STV1100 – 2021 / Eksamensoppgave med sensorveiledning
Studentene har f?tt beskjed om ? g? rett p? sak. Besvarelsen trenger ikke innledning eller avslutning.
Studentene beh?ver ikke f?lge reglene for litteraturreferanse. Sitater trenger ikke v?re utstyrt med sidetall eller annen angivelse av opphavssted.
Det som er sagt i forelesningene, kan brukes uten at foreleseren krediteres. (Hvis det skulle finnes likelydende fraser i ulike oppgaver, er forklaringene antagelig at studentene gjengir foreleseren. Det er helt uproblematisk)
Det har ingenting ? si om svarene p? de ulike sp?rsm?lene i oppgaven har ulik lengde.
1
Se p? f?lgende p?stand.
?Philip Pettit mener at frihet for en person er det samme som at ingen blander seg inn i livet hun lever, og at hun ikke er fattig.?
Er du enig i p?standen? Begrunn svaret?
SENSORVEILEDNING:
Det er tre feil i p?standen:
(i) Dersom innblandingen er kontrollert av den som er gjenstand for innblanding, er den – if?lge Pettit – ingen frihetsber?velse. Kontrollert innblanding (interference) er ikke invasjon (invasion).
(ii) Dersom en person, P, ikke blander seg inn i en annens, Qs, liv p? en ukontrollert m?te, men n?r som helst vil kunne gj?re det, er Q ufri i forhold til P. B?de invasjon og fare for invasjon er dominans, og ? v?re dominert er ? v?re ufri.
(iii) Fattigdom er ikke den eneste ?rsaken til ufrihet i form av forringelse (vitiation). Ogs? mangel p? personlige ressurser (for eksempel funksjonsutfordringer) og mange p? sosiale ressurser medf?rer ufrihet av denne kategorien. Det samme gjelder mangel p? beskyttelse mot forringelse.
2
Se p? f?lgende p?stand.
?John Rawls mener at medlemmene av samfunnet skal forhandle om prinsippet for sosial rettferdighet. Dette inneb?rer at de som har st?rst forhandlingsstyrke, f?r prinsippet de ?nsker seg.?
Er du enig i p?standen? Begrunn svaret?
SENSORVEILEDNING:
Det er riktig at Rawls mener at samfunnsmedlemmene skal inng? en kontrakt, og f?lgelig at de skal forhandle om prinsipper for rettferdighet. Men han fremholder at forhandlingene skal foreg?r p? ?rimelige vilk?r?. Det er derfor han kaller sin teori ?justice as fairness?. Og han mener det er urimelig at noen bruker forhandlingsmakt til ? true seg til et prinsipp de har fordel av.
For ? unng? at ?trussel-fordel? (threat advantage) har noe ? si for utfallet, skal samfunnsmedlemmene se bort fra alt de vet om sin ressurssituasjon, sine evner og anlegg, sitt livssyn og hvilket utviklingstrinn samfunnet de h?rer til, befinner seg p?. Dette er tanken om ?sl?r av uvitenhet?.
Et stort pluss til kandidater som redegj?r for begrunnelsen for at uvitenhet er en forutsetning for rimelighet (fairness).
3
Se p? f?lgende p?stand.
?Martha Nussbaum mener at alle mennesker, uansett hvor hvilket samfunn de h?rer til, b?r leve p? den samme m?ten.?
Er du enig i p?standen? Begrunn svaret?
SENSORVEILEDNING:
Dette er nok et vanskeligere sp?rsm?l enn de to foreg?ende.
Utgangspunkt er den aristoteliske tanken (som ogs? finnes hos Marx) at visse kapabiliteter er ul?selig forbundet med menneskelighet. ? v?re et menneske er det samme som ? ha kapabilitetene som trengs for ? funksjonere p? visse m?ter. Derfor er det normativt grunnlag for ? forlange at staten legger til rette for utvikling og bruk av disse kapabilitetene.
Alts? er det visse m?ter alle mennesker skal kunne leve p?. Noen velger ikke ? leve p? noen av disse m?tene. (Noen vil for eksempel ikke delta i det politiske livet: ikke stemme ved valg, og s? videre.) Det er uproblematisk. ? leve i henhold til sin egen plan og sine egne normative standarder, er ogs? noe alle mennesker skal kunne gj?re.
Verre er det at noen samfunn ikke tillater sine medlemmer ? leve p? visse m?ter. Disse samfunnene setter for eksempel grenser for kvinners livsutfoldelse. Dette er et mye st?rre problem.
P? den ene siden fastholder Nussbaum den aristoteliske tanken jeg nevnte ovenfor. P? den andre siden har hun et pluralistisk syn, som g?r ut p? at (et visst) mangfold av sosiale tradisjoner er akseptabelt og attp?til verdifullt.
Hun anstrenger seg for ? forene de to standpunktene. Det er ikke opplagt at hun klarer det. Studenter som bringer denne tematikken inn besvarelsen (p? en vellykket m?te), fortjener bel?nning for det.
4
Se p? f?lgende p?stand.
?Machiavelli er ikke opptatt av normative sp?rsm?l.?
Er du enig i p?standen? Begrunn svaret?
SENSORVEILEDNING:
Det er opplagt at p?standen inneholder én feil: Machiavelli er opptatt av hvordan fyrsten b?r g? til verks for ? erobre nytt territorium. Han er med andre ord opptatt av normative sp?rsm?l som dreier seg om klok (instrumentell rasjonell) handling.
Man kan ogs? hevde at han er opptatt av etikk, det vil si normative sp?rsm?l som dreier seg om riktig og galt, skj?nt han ofte ytrer seg som om han ikke var det. Man kan blant annet tillegge ham det konsekvensetiske synet at fyrsten ikke bare kan tillate seg, men ogs? b?r, gj?re alt som er n?dvendig for ? skape et velordnet samfunn.
Men noe av det Machiavelli skriver, peker i retning av den mer kyniske holdninger at det er om ? gj?re at fyrste f?r det til ? se ut som om han er opptatt av etikk.