntak i nevropraktikum. Det presiseres at diagnose som utl?ser henvisning til nevropraktikum er en somatisk tilstand som er kjent ved inntak, og som ikke vil endres. Der det er grunnlag for det, settes i tillegg en F-diagnose i henhold til kriteriene i ICD-10. Der det ikke er grunnlag for dette, kan en R-kode (tilstandsdiagnose) settes. Pasientens symptomomr?der (ogs? emosjonelle reaksjoner) og lidelsestrykk vil vurderes og dokumenteres i journal. Vurderinger av risiko for suicid gj?res ogs? ved klinikk for nevropsykologi, ved behandlingsoppstart og deretter p? klinisk indikasjon i tr?d med gjeldende retningslinjer fra Helsedirektoratet. Dersom pasienter utvikler alvorlige psykiske plager i l?pet av behandlingen vil de henvises til psykisk helsevern (f.eks. lokal DPS) og fastlege vil kontaktes. Veileder har til enhver tid ansvaret for ? vurdere og f?lge opp slike problemstillinger.

Behandlingsm?l, eventuelt utredninger med relevans for behandling slik som nevropsykologisk unders?kelse, samt dokumentasjon og evaluering av behandlingens forl?p og utkomme journalf?res fortl?pende, i tr?d med gjeldende lovverk og praksis ved ?vrige klinikker ved Psykologisk Institutt. Etter avsluttet behandling sendes epikrise til pasienten selv, til henvisende instans (i de fleste tilfeller Sunnaas sykehus) og til fastlege, etter samtykke fra pasienten. Noen ganger er det ogs? aktuelt ? gi opplysninger til for eksempel NAV eller andre 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录ende akt?rer, ogs? dette etter pasientens ?nske og samtykke.

Vaktordning

Klinikkens ansatte inng?r i en vaktordning man-tor fra 08.15-16.00 og fre fra 08.15-14.00. Alle terapier skal foreg? innenfor dette tidsrommet, med unntak av de terapier der veileder er tilstede i observasjonsrommet mens behandlingen foreg?r. Ferdig utarbeidede vaktlister blir lagt ut i CANVAS til studentene. Studentene forplikter seg til ? orientere seg om listen og kun legge terapier innenfor vaktordningens rammer. 

Vakthavende skal ringes ved kriser eller der studentterapeuten trenger en second-opinion ved f.eks. endring i status presens eller vurdering av suicidrisiko. Vakthavende har ikke en veilederfunksjon. Det finnes en telefon i alle terapirommene. For ? ringe ut fra terapirommene, tast "0" f?rst. Vakthavende kan n?s p? telefonnummeret 91173252 

Ved kriser kan du trykke p? hurtigtasten "line 2" fra terapirommene, da den er direkte koblet til vakttelefonen. 

Rutine for reservasjon av terapirom

Reservasjon av terapirom skal gj?res via TP:Timeplanleggingssystemet (https://tp.uio.no/). Se vedlegg I CANVAS for oppskrift av rombooking.

  • Terapirommene kan reserveres tidligst fra 08.15 og senest til kl.16.00 man-tors. P? fredager fra 08.15-14.00
  • Terapitimene skal alltid reserveres kvartover hele timer og avsluttes hele timer. Det skal v?re 15 min mellom hver terapitime. Det siste kvarteret er forbeholdt overtakelse av terapirommene slik at studenter kan  gj?re klar opptaksutstyr for neste terapi.

  • I timeplanleggingssystemet vil dere ogs? f? oversikt over hvilket rom som er ledig eller opptatt. Samtidig m? dere huske ? bruke ledig/opptatt skiltet utenfor d?ren riktig. R?dt n?r dere skal bruke rommet og sett den tilbake til gr?nt n?r dere er ferdige med ? bruke rommet. 

    Blir timen avlyst/endret til et annet tidspunkt skal dere avbestille reservasjonen s? fort det lar seg gj?re og f?r timen (Se vedlegg CANVAS for oppskrift av rombooking).

Oversikt over terapirom og observasjonsrom som tilh?rer hverandre:

Terapirom

Observasjonsrom

201

Ingen tilh?rende observasjonsrom

202

203

205

206

208

207

210

209

211

212

213

214

219

Ingen tilh?rende observasjonsrom

    Rutine for avviksmeldinger og klager

    Rutine avviksmeldinger

    Avviksh?ndtering handler om ? oppdage, melde, rette opp og forebygge brudd p? krav fastsatt i eller i medhold av helse-, milj?- og sikkerhetslovgivning. Alle avvik/ u?nskede hendelser i behandlingen eller i omgivelsene rundt h?ndteres etter retningslinjene i lovverket og beste faglige skj?nn.

    Hvem kan melde avvik/klage?

    Hver enkelt medarbeider og student er ansvarlig for ? rapportere oppdagede avvik i nettskjema for avvik. 

    Hva kan meldes?

    U?nskede hendelser eller risiko for u?nskede hendelser relatert til

    • personskade
    • Personvern, inkludert taushetsplikt, journalh?ndtering og informert samtykke
    • Behandlingen/terapiforl?pet ved internklinikkene
    • Fysiske omgivelser
    • Administrative forhold (for eksempel knyttet til informasjon om timeavtaler)

    Avdelingsleder for klinikk og praksis og klinikkens administrativt ansatte g?r fortl?pende gjennom avviksmeldinger. Samlet antall og type avvik oppsummeres ved ?rets slutt av avdelingsleder og administrasjon, og plan for utbedring av rutiner og praksis lages for kontinuerlig intern kvalitetssikring.

    Hvordan melde avvik/klage?

    Avvik/klager skal s? raskt som mulig meldes inn via nettskjema. 

    Lenke til avviksskjema finner du p? PSI sin nettside under, Internklinikkene for voksne eller ved ? klikke p? denne lenken, Avvik. Man m? v?re UiO-bruker for ? logge seg p?. Den som sender avviksmelding kan selv velge om den ?nsker ? oppgi identitet/kontaktinformasjon, men vi oppfordrer til at det blir gjort slik at vi kan kontakte personen for ? orientere om h?ndteringen.

    Klage kan sendes av alle brukere, inkludert klienter, p?r?rende, behandlere samt andre som har tilknytning til internklinikken. Lenke til klageskjema finner du p? PSI sin nettside under, Internklinikkene for voksne eller ved ? klikke p? denne lenken, Klage.

    Nettskjemaet vil opplyse om at man ved behov for ?yeblikkelig hjelp/ved umiddelbar fare for liv og helse kan kontakte UiOs d?gnbemannede vaktsentral og aktuelle n?detater.

    Rutine for klager

    Meldinger om avvik og klager mottas daglig av klinikkens administrativt ansatte. Dersom meldingen krever at andre involveres formidles meldingen umiddelbart til avdelingsleder for klinikk og praksis. Avvik og klager tas opp i ukentlig m?te med mellom avdelingsleder og klinikkens administrativt ansatte, og oppgaver delegeres. Avdelingsleder rapporterer avvik og klager m?nedlig til instituttleder, med mindre det foreligger avvik som m? orienteres om raskere.

    Behandlingstid avvik og klager

    - Akutt- og hastesaker adresseres s? fort som mulig til avdelingsleder, og senest i l?pet av arbeidsdagen.

    - Ved avvik og klager som ikke krever umiddelbare tiltak, gjelder vanlig saksbehandlingstid p? inntil 10 virkedager.

    For hvert rapporterte avvik skal det foretas en innsamling av fakta om hendelsesforl?pet og foretas en vurdering som grunnlag for iverksettelse av korrigerende tiltak. Det skal foresl?s tiltak og eventuelle alternative tiltak med beskrivelse av plan for gjennomf?ring for ? gjenopprette normal tilstand og forhindre gjentakelse. Tiltaket skal v?re slik at det hindrer eller reduserer sannsynligheten for gjentagelse. Tiltaket iverksettes iht. plan med rapportering til instituttleder ved Psykologisk institutt. Ved alvorlige avvik skal dette rapporteres videre til fakultetsledelsen og universitetsdirekt?ren. Klinikk-koordinator overf?rer avviksmeldinger fra nettskjema til CIM, universitetets sentrale avvikssystem. Dette systemet muliggj?r loggf?ring av h?ndtering av avviksmeldingene.

    Klager loggf?res i egen mappe i ePhorte, universitetets eget arkivsystem. Avdelingsleder informeres alltid. Ut i fra sakens natur blir saken h?ndtert av enten veileder/emneansvarlig eller avdelingsleder. Pasient som klager skal alltid kontaktes (se ovenfor om svarfrist fra institusjonen). Pasient skal informeres om mulighet om ? klage til fylkeslegen dersom det er uenighet rundt l?sningsforslag p? klage

    Avvik knyttet til IT-sikkerhet og drift skal meldes til lokal IT, seksjonsleder for IT ved fakultetet, og USIT. Ved gjentatte avvik skal det gjennomf?res ny risikovurdering.

    Ved mistanke om at helse- og personopplysninger har kommet p? avveie skal man melde fra om dette til avdelingsleder. Avdelingsleder eller instituttleder har ansvar for ? kontakte UiO-CERT (Universitetet i Oslos IT-sikkerhetgruppe / Computer Security Incident Response Team (CERT) ved ? fylle ut skjema for varsling av feil behandling av personopplysninger, brudd p? intern rutine eller lovverk. Skjemaet finnes p? f?lgende lenke: /for-ansatte/arbeidsstotte/personvern/meir-om-personvern/avvik-personopplysninger.html. UIO-CERT har ansvar for at hendelsen h?ndteres og at skadebegrensende tiltak iverksettes. Dersom det har blitt foretatt en uautorisert utlevering av helse- og personopplysninger skal ut?ver av behandlingsansvaret og Avdeling for fagst?tte kontaktes. Sammen med klinikk- og instituttledelsen vil det bli vurdert om tilsynsmyndigheter skal varsles.

    Del 4 – Rutine for h?ndtering av kriser

    Vurdering og h?ndtering av selvmordsfare og akutte kriser

    I behandlingsforl?pet kan det oppst? situasjoner der sp?rsm?let om selvmordsfare melder seg eller det oppst?r andre akutte kriser. Slike situasjoner er krevende for behandleren.

    Den beste m?ten ? f? kunnskap om hvorvidt klienten har planer om ? ta sitt liv, er som regel gjennom konkrete sp?rsm?l og ?pen samtale. Det er ikke tilstrekkelig eller forsvarlig ? basere seg p? en global, uspesifikk vurdering av selvmordsfare. Det vises til Helsedirektoratets retningslinjer for forebygging av selvmord (https://helsedirektoratet.no/retningslinjer/nasjonal-faglig-retningslinje-for-forebygging-av-selvmord-i-psykisk-helsevern).

    Dersom studentterapeuten skulle oppfatte klienten som akutt eller overhengende suicidal, eller andre akutte kriser oppst?r, skal vakthavende tilkalles p? telefonnummer (0)91173252 eller hurtigtast "line 2" p? telefonen p? terapirommet. Det er derfor viktig at studentterapeuten alltid har vakthavendes telefonnummer tilgjengelig (se egen rutine for vaktordning). Studentterapeuten kan ogs? ta kontakt med kollegaer som sitter i klinikken selv om disse sitter i samtaler, i p?vente av at vakthavende har innfunnet seg.

    Dersom vakthavende vurderer situasjonen som akutt skal vakthavende, eventuelt i f?lge med studentterapeuten, f?lge klienten til Oslo legevakt. Alternativt tilkalles ambulanse og politi, dersom pasientens tilstand er slik at det er utilr?delig ? reise alene med vedkommende. Hvis mulig, skrives et kort (h?nd- eller maskinskrevet) notat til legevakten om status og foresp?rsel til legevakten om ? vurdere klientens tilstand, behov for ivaretakelse og for eventuell behandling p? sykehus. Det tas kopi av notatet som skannes inn i klientens journal. Den som f?lger, skal ikke forlate klienten f?r legevakten har vurdert klienten.

    Del 5 - Journalf?ring og elektronisk journal

    I forskrift om pasientjournal (Forskrift om pasientjournal (pasientjournalforskriften) - Lovdata) er bl.a f?lgende grunner til ? f?re journal omtalt:

    1. Helsepersonell har meldeplikt om ulike forhold. Journaler gir grunnlag for meldingen.

    2. Journalen er ”huskeliste” for vurderinger og tiltak.

    3. Journalen er grunnlag for internkontroll, kvalitetssikring og tilsyn.

    4. Journalen har viktig plass som bevismateriale i tilfelle klage fra klienten.

    5. Journalen tjener som kommunikasjon mellom ulike behandlere.

    6. Opptegnelsene kan v?re en vesentlig informasjonskilde for klienten.

    7. Journalen kan v?re grunnlag for forskning og utviklingsarbeid.

    8. Journalopptegnelser kan v?re viktige for undervisningsform?l.

    Disse hensynene ligger til grunn for lovreguleringen av helsepersonells plikt til ? f?re journal i helsepersonelloven og pasientjournalloven.

    Rutiner for journalf?ring

    ? f?re journal er styrt av Lov om pasient og brukerrettigheter (2. juli 1999) og

    forskrifter, Lov om spesialisthelsetjeneste m.m. (2. juli 1999) og forskrifter,

    Lov om helsepersonell m.m. (2. juli 1999) og forskrifter, samt Lov om behandling av helseopplysninger ved ytelse av helsehjelp (pasientjournalloven). Flere bestemmelser og paragrafer i helselovene gjelder journalf?ring (f. eks. rett til medvirkning og informasjon).

    Journalen er klientens eiendom. De som behandler klienter skal ha tilgang til klinikkens elektroniske journalsystem, og plikter ? f?re journal i henhold til gjeldende lover og forskrifter. Henvisningsbrev, notater og annet skriftlig materiale skal skannes inn i elektronisk journal av klinikkens administrativt ansatte. Veileder (eller emneansvarlig) skal alltid godkjenne og skrive under p? brev med klinisk psykologisk innhold, rapporter og epikriser som sendes fra klinikken. Testmateriale slettes etter at det er scannet og journalf?rt. 

    Alle studentterapeuter i internklinikken m? underskrive en avtale om bruk av PsykBase f?r de kan starte behandlingen (vedlegg 2).

    I forskriften heter det at journalen skal f?res fortl?pende, og enhver innf?ring skal dateres og signeres. Dette betyr at journalen til enhver tid skal v?re rimelig à jour. Veileder er journalansvarlig og skal godkjenne alle journalnotater.

    Ved avslutningen av terapien g?r veileder gjennom journalen og p?ser at den er i forskriftsmessig stand og at alle notater er godkjent. Ved avslutningen av en sak skal det utarbeides epikrise. Det m? f?res p? navn p? studentterapeut og veileder nederst i epikrisen. Dato p? n?r epikrisen er skrevet m? ogs? settes. Se utfyllende informasjon under kapittelet om PsykBase nedenfor.

    Arbeidsnotater i journal

    Helsetilsynet har sl?tt fast at det ikke skal v?re anledning til ? operere med et skille mellom journal og arbeidsnotater, og f?lgelig heller ikke med noen separat arkivering. Begrepet arbeidsnotat er da heller ikke brukt verken i lovteksten eller i forskrift om journalf?ring.

    Helsetilsynets prinsipper for journalf?ring kan i praksis f?lges ved at studentterapeuten har en egen mappe for det en kan kalle grunnlagsmateriale. Grunnlagsmateriale omfatter i f?rste rekke ubearbeidete notater, samtaler, observasjoner og dr?ftinger. Dette materialet skal v?re avidentifisert, dvs. at det ikke skal inneholde direkte personidentifiserbare opplysninger. Mappen skal lagres i l?sbart arkivskap som kun veileder og veiledningsgruppen har tilgang til.

    Retting av journal

    I Helsepersonelloven §§ 42 og 43 er det fastsatt regler om helsepersonells plikt til p? n?rmere vilk?r ? foreta henholdsvis rettinger av journal og sletting av journalopplysninger.

    Dersom en selv eller klienten finner at opplysninger eller utsagn i journalen er feilaktige, mangelfulle eller utilb?rlige kan de rettes ved ny journalf?ring eller ved at datert retting tilf?yes. Retting skal ikke skje ved at opplysninger eller utsagn slettes.

    Del 6 - Styringssystem, roller og ansvar

    Styringssystem

    N?r begrepet styringssystem brukes i denne sammenhengen dekker ogs? dette internkontrollsystemet.

    Som det vises til i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) sitt rundskriv I-6/2017, skal det v?re etablert et internkontrollsystem for klinikken ved PSI siden den yter helse- og omsorgstjenester. Internkontrollsystemet skal og s?rge for at virksomhet og tjenester planlegges, utf?res og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av lover og forskrifter, jf. § 5 i Helsetilsynsloven Lov om statlig tilsyn med helse- og omsorgstjenesten mv. (helsetilsynsloven) - Lovdata

    Forskrift for ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten (Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten - Lovdata) utdyper kravet til internkontroll. Av forskriften § 3 fremg?r at den som har "det overordnede ansvaret for virksomheten skal s?rge for at det etableres og gjennomf?res systematisk styring av virksomhetens aktiviteter i tr?d med denne forskriften og at medarbeiderne i virksomheten medvirker til dette."

    I styringssystemet skilles det mellom hvem som har det overordnede ansvaret og hvem som har det ut?vende ansvaret. I Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten § 3 st?r det: ?Den som har det overordnede ansvaret for virksomheten skal s?rge for at det etableres og gjennomf?res systematisk styring av virksomhetens aktiviteter i tr?d med denne forskriften og at medarbeiderne i virksomheten medvirker til dette.? Det betyr at universitetsdirekt?ren har det overordnede ansvaret. Det er imidlertid Psykologisk institutt som st?r for det ut?vende ansvaret. Rapportering knyttet til styringssystemet skjer i linja. Det vil si at instituttet rapporterer til fakultetet som igjen rapporterer til universitetsdirekt?ren. I skjemaet nedenfor er det den med det ut?vende ansvaret som st?r nevnt. Universitetsdirekt?ren vil i alle tilfeller ha det overordnede ansvaret.

    Styringssystemet skissert nedenfor er basert p? instituttets plikter jf. forskriften. Norm for informasjonssikkerhet, Normen, er ogs? dekket av styringssystemet.

    I forskriften § 4 defineres styringssystem som "den del av virksomhetens styring som omfatter hvordan virksomhetens aktiviteter planlegges, gjennomf?res, evalueres og korrigeres i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av helse- og omsorgslovgivningen." Den skjematiske fremstillingen nedenfor tar utgangspunkt i den samme firedelingen som forskriften og den n?rmere utdypingen som fremkommer i §§ 6-9.

     

    Skjematisk oppsett for styringssystemet

    PLANLEGGING

    DOKUMENTER

    ANSVAR

    Ha oversikt over og beskrive virksomhetens m?l, oppgaver, aktiviteter og organisering. Det skal klart fremg? hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt og hvordan det skal arbeides systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet i virksomheten
    • Organisasjonskart (lenke)
    • Budsjett

    Instituttstyret

     
    • Roller og ansvar (lenke)
    • M?l for pasient-, bruker- og p?r?rendetilfredshet
    • M?l for kvalitet og pasientsikkerhet, herunder pasientopplevd kvalitet
    • Kliniske, administrative og ledelsesrelaterte prosessbeskrivelser og prosedyrer
    • Godkjenninger som gjelder klinikkdriften 

    Instituttleder

    Innhente tilstrekkelig informasjon og kunnskap til ? kunne planlegge og gjennomf?re oppgavene
    • Oversikt over utstyr, bygninger, og andre forhold som kan belyse omfanget og innholdet i virksomhetens oppgaver
    • Resultater av lokale brukertilfredshetsunders?kelser
    • Dokumentasjon av kliniske resultater
    • Klager, pasientskader, avvik og u?nskede hendelser
    • ?konomirapport
    • HMS-kartlegginger

    Instituttleder

    Ha oversikt over omr?der i virksomheten hvor det er risiko for svikt eller mangel p? etterlevelse av myndighetskrav og omr?der hvor det er behov for vesentlig forbedring av kvaliteten p? tjenesten og pasient- og brukersikkerhete.
    • resultater fra avviks- og meldesystemet
    • rutiner for risiko- og s?rbarhetsanalyse
    • rapporter fra risiko- og s?rbarhets?analyser
    • tilbakemeldinger fra pasienter, brukere og p?r?rende
    • resultater fra kartlegging av HMS
    • internkontrollrapport

    Instituttleder

    Planlegge hvordan risiko kan minimaliseres og s?rlig legge vekt p? risikofaktorer forbundet med samhandling internt og eksternt
    • Rutiner for systematisk gjennomgang av virksomhetens tjenester og resultater
    • resultat av gjennomgang og revisjon av 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录savtaler

    Instituttleder

    Ha oversikt over relevant regelverk, retningslinjer og veiledere, og planlegge hvordan dette skal gj?res kjent i virksomheten
    • Lovverket som regulerer klinikkdriften finnes i kvalitetsh?ndboken (se liste s. 5f)
    • Rundskriv fra HOD, I-6/2017
    • Generelt f?lges Ledelsessystem for informasjonssikkerhet, LSIS
    • For PsykBase f?lges ogs? Normen. (www.normen.no)

    Instituttleder

    Ha oversikt over medarbeideres og studentenes kompetanse og behov for oppl?ring
    • Kompetanseoversikter
    • Kartleggingsskjema for kompetansebehov
    • Oppl?ringsplaner
    • Oversikt over gjennomf?rte oppl?ringstiltak og deltakere

    Instituttleder

    Ha oversikt over avvik, herunder u?nskede hendelser, evalueringer, klager, brukererfaringer, statistikk, informasjon og annet som sier noe om virksomheten overholder helse- og omsorgslovgivningen, inkludert om tjenestene er faglig forsvarlige og om virksomheten arbeider systematisk for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet.
    • klager fra pasienter, brukere og p?r?rende
    • resultater fra pasienterfaringsunders?kelser i virksomheten
    • avvik meldt i det interne avviks- og meldesystemet
    • resultater fra internrevisjon

    Instituttleder

    Avtaler
    • Oversikt over partnere, databehandlere, 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录spartnere og leverand?rer.
    • ASPIT for PsykBase og eventuelt andre avtaler, f.eks. videoopptak med USIT
    • Avtaler med studenter og veiledere

    Instituttleder

    GJENNOMF?RING

    HVA?

    ANSVAR

    S?rge for at virksomhetens oppgaver, organisering og planer er kjent i virksomheten og gjennomf?res
    • prosedyre som sikrer at eksisterende, nye og oppdaterte fagprosedyrer og retningslinjer gj?res kjent og innf?res
    • oversikt over planer og forbedringsomr?der og status for disse

    Instituttleder

    S?rge for at medarbeidere i virksomheten har n?dvendig kunnskap om og kompetanse i det aktuelle fagfeltet, relevant regelverk, retningslinjer, veiledere og styringssystemet
    • Etablere oversikt over virksomhetens oppgaver og hvilke kompetanser som er n?dvendig for ? l?se disse
    • Etablere oversikt over medarbeidernes kompetanse knyttet til de vesentligste oppgavene
    • S?rge for at alle medarbeidere og studenter har tilstrekkelig oppl?ring og etterutdanning innen sitt fagfelt
    • S?rge for at alle medarbeidere og studenter har kunnskap om relevant lovverk
    • gjennomf?re oppl?ring i forbedringsarbeid og pasientsikkerhet
    • rekruttere ansatte med kompetanse tilpasset virksomhetens behov

    Avdelingsleder Klinikk og praksis

    Utvikle og iverksette n?dvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for ? avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen
    • Samle avvik og evalueringer
    • Vurdere og gjennomf?re tiltak
    • Utvikle rutiner for ? avdekke avvik
    • H?ndtere forbedringsforslag
    		 Avdelingsleder Klinikk og praksis

    S?rge for at virksomhetens medarbeidere medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes
    • Aktiv involvering av medarbeidere
    • h?ndtering av forbedringsideer og probleml?sning
    		 Avdelingsleder Klinikk og praksis

    S?rge for ? gj?re bruk av erfaringer fra pasienter, brukere og p?r?rende
    • Innhente og ta i bruk erfaringer fra pasienter, brukere og p?r?rende
    • Lage rutiner for ? innhente erfaringer og forslag
    • Skrive rapporter fra kartlegging
    • Lage plan for brukermedvirkning
    		 Avdelingsleder Klinikk og praksis

    Prosedyrer for bruk av informasjonssystemene
    • F?lge og f?lge opp prosedyrer for bruk av informasjonssytemene.
    		 Avdelingsleder Klinikk og praksis
    • Utarbeide prosedyrer for bruk av informasjonssystemene
    • Konfigurasjonskart over informasjonssystemene og teknisk beskrivelse av konfigurasjonen

    SVIT

    EVALUERING

    HVA?

    ANSVAR

    Kontrollere at virksomhetens oppgaver, tiltak, planer og m?l gjennomf?res
    • m?linger p? prioriterte omr?der
    • intern rapportering
    • systematiske gjennomganger som for eksempel interne revisjoner

    Instituttleder

    Vurdere om gjennomf?ringen av oppgavene, tiltakene og planene er egnet til ? etterleve krav i helse- og omsorgslovgivningen, inkludert krav til faglig forsvarlighet og systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet

    Vurdere om oppgaver, tiltak, planer og m?linger blir gjennomf?rt:

    • p? en forsvarlig og systematisk m?te
    • i henhold til lovgivningen
    • om det har ?nsket effekt

    Instituttleder

    Evaluere om iverksatte tiltak ivaretar kravene i helse- og omsorgslovgivningen
    • sikre at vedtatte rutiner og ulike tiltak i virksomheten systematisk f?lges opp
    • evaluere om rutiner og tiltak fungerer hensiktsmessig og som forutsatt

    Instituttleder

    Gjennomg? avvik, herunder u?nskede hendelser, slik at lignende forhold kan forebygges
    • Jevnlig gjennomg? avvik og u?nskede hendelser
    • Vurdering om det finnes tilstrekkelige rutiner for ? forebygge og l?se avvik og u?nskede hendelser
    • l?ringspunktene tas inn i relevante rutiner og prosedyrer

    Instituttleder

    Minst en gang ?rlig systematisk gjennomg? og vurdere hele styringssystemet opp mot tilgjengelig statistikk og informasjon om virksomheten for ? sikre at det fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring av virksomheten
    • fremskaffe og sammenfatte informasjon og resultater for virksomheten
    • gjennomf?re et m?te hvor ledelsen gjennomg?r det fremlagte underlaget, treffer beslutninger og legger en plan for hva som skal endres eller forbedres
    • gjennomg? ansvarsforhold og organisering mht. sikkerhet
    • teste og implementere endringene, og sikre at disse har ?nsket effekt
    • Oppn?s ?nskede m?l og resultater?
    • Overholdes gjeldende lover, forskrifter og faglige anbefalinger?
    • Fungerer styringssystemet som forutsatt og bidrar det til kontinuerlig forbedring av virksomheten?
    • Er det behov for endring?

    Instituttleder

    Vurdere virksomheten p? bakgrunn av pasienter, brukere og p?r?rendes erfaringer
    • Helse- og omsorgstjenestene er til for pasientene, brukerne og p?r?rende. Det er derfor viktig ? ta utgangspunkt i deres behov og vurderinger n?r tjenester skal evalueres og utvikles.

    Instituttleder

    KORRIGERE

    HVA?

    ANSVAR

    Rette opp uforsvarlige og lovstridige forhold
    • Strakstiltak
    • st?rre systematiske prosesser for ? endre eksisterende arbeidsprosesser og rutiner

    Instituttleder

    S?rge for korrigerende tiltak som bidrar til at helse- og omsorgslovgivningen etterleves, inkludert faglig forsvarlige tjenester, og at systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet gjennomf?res
    • Plikten til ? s?rge for korrigerende tiltak m? ses i sammenheng med plikten til ? evaluere
    • Det er ikke tilstrekkelig ? iverksette tiltak uten ? sikre at tiltakene faktisk virker

    Instituttleder

    Forbedre n?dvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for ? avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av helse- og omsorgslovgivningen, inkludert krav til faglig forsvarlighet og systematisk arbeid for kvalitetsforbedring og pasient- og brukersikkerhet
    • virksomheten m? styrke evnen til ? avdekke forbedringsomr?der
    • Medarbeidere b?r ha tilstrekkelig kompetanse i forbedringsarbeid
    • enhetlige metoder for kvalitetsforbedring i virksomheten

    Instituttleder

    Roller og ansvar

    For ? sikre god helhetlig styring og kontroll er det viktig med tydelige roller og ansvar. Denne oversikten tydeliggj?r hvem som har ansvar for hele virksomheten og hva det inneb?rer. Oversikten viser ogs? at ansvar for klinikken ikke bare handler om fagansvar, men ogs? ansvar for at administrative rutiner og systemer f?lger lov, forskrift og UiOs rutiner.

    ROLLE

    ANSVAR

    Universitetsstyret

    Universitetsstyret har ansvar for:

    • at den faglige virksomheten holder h?y kvalitet og for at institusjonen drives effektivt og i overensstemmelse med de lover, forskrifter og regler som gjelder, og de rammer og m?l som gis av overordnet myndighet.
    • Alle beslutninger ved institusjonen truffet av andre enn styret, treffes etter delegasjon fra styret og p? styrets ansvar.

    Skal ha informasjon om:

    • Brudd p? lover og regler. Alvorlige avvik.

    Universitetsdirekt?ren

    Universitetsdirekt?ren har ansvar for:

    • den administrative virksomheten ved UiO og dermed et overordnet ansvar for organisering og system ved underliggende enheter.
    • ? ha et internkontrollsystem for UiO og underliggende enheter

    Universitetsdirekt?ren skal ha informasjon om:

    • brudd p? lover og regler samt alvorlige avvik og klager p? terapi.

    Universitetsdirekt?ren skal (gjennomf?re):

    • rapportere til universitetsstyret.

    Dekan, SV-fakultetet

    Dekanen har ansvar for:

    • p? et overordnet niv?, alle oppgaver som ikke eksplisitt er tillagt fakultetsstyret eller et annet organ, og har generell fullmakt til ? avgj?re l?pende enkeltsaker.
    • ? ha et internkontrollsystem for fakultetet og underliggende enheter.
    • At underliggende institutter og igjen klinikken ved PSI har de n?dvendige IT-ressursene.

    Dekanen skal ha informasjon om:

    • brudd p? lover og regler samt alvorlige avvik og klager p? terapi.

    Dekanen skal (gjennomf?re):

    • rapportere til universitetsdirekt?ren.
    • Ut?ve internkontroll av underliggende enheter.

    Instituttleder

    Instituttleder har ansvar for:

    • at det etableres og gjennomf?res systematisk styring av klinikkens aktiviteter i tr?d med gjeldende lovverk.
    • og myndighet med hensyn til alle oppgaver som ikke eksplisitt er tillagt instituttstyrets myndighetsomr?de, og har generell fullmakt til ? avgj?re l?pende enkeltsaker.

    Instituttleder skal ha informasjon om:

    • brudd p? lover og regler samt avvik og klager.
    • driften av og status for klinikken.
    • evalueringer av praktikum og klinikken.

    Instituttleder skal (gjennomf?re):

    • planlegge ?rlig gjennomgang av klinikkdriften.
    • f?lge opp organisering, roller og ansvar slik at dette til enhver tid er hensiktsmessig.
    • rapportere til dekan

    Programr?d

    Programr?det har ansvar for:

    • ? behandle og vedta de faglige rammene, viktige prioriteringer og opplegg for kvalitetssikring og kvalitetsutvikling av studieprogrammene.
    • at de emnene som tilbys i programmet utgj?r en faglig helhet og st?tter opp om programmets m?l.

    Programr?det skal ha informasjon om:

    • emneevalueringer og status for undervisningen p? program og emne.
    • Tilfeller hvor l?ringsm?l for emner ikke n?s. Dette gjelder da ogs? praktikum.

    Programr?det skal (gjennomf?re):

    • vedta emnebeskrivelse og innhold for emnet praktikum.

    Utdanningsleder

    Utdanningsleder har ansvar for:

    • Programmene og programr?det gjennom ? v?re programleder og programr?dsleder. Utdanningsleder er derfor ansvarlig for ? iverksette programr?dets vedtak.
    • for kvalitet og utvikling av undervisnings- og eksamensformer ved instituttet.
    • At det gj?res skikkethetsvurderinger av alle studenter.

    Utdanningsleder skal ha informasjon om:

    • evalueringer av praktikum

    Utdanningsleder skal (gjennomf?re):

    • emne- og programevalueringer
    • rapportere til programr?det og instituttleder
    Avdelingsleder Klinikk og praksis

    Avdelingsleder Klinikk og praksis har ansvar for:

    • ? lede klinikken og for den daglige driften.
    • behandlingen ved klinikken p? et overordnet niv? og systemansvar knyttet til behandlingen.
    • at studentene har den kompetansen de skal ha for ? drive terapi i klinikken samt at de f?r den behandlererfaringen de skal f? if?lge emnebeskrivelsen.
    • PsykBase som systemeier.
    • journal ved PSI med overordnet ansvaret for den enkelte journal, og skal herunder ta stilling til hvilke opplysninger som skal st? i pasientjournalen.
    • informasjonen ved klinikken og skal s?rge for at den som har krav p? det etter reglene i pasient- og brukerrettighetsloven §§ 3-2 til 3-4, skal f? tilstrekkelig informasjon.
    • Pasientinntak
    • Rekruttering av og kvalitetssikring av kompetansen til veiledere p? timekontrakt

    Avdelingsleder Klinikk og praksis skal ha informasjon om:

    • All aktivitet i klinikken
    • Avvik og u?nskede hendelser
    • Ansattes kompetanse og oppl?ringsbehov
    • Evalueringer
    • Brukermedvirkning EVALUERINGSSKJEMA BRUKES? Pasienter og ansatte studenter + veileder? Ogs? brukere??
    • Kvalitetssikringsrutiner

    Avdelingsleder Klinikk og praksis skal (gjennomf?re):

    • sikre videre veiledning ved veileders sykdom eller dersom andre uforutsette forhold inntrer i l?pet av praktikumperioden.
    • Informere om m?l, oppgaver og aktiviteter ved klinikken
    • Forebygge avvik og u?nskede hendelser
    • Rette opp i avvik og u?nskede hendelser
    • F?lge opp kompetansehevingstiltak
    • F?lge opp brukererfaringer
    • F?lge opp kvalitetssikringsrutiner
    • Rapportere til utdanningsleder
    • F?lge opp rammene for behandling i klinikken

    Administrativ

    klinikkoordinator

    Administrativ klinikkoordinator har ansvar for:

    • PsykBase som superbruker.
    • Tilganngsregulering til klinikkarealer

    Administrativ klinikkoordinator skal (gjennomf?re):

    • Registrere pasients?knader, og videreformidle dem til systemansvarlig klinikkleder
    • P?se at lokalene er i forskriftsmessig stand (herunder terapirom og studentarbeidsrom)
    • ha oversikt over hvem som til enhver tid er i behandling hvor innen praktikumsystemet.
    • Holde nettsider og kvalitetsh?ndboken oppdatert.
    • Samle inn og koordinere avvik og evalueringer.
    • Skal v?re tilgjengelig for studenter, klienter og veiledere.
    • Rapportere til Avdelingsleder Klinikk og praksis og kontorsjef.
    • Gi tilganger og inndra tilganger til klinikkarealer hvert semester

    Avdelingsleder klinisk fagavdeling

    Avdelingsleder har ansvar for:

    • Bemanne klinikken med fast ansatte

    Avdelingsleder skal v?re informert om:

    • Bemanningsbehov ved klinikken

    Lokal IT

    Lokal IT har ansvar for:

    • En plan for bruk av it-utstyr

    Lokal IT skal (gjennomf?re):

    • Lage, f?lge opp og revidere prosedyrer for bruk av IT-utstyr

    Emneansvarlig

    Emneansvarlig har ansvar for:

    • Praktikum som emneansvarlig
    • at undervisningen som tilbys p? emnet er i tr?d med pensum og l?ringsm?l p? emnet.
    • ? holde kontakten med alle veiledere p? sin del av praktikum.

    Emneansvarlig er skal (gjennomf?re):

    • sammen med systemansvarlig klinikkleder p?se at emnebeskrivelsen til enhver tid gir korrekt informasjon om emnet, b?de med hensyn til innhold, l?ringsm?l og pensum.
    • gjennomf?re en underveisevaluering av emnet i l?pet av undervisningssemesteret slik at studentene f?r sjansen til ? gi tilbakemelding p? undervisningen.
    • organisere staffm?ter.
    • Melde avvik i avvikssystemet
    • Rapportere til systemansvarlig klinikkleder

    Veileder

    Veileder har (ansvar):

    • behandlingsansvar for pasientene til studenter i veiledningsgruppen.
    • i 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 med avdelingsleder Klinikk og praksis, plikt til ? sikre videre behandling dersom studentterapien av ulike grunner m? avbrytes og fortsatt behandling anses n?dvendig.
    • ansvaret for studentenes kliniske virksomhet, med mindre studentene har unng?tt ? f?lge de p?legg som er gitt og de regler som gjelder for praksistjenesten i klinikken.
    • ansvar for ? signere avtale om bruk av elektronisk journal

    Veileder skal (gjennomf?re):

    • gjennomf?re avtalt veiledning etter avtalte rammer.
    • delta i m?ter ved klinikken og i klinisk fagavdeling
    • vurdere studentenes forutsetninger for aktuelle oppgaver og f?re kontroll og tilsyn med studentenes arbeid.
    • kontakte Avdelingsleder Klinikk og praksis dersom veileder oppfatter sider ved behandlingen faglig og/eller fagetisk uforsvarlig. Veiledningsforholdet kan avbrytes dersom det oppst?r faglige og/eller fagetiske problemer som ikke lar seg l?se innenfor den vanlige veiledningsrammen.
    • kontakte emneansvarlig dersom veileder oppfatter sider ved veiledningen faglig og/eller fagetisk uforsvarlig. Veiledningsforholdet kan avbrytes dersom det oppst?r faglige og/eller fagetiske problemer som ikke lar seg l?se innenfor den vanlige veiledningsrammen.
    • Melde avvik i avvikssystemet
    • Rapportere om fag til emneansvarlig.
    • Rapportere om behandling til Avdelingsleder Klinikk og praksis.
    • Vurdere om studentene en veileder har er skikket til ? v?re psykolog.

     

    Student

    Studenten har ansvar:

    • som helsepersonell med de plikter som f?lger av helsepersonelloven og den kompetanse de har. Studentene er i sitt kliniske arbeid ogs? bundet av Studenterkl?ringen og av ”Etiske prinsipper for nordiske psykologer”.
    • ansvar for ? signere avtale om bruk av elektronisk journal

    Studenten skal (gjennomf?re):

    • m?te klienten det antall ganger som er angitt, og f?re journal iht. lovverket.
    • sette seg inn i klinikkens rutiner og f?lge disse.
    • kontakte systemansvarlig klinikkleder dersom studenten oppfatter sider ved behandlingen faglig og/eller fagetisk uforsvarlig. Veiledningsforholdet kan avbrytes dersom det oppst?r faglige og/eller fagetiske problemer som ikke lar seg l?se innenfor den vanlige veiledningsrammen.
    • kontakte klinikkleder dersom studenten oppfatter sider ved veiledningen faglig og/eller fagetisk uforsvarlig. Veiledningsforholdet kan avbrytes dersom det oppst?r faglige og/eller fagetiske problemer som ikke lar seg l?se innenfor den vanlige veiledningsrammen.
    • Melde avvik i avvikssystemet
    • Rapportere om fag til klinikkleder.
    • Rapportere om behandling til systemansvarlig klinikkleder.
    • Studentterapeuten skal s?rge for at opptak av timene og lagring av dette gj?res i henhold til rutinene i TSD.

     

    Sikkerhetsm?l

    Psykologisk institutt har nulltoleranse for brudd p? lovverk tilknyttet personvern.

    Psykologisk institutt skal sikre at informasjon behandles iht. krav i relevante lover og forskrifter.

    Behandling av helse- og personopplysninger skal skje etter reglene om taushetsplikt, slik at uautoriserte ikke f?r kjennskap til opplysningene.

    Psykologisk institutts informasjonsbehandling skal beskyttes mot identifiserte og uidentifiserte trusler.

    Ansatte som bruker virksomhetens informasjonssystemer skal ha tilstrekkelig kompetanse for ? ivareta virksomhetens sikkerhetsbehov.

    Helse- og personopplysninger skal v?re tilgjengelig for rett personell til rett tid.

    Sikkerhetsstrategi

    Til grunn for sikkerhetsstrategien ligger at virksomheten har delegert driftsansvaret for journalsystemet til databehandler (ASPIT).

    Virksomheten benytter journalsystemet PsykBase Online der ASPIT er leverand?r av b?de journalsystemet som s?dan, samt driftstjenestene. Virksomheten har med det ett selskap ? forholde seg til med hensyn til journalsystemleveransen. Vi legger til grunn sikkerhetsstategien til v?r databehandler, ASPIT AS, jf. vedlegg.

    Ledelsens gjennomgang

    Instituttets ledelse ved instituttleder, skal selv f?lge opp at informasjonssikkerheten ivaretas ved minimum ?rlig gjennomgang. Ledelsens gjennomgang m? sees i sammenheng med ?konomi- og virksomhetsplanleggingen da beslutningene kan f? ?konomiske konsekvenser.

    Form?l med gjennomgangen er en kontroll av status p? sikkerhetsniv?et og om dette er i samsvar med virksomhetens m?l og strategi. I mindre virksomheter som v?r vil ledelsens gjennomgang ogs? inkludere begrepet Sikkerhetsrevisjon. Revisjonen er ? anse som en del av ledelsens gjennomgang. F?lgende skal som minimum gjennomg?s:

    • Resultat fra risikovurderinger.
    • Resultater fra avviksbehandling. ledelse skal regelmessig f?lge opp at tiltak p? grunnlag av avvik fastlegges, planlegges og gjennomf?res.
    • Ansvarsforhold og organisering mht. sikkerhet.
    • Form?l med behandling av helse- og personopplysninger og oversikt over helse- og personopplysninger som behandles i virksomheten.
    • Konfigurasjonskart over informasjonssystemene.
    • Sikkerhetsm?l, niv? for akseptabel risiko og strategier for informasjonssikkerhet.
    • Kontroll og oppf?lging av inng?tte avtaler

    Dersom gjennomgangen avdekker at virkelig situasjon ikke n?r opp til fastsatt niv? for akseptabel risiko skal:

    • det vedtas tiltaksplaner for ? oppn? fastsatt niv? for akseptabel risiko, med plassering av ansvar

    Gjennomgangen skal danne grunnlag for eventuelle endringer av sikkerhetsm?l og/eller sikkerhetsstrategi.

    Det skrives et kort referat fra Ledelsens gjennomgang - ogs? dersom situasjonen er som tidligere og ingen aktiviteter vedtas.

    Risikovurdering

    Det ble gjennomf?rt risikovurdering for journalsystemet ved oppstart. Risikovurderingen revideres jevnlig, og senest hvert halvannet ?r. Ved st?rre tekniske endringer og/eller avvik skal det gjennomf?res ny revisjon. Risikovurderingen og dens revisjoner skal journalf?res i UiOs arkivsystem, ePhorte.

    Niv? for akseptabel risiko

    • Virksomheten aksepterer ikke at utstyr som inneholder helseopplysninger blir stj?let, mistet eller p? annen m?te faller uautoriserte i hende.
    • Virksomheten aksepterer ikke at utskrifter med helseopplysninger kommer p? avveie.
    • Virksomheten aksepterer ikke at helseopplysninger sendes i e-post, sms eller ved annen kommunikasjon som ikke er sikret og godkjent av virksomheten for slik bruk.
    • Virksomheten aksepterer ikke at EPJ-systemet er utilgjengelig i kontortiden utover planlagt vedlikehold.
    • Virksomheten aksepterer ikke at opplysninger som feilaktig er endret eller slettet ikke kan gjenopprettes med minst en m?neds historikk.

    Del 7 - Introduksjon til PsykBase

    PsykBase er det elektroniske journalsystemet som brukes p? internklinikken. Studenter og veiledere f?r oppl?ring i innloggingsrutiner og hvordan man bruker programmet som et aktivt verkt?y i klientbehandlingen. B?de veileder og student skal signere avtale om bruk av PsykBase f?r systemet tas i bruk. F?r du kan f? tilgang til PsykBase m? du registrere deg som bruker. Klinikk-koordinator sender ut beskjed f?r semesterstart om hvordan registrering skal foreg?.

    I PsykBase brukes begrepet pasient. I denne introduksjonen brukes derfor pasient framfor klient. Kun n?dvendig og relevant informasjon om pasienten skal lagres i psykbase. N?r et notat/ dokument er godkjent kan det ikke slettes. Studenter og veiledere har kun tilgang til sine egne pasienter i Psykbase. N?r praksis avsluttes opph?rer tilgangen. Veiledere har tilgang til de sakene de er behandlingsansvarlig for. 

    Innlogging PsykBase

    Vi bruker innlogging med BankID til Psykbase. Skriv ned lenken https://ns.aspit.no i s?kefeltet (ikke klipp og lim/kopier lenken).

     

    Klikk p? PsykBase Online

     

     

    Pasientkort

    Pasientkortet i PsykBase gir en fullstendig oversikt over alle data som er registrert p? hver pasient. Informasjonen er organisert i faner p? venstre side. Nye pasienter registreres og fordeles til student og veileder av klinikk-koordinator . Utfyllende informasjon kan f?res inn i pasientkortet av studentterapeut etterhvert som det er aktuelt.  Pasientkortet ?pnes fra startsiden ved ? trykke p? ”Pasientkort” nederst p? PsykBase verkt?ylinje.

    ?verst i pasientkortet finner du en informasjonslinje. Her vises alltid navnet til pasienten som er valgt i pasientkortet. Veiledere kan klikke p? feltet og f? opp alle pasienter de har ansvaret for.

    Omr?der i pasientkortet

    Pasientkortet er delt opp i omr?der med ulik type informasjon om valgte pasient. Omr?dene er delt inn i faner slik at man har god oversikt over hvilke omr?der som er tilgjengelige og man raskt kan bevege seg til et omr?de ved ? klikke p? aktuelle fane.

    Hvordan opprette en avtale og skrive journalnotat

    Opprette avtaler

    Opprette en avtale kan gj?res via fanen "pasientkort".

    • Fra "Pasientkort" klikk p? fanen "Avtaler" p? venstre side. Klikk i den tomme linjen hvor det st?r " Klikk her for ? legge til en ny avtale". Deretter velg Terapeut, Type (foreksempel inntakssamtale), dato og tid. Klikk deretter i det hvite feltet under den gr? linjen. Avtalen er opprettet.

    L?pende journal

    L?pende journal benyttes til ? dokumentere det l?pende arbeidet relatert til hver pasient. Den skal dokumentere viktige observasjoner, vurderinger og tiltak som gj?res underveis i et behandlingsforl?p. Hvert notat i l?pende journal knyttes til avtalen / konsultasjonen hvor observasjonen/vurderingen/tiltaket fant sted. L?pende journal skal skrives og godkjennes etter hver time uten un?dig opphold (se kapittelet om "godkjenning av notater" for mer informasjon).
    PsykBase loggf?rer automatisk alle endringer i et journalnotat. Loggen kan vises i journaldialogen. For hvert notat vises logg over hvem som opprettet notatet, endret notatet og eventuelt hvem som godkjente notatet. Tidspunkt for disse handlingene logges ogs?.

    Skrive i l?pende journal

    N?r du setter inn en avtale p? en pasient i avtaleboken eller i avtaler under fanen  "Pasientkort" vil det automatisk bli opprettet en dato i journalen. Klikk p? datolinjen s? vil det komme opp en mark?r under s? du kan begynne ? skrive. For ? opprette et notat som er uavhengig av en avtale klikk ?nytt notat?.

    Fraser

    For ? effektivisere arbeidet med journalnotater er det opprettet maler/fraser som kan brukes til ? fylle ut journalnotater. Frasene er tilgjengelig som en meny p? verkt?ylinjen alle steder der journal kan redigeres. N?r du skal benytte frasen kan du skrive de f?rste bokstavene som hurtigtekst s? kan du derretter velge riktig frase. Hurtigteksten finner du ved ? klikke p? snakkeboblen:

     

    Skriv hurtigteksten der du skriver journal og trykk ENTER:

     

    Aktiver SMS varsel til pasient

    Vi anbefaler at studentterapeut aktiverer sms-varsel f?r dere begynner ? sette opp avtaler. G? til fanen "pasient", aktiver sms/e-post og huk av p? "har varsling". "Eksempel p? p?minnelse" blir oppdatert automatisk n?r en avtale er opprettet under fanen "avtaler". Husk! For at sms- varsel g?r ut til pasient m? avtalen v?re opprettet i forkant.

    Godkjenning (student) og kosignering (veileder) av notater

    N?r et journalnotat er ferdig skrevet, skal det godkjennes og l?ses/kosigneres for ? forhindre videre redigering. Dette er et krav for journalf?ring for ? ivareta integritet og n?yaktighet i dokumentasjonen.

    Prosedyre for Studentterapeut:

    1. N?r studentterapeuten har fullf?rt et journalnotat, skal de godkjenne dette ved ? klikke p? den ul?ste l?sen ved siden av datolinjen. Etter godkjenning vil journalnotatet bli l?st for redigering, indikert ved en l?s uten fyll.

    Prosedyre for Veileder:

    1. Veileder mottar deretter varsel p? sin startside om at det finnes et notat som venter p? godkjenning. 
    2. Veilederen skal ko-signere (godkjenne) journalnotatet innen to uker etter at det er skrevet.
    3. Dette gj?res ved ? klikke p? den l?ste l?sen uten fyll ved siden av datolinjen. N?r l?sen blir m?rk, er notatet ko-signert og l?st for ytterligere redigering.
    4. L?ste notater kan i sjeldne tilfeller l?ses opp igjen av veileder, men dette skal kun gj?res hvis det finnes sv?rt gode grunner for det. Begrunnelsen for opphevingen skal ettersp?rres og registreres.
    5. Alle endringer blir loggf?rt i PsykBase.
    6. Kun veileder, som er registrert som journalansvarlig, har mulighet til ? fjerne godkjenningen fra et notat ved eventuell rettelser/redigering. For oppheve godkjenning m? f?rst veileder kosignere journalnotatet for s? deretter klikke p? l?sen for ? ?pne journalnotatet p? nytt.
    7. Veilederen skal ogs? jevnlig kontrollere studentenes journalnotater under fanen "pasientkort" og "avtaler" for ? sikre at dokumentasjonen gj?res regelmessig.
    8. (Veileder kan velge ? oppfordre studentene i sin gruppe om ? ikke godkjenne notater n?r de er ferdigskrevet av dem. Da m? veileder selv s?rge for ? gokjenne/kosignere journalnotatene fortl?pende).

    Hovedjournal

    I hovedjournalen f?res sentral og oppsummerende informasjon om pasientens bakgrunn, sykdomsforl?p, unders?kelser, behandling og resultater. Med andre ord oppsummerer hovedjournalen anamnestiske opplysninger. Den skiller seg fra l?pende journal ved ? inneholde oppsummerende opplysninger, mens l?pende journal er en ?fra time til time?- dokumentasjon av viktige vurderinger og tiltak.

    For ? skrive en hovedjournal, m? du f?rst sette et tema for teksten ved ? h?yreklikke og velge "tema" i nedtrekksmenyen. Deretter kan du velge hvilket tema som skal knyttes til teksten. Du kan skille teksten i to temaer ved ? lage et nytt avsnitt med Enter-tasten.

    Etter at temaet er satt, kan du klikke p? ordet "Journal" ?verst til venstre over teksten, og du vil f? en oppsummering av alle journalnotater som er merket med valgt tema. Dette er hovedjournalen. For ? g? tilbake til vanlig journalvisning, klikker du p? "sammendrag".

    Ved ? oppdatere og vedlikeholde hovedjournalen gjennom hele behandlingsl?pet, vil det til slutt resultere i betydelig mindre arbeid med ? ferdigstille epikrisen.

    F?lgende punkter er med i anamnese/hovedjournal:

    Anamnese:

    • Familielidelser (oppvekstfamilie, beskrivelse av personer og relasjoner, evt. sykdom hos familiemedlemmer):

    • Oppvekst (viktige utviklingstrekk og hendelser i barndom og ungdom):

    • Livssituasjon (viktige relasjoner n?, familie og venner. Aktiviteter, interesser osv.):

    • Sykehistorie (tidligere symptomer og plager. Tidligere unders?kelser og sykehistorie):

    • 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 (aktuelle problemer og symptomer, plager. Situasjonen n?):

    • Unders?kelse:

    • Utredningsplan (planlagte utredninger):

    Utredning:

    • beskrivelse av gjennomf?rte unders?kelser og resultatet av disse

    Diagnostisk vurdering:

    • Vurdering (evt. differensialdiagnoistikk): Her skrives vurderinger som er gjort og evt. differensialdiagnostiske avveininger. Endelig diagnose(r) skrives ogs? under fanen "Diagnoser" i pasientkortet.

    Behandlingsplan:

    Behandlingsplanen utarbeides i 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 med klienten. Den skal sikre klientens brukermedvirkning og bidra til at terapien har den utviklingen som er ?nskelig. En god behandlingsplan tydeliggj?r hva som er fokus i terapien og hvorfor, samt hvordan og n?r terapien b?r evalueres. Planen evalueres og revideres underveis i behandlingsforl?pet.

    En behandlingsplan b?r inneholde:

    Plan for behandling/antatt varighet:

    • Konkrete m?l for behandlingen.

    • Skissering av valgt behandlingstiln?rming/samtalefokus.

    • Antatt varighet.

    • Evalueringsmetoder og tidspunkt for evaluering.

    • Kriterier for avslutning.

    • Vurdering av medisinering.

    • Status vedr?rende arbeid/trygd.

    • Samarbeid med andre instanser.

    • Individuell plan ved behov

    Midtveisevaluering

    Ved terapier som g?r over to semestre, skal det skrives en midtveisevaluering. Dette er en evaluering av behandlingen, sett i forhold til behandlingsplanen. Midtveiesevalueringen legger du i "pasientkort" under fanen "Nytt notat" (se bilde under). For ? finne malen til midtveisevalueringen, skriver du "midtveisevaluering i det hvite feltet.

     

    Midtveisevalueringen skal inneholde:

    Midtveisevaluering" legges inn som tittel ?verst p? egen linje i journalnotatet, noe som ikke gj?res for andre journalnotater. P? neste linje f?lger notatet, som skal formuleres som en kasusformulering. I kasusformuleringen skal pasientens problematikk vurderes, det skal fremmes hypoteser om utl?sende og opprettholdende ?rsaker og det skal v?re et sammendrag av behandlingen s? langt. Det skal ogs? st? en beskrivelse av behandlingsresultatene p? det aktuelle tidspunktet. Behandlingsresultatene skal sees i lys av avtalte fokusomr?der for behandlingen og behandlingsm?l etablert i vurderingen som ble gjort etter utredningen innledningsvis. Dersom det er endringer i fokusomr?der og behandlingsm?l, eller eventuelle nye fokusomr?der og m?l, skal disse beskrives. De nye fokusomr?dene og m?lene skal begrunnes p? bakgrunn av behandlingsprosessen s? langt.

    Epikrise

    Hva er hensikten med en epikrise?

    Epikrisen formidler informasjon til henviseren/fastlegen slik at han/hun kan ivareta videre behandling av pasienten p? en forsvarlig m?te. Epikrisen dokumenterer hva som er gjort under behandlingen og hvordan studentterapeut/veileder har vurdert effekten av behandlingen. Epikrisen b?r v?re kort og konsis. Jo mer som skrives, jo st?rre sjanse for at vi skriver noe pasienten ikke kjenner seg igjen i eller ikke ?nsker skal tas med i et skriftlig dokument. Skriv epikrisen med tanke p? at pasienten kommer til ? lese den ogs?. Husk, epikrisen er v?r siste kommunikasjon med pasienten.

    Hvem b?r f? tilsendt epikrisen?

    Dersom klienten ?nsker ? f? tilsendt epikrisen og/ der klienten er henvist fra fastlege eller skal f?lges opp videre derfra, sendes epikrisen til fastlegen etter samtykke fra klienten. Klinikk-koordinator skal da f? beskjed om at epikrisen skal sendes til pasient og/ andre instanser.

    Epikrise ligger i pasientkort under fanen "Dokumenter". Klikk p? "Ny" ?verst i venstre hj?rne, deretter klikk p? "Epikrise med Logo" og "Ok". Epikrise dokumentet er opprettet. Se under bilde for hva som skal v?re med i epikrisen.

     

    Hva skal v?re med i en epikrise?

    • Mottakere: hvem sendes epikrisen til.
    • Dato
    • Diagnose: evt. endringer i denne.
    • Formalia/Henvisningsgrunn: N?r, fra hvilken instans og hvilken person ble klienten henvist fra? Hva var grunnen til henvisningen?
    • Bakgrunn: Kort oppsummert. Oppgi hvor du har hentet informasjon fra hvis du ikke har informasjon fra klienten (henvisningsskriv el.).
    • Psykiatrisk sykehistorie (symptomdebut, kort om tidligere behandling)
    • 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 ved henvisningstidspunkt: Kort om hvordan klienten framsto ved f?rste samtale, hva var problemstillingen?
    • Behandling: Hva har behandlingen best?tt av og hva har klienten respondert p?/ikke respondert p?? Her inkluderes evt 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 med andre instanser.
    • Somatisk helsetilstand og medikamenter: Preparat, dose og evt. endringer
    • Vurdering: Kort oppsummering og vurdering av klientens tilstand, hvordan hun har respondert, hva som kan v?re aktuelle temaer ? jobbe med/ ta hensyn til framover. Inkluderer differensialdiagnostisk vurdering og suicidvurdering.
    • Videre oppf?lging og avtaler: Hvem skal f?lge opp klienten videre. Dersom det er gjort avtaler med andre instanser skriv dette inn i epikrisen.
    • Navn p? studentterapeut og veileder/psykologspesialist m? st? nederst p? epikrisen
    • Studenterapeuten skal ikke godkjenne epikrisen, kun lagre. 

    Husk ? skriv kortfattet og respektfullt!

    Avslutning av pasientjournal

    Studentterapeuten har ansvaret for ? registrere oppstart og avslutning av behandlingen under fanen ?Perioder? (se bilde). 

    Veileder har ansvaret for ? g? gjennom journalen og p?se at den er i forskriftsmessig stand og at alle notater (l?pende journal og hovedjournal) og dokumenter er godkjent. Veileder godkjenner pasientjournalen ved ? huke av p? arkiverings-boksen under siden med ?Kartotek? (se bilde under).

     

    Utskrift og scanning i PsykBase

    Utskrift

    • All utskrift ifra tjenesten PsykBase Online skal kun gj?res av administrativ superbruker
    • Utskrifter skal kun gj?res ifra dedikert klient med lokal tilkoblet skriver, og utskrift skal aldri forekomme utenfor PSIs lokaler
    • Dedikert klient som brukes til utskrift skal sikres iht. til beskrivelse av sikring og bruk av klienter
    • Overlevering av utskrifter i papirformat skal loggf?res og kvitteres
    • Hvis utskrifter i papirformat brukes internt p? PSI, skal det sikres av administrativ superbruker at papirutskrifter makuleres etter bruk

    Skanning

    For at sensitive informasjon ikke skal komme p? avveie, er det viktig at vi har gode rutiner p? skannings- og utskriftsomr?der, sammen med datamaskinene til PsykBase. For ? ha god kvalitet p? at sensitiv informasjon blir lagret i henhold til sikkerhetsrutiner, er det bare én skanningsmaskin p? instituttet som skanner dokumenter inn til PsykBase. Skanninningsmaskinen er direkte knyttet til en datamaskin. P? den m?ten blir det ingen mellomlagring av informasjon mellom disse to enhetene, slik det ville ha v?rt hvis multifunksjonsmaskiner ble brukt for dette form?let. P? samme m?te er det en printer direkte koblet til datamaskinen.

    • All skanning til tjenesten PsykBase Online skal kun gj?res av administrativ superbruker
    • Skanning skal kun skje ifra dedikert klient med lokal tilkoblet skanner
    • Dedikert klient som brukes til skanning skal sikres ihht til beskrivelse av sikring og bruk av klienter
    • Innskannet dokument skal kobles til aktuell klient, og mellomlagret dokument skal slettes etter at kobling til aktuell klient er gjort
    • Papirversjon av innskannet dokument skal makuleres etter innskanning

    Vedlegg

    1. Avtalekontrakt for fordypningpraksis
    2. Avtalekontrakt for bruk av journalsystemet PsykBase (student)
    3. Samtykkeskjema klient
    4. Skala for time og uke vurdering til klient
    5. Sluttevaluering klient
    6. Sjekkliste terapi
    7. Rollebeskrivelser staff p? PT
    8. Varslingsplan ved ulykke/akutt sykdom i B?rrestuveien 3
    Av Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Versjon 2.9. Dato: 09.12.2020
    Publisert 17. jan. 2019 14:21 - Sist endret 15. jan. 2025 10:15
    Del p? e-post