STV1200 - Internasjonal politikk

Sensorveiledning STV1200 H20

SENSORVEILEDNING

EKSAMEN STV1200

H?STEN 2020

Sensuren skal relateres til f?lgende l?ringsm?l:

Kunnskaper

Du skal:

bli kjent med grunntrekkene i statssystemet og forhold som kan bidra til endring eller stabilitet i dette systemet
l?re om hvordan den enkelte stat utformer sin politikk overfor andre stater
f? innsikt i makt-, konflikt- og 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录saspekter ved forholdet mellom stater
bli kjent med oppbygningen av internasjonale organisasjoner som FN, EU og NATO og hvordan slike organisasjoner under gitte betingelser kan p?virke staters atferd
f? en innf?ring i internasjonal politisk ?konomi, bl. a. om det internasjonale handels-, valuta- og finanssystemet
bli kjent med sentrale problemstillinger knyttet til menneskerettigheter, migrasjon og internasjonalt 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 om klima- og helseutfordringer

Ferdigheter

Du skal:

kunne definere og bruke sentrale begreper innen internasjonal politikk
kunne sammenlikne ulike saksomr?der langs dimensjoner som konflikt, 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 og integrasjon, og forklare eventuelle forskjeller mellom disse
kunne vurdere betydningen av andre akt?rer enn stater (som transnasjonale selskaper og milj?organisasjoner), herunder hvordan de p?virker internasjonal politikk
kunne beskrive viktige internasjonale 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录sordninger, forklare m?ten de virker p? og p?peke styrker og svakheter i deres struktur

Generell kompetanse

Du f?r trening i ?:

anvende teoretisk og begrepsmessig kunnskap om internasjonal politikk
sammenlikne ulike tiln?rminger
vurdere andres framstillinger og analyser

Karaktersetting skal v?re i tr?d med f?lgende beskrivelse av karakterene:

Karakter	Generell kvalitativ beskrivelse (UHR/UiO)	Fagspesifikk beskrivelse: Bacheloremner i statsvitenskap
A Frem-ragende	Fremragende presentasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser sv?rt god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.	Kandidaten behersker pensum p? en fremragende m?te. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes sv?rt sikkert, selvstendig og reflektert ved dr?fting av faglige problemstillinger. Korrekt bruk av kilder og referanser.
B Meget god	Meget god prestasjon Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.	Kandidaten behersker pensum meget godt. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes meget sikkert, selvstendig og reflektert ved dr?fting av faglige problemstillinger. Korrekt bruk av kilder og referanser.
C God	Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende p? de fleste omr?der. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet p? de viktigste omr?dene.	Kandidaten behersker pensum godt. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes sikkert og selvstendig ved dr?fting av faglige problemstillinger. I hovedsak korrekt bruk av kilder og referanser.
D Brukbar	En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.	Kandidaten har ufullstendige pensumkunnskaper. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes ujevnt. Visse mangler n?r det gjelder bruk av kilder og referanser.
E Til-strekkelig	Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.	Kandidaten har klart mangelfulle pensumkunnskaper. Vesentlige feil eller mangler n?r det gjelder anvendelse av begreper, teorier og empirisk kunnskap. Viser ogs? svak forst?else ved dr?fting av faglige problemstillinger.
F Ikke best?tt	Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser b?de manglende vurderingsevne og selvstendighet.	Kandidaten behersker selv ikke element?re deler av pensum. Store hull i kunnskapen eller feilaktig gjengivelse og anvendelse av sentrale begreper og teorier.

MERK: Skoleeksamen hjemme!

P? grunn av smittesituasjonen arrangeres den s?kalte skoleeksamensdelen hjemme. Studentene logger seg inn p? angitt tidspunkt og leverer i Inspera i l?pet av de angitte timene. Dette medf?rer at de har tilgang til pensumb?ker, andre b?ker, internett og egne filer p? egen pc, med notater o.l.

For evalueringen av skoleeksamen inneb?rer dette at rene faktakunnskap ikke i seg selv kan tillegges s?rlig vekt, siden denne lar seg lett hente fram mens eksamen p?g?r. Derimot, kan m?ten fakta gjengis p? vektlegges, og naturligvis graden av systematikk, stringens og analytisk kraft i bruken av fakta i besvarelsene. Dr?ftingselementene i de ulike oppgavene er i mindre grad ber?rt av den aktuelle situasjonen.

SPESIFIKKE RETNINGSLINJER

Oppgave 1 teller 60%, oppgave 2 40%. Kandidatene skal besvare ett av alternativene under oppgave 1 og tre av fem sp?rsm?l under oppgave 2.

Oppgave 1: Essay (Langsvar) – besvar en av alternativene

A: Milit?re operasjoner

Dr?ft ulike faktorers betydning n?r en statsleder skal beslutte hvorvidt landet skal delta i internasjonale milit?re operasjoner. Hva kan bidra til ? legitimere slik deltakelse?

Pensumdekning: Mingst s.163-165 om ‘The use of force’, s. 165-172 om ‘Models of foreign policy decision-making, s. 206-212 om ‘The causes of war’, s. 224-230 om ‘just war’, s. 370-379 om menneskerettigheter, samt kapittel 3 om teorier i studiet av internasjonal politikk og kapittel 4 om analyseniv?.

Denne oppgaven inviterer kandidatene til ? utforme en selvstendig diskusjon hvor flere deler av pensumboka til Mingst kan trekkes inn. Oppgaven stiller krav til kandidatens evne til selv ? avgrense det settet av faktorer som gj?res til gjenstand for dr?fting. Det er ikke noe fasitsvar n?r det gjelder hvordan denne avgrensningen foretas. Noen kan velge ? ordne faktorene ut fra teoretiske perspektiver, andre kan velge ulike konkrete modeller presentert i pensum, og noen vil kanskje bruke et konkret tilfelle som utgangspunkt. Til det siste kan det nevnes av den norske deltakelsen i Libya-operasjonen har v?rt brukt som illustrasjon p? forelesningene.

Gitt at kandidatene gir en plausibel begrunnelse for sitt valg av innfallsvinkel og at dette valget leder fram til en dr?fting av konkrete og relevante faktorer, b?r ogs? originale og utradisjonelle innfallsvinkler aksepteres og bel?nnes. De fleste antas allikevel ? velge en forholdsvis generell innfallsvinkel gjennom en kategorisering av faktorer i tr?d med det tradisjonelle skjema over ulike analyseniv?er i internasjonal politikk. Dette vil ogs? kunne lede til en hovedinndeling mellom indre og ytre faktorer. Her f?lger noen videre betraktninger om disse to hovedkategoriene.

En mulighet er alts? ? se ’deltakelse i internasjonale milit?re operasjoner’ som en underkategori av utenrikspolitiske beslutninger og trekke veksler p? pensumlitteraturen om slike. Mingst presenterer tre modeller for slike beslutningsprosesser p? side 165-172: den rasjonelle, byr?ktraisk/organisasjonsmodellen og det hun kaller den pluralistiske modellen. Med andre ord variasjoner over det kjente Allison-tema. Kandidatene kan s?ledes tenkes ? s?ke etter faktorer ’innover’ i staten, enten innenfor en allisonsk modellverden eller mer generelt blant akt?rer og institusjoner som kan tenkes ? forme en slik beslutning det her er snakk om. Dersom kandidaten velger en konsentrasjon om slike indre faktorer m? vi forvente at de mekanismer som identifiseres ogs? kan v?re hentet fra lesning av pensum eller annen litteratur innen feltet offentlig politikk og administrasjon. Settet av slike indre faktorer som kan p?virke beslutningstakeren er selvsagt stort. Rene opplistinger b?r ikke premieres, selv om kandidaten p? denne m?ten skulle f? nevnt mange potensielt viktige faktorer. Snarere vil en konsentrert dr?fting hvor kandidaten n?rmer seg en eksplisitt fremstilling av hvilke mekanismer som gj?r at mulige faktorer f?r avgj?rende betydning, v?re ? foretrekke. P? dette niv?et b?r man imidlertid ikke forvente altfor mye i s? m?te.

En variant av denne innfallsvinkelen er ? se utenrikspolitikk mer som et hele og vektlegge forholdet mellom m?l og midler mer generelt. Mingst har ansatser til dette i kapittel fire statens maktmidler i sin utenrikspolitikk. P? forelesningene er det brukt noe tid p? slik m?l/middel tenkning s?rlig i forhold til staters ulike typer og omfang av maktressurser. Her vil det v?re naturlig at kandidaten trekker fram hva statslederen kan tenkes ? ville oppn? enten med ? delta eller ikke delta i slike operasjoner. Dersom dette ender i konklusjoner av typen ’man deltar ikke i milit?re operasjoner fordi man ikke vil’ eller ’fordi dette ikke er statens m?l’, er det grunn til ? konkludere at kandidatens dybdeforst?else ikke strekker helt til. Mens for eksempel diskusjoner av hvordan slik deltakelse kan sette andre interesser i fare og dermed inng?r i en totalvurdering fra statslederens side vil v?re mer spenstige fremst?t innenfor denne innfallsvinkelen. Ogs? en diskusjon av ressursmessig kapasitet og kapabilitet kan gj?res relevant i denne sammenheng.

Den andre hovedkategorien av faktorer vi kan forvente at kandidatene vil vektlegge er ? se beslutninger om deltakelse i internasjonale milit?re operasjoner i lys av de ytre faktorer som legger f?ringer p? statslederes handlingsrom. Her m? vi forvente at mange kandidater vil ta utgangspunkt i aktuelle eksempler. I denne sammenheng er det selvsagt gode grunner til ? vektlegge egenskaper ved den konkrete milit?re operasjonen, men ogs? andre akt?rers handlinger og eventuelle allianseforpliktelser m? forventes ? kunne v?re avgj?rende for den enkelte statsleders vurderinger. Mulig fokus i en gode diskusjon innen denne innfallsvinkelen kan for eksempel v?re betydningen av sannsynligheten for at den milit?re operasjonen vil lykkes eller den relative betydningen av ens eget bidrag i forhold til andre deltakere i operasjonen. Det er mulig at denne delen vil kunne gli over i det andre sp?rsm?let i oppgaveteksten om hvilke faktorer som kan bidra til ? legitimere deltakelsen i internasjonale milit?re operasjoner. Det er ingen forutsetning at disse diskusjonene holdes skarpt atskilt, men det m? forventes at kandidatene direkte eller indirekte avsl?rer en forst?else av hva det vil si at en statsleders beslutning er legitim.

Hensikten med den siste delen er ? henlede oppmerksomheten mot faktorer som kan gj?re det normativt akseptabelt ? gripe til v?pen. Den prim?re pensumdekningen p? den siste delen av oppgaven er Mingsts diskusjon det vi kaller ‘rettferdig krig’ og menneskerettigheter. Her er det b?de en formell utlegning av de viktigste elementene i folkeretten med s?rlig vekt p? bestemmelser om retten til ? gripe til v?pen samt empiriske illustrasjoner p? situasjoner hvor dilemmaet mellom det generelle forbudet mot v?penbruk (Art. 2(4) i FN-pakten) og andre hensyn, som for eksempel menneskerettigheter har v?rt fremtredende. Det beste er selvsagt om kandidatene mestrer ? gjennomf?re en selvstendig diskusjon av de dilemmaer som reises bruk av milit?r maktmidler skal vurderes som legitime. Fokus p? rettsreglene eller p? konkrete empiriske tilfeller b?r i seg selv ikke trekke ned dersom dr?ftingen ellers er god. P? forelesningene har ogs? Malnes’ skille mellom forsvarskrig, forkj?pskrig og forebyggende krig v?rt nevnt. En god besvarelse av den siste delen av oppgaven vil b?de diskutere betydningen av innholdet i de aktuelle folkerettsbestemmelsene og hvem som legitimt kan fortolke folkerettsbestemmelser og eventuelt utvikle nye. ? diskutere dette sp?rsm?let uten ? nevne sikkerhetsr?dets sentrale rolle i s? m?te kan neppe ansees som en fullgod besvarelse.

Alt i alt m? den f?rste delen anses som sv?rt ?pen hvor mange ulike innfallsvinkler, perspektiver og utvalg av faktorer m? kunne aksepteres. I den siste delen er oppgaven derimot noe mer definert. Uten vektlegging av noen sentrale bestemmelser i folkeretten og sikkerhetsr?dets rolle b?r karakteren p? denne oppgaven trekkes uavhengig av dr?ftingen i den f?rste delen.

B: ?konomisk 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录

Diskuter likheter og forskjeller mellom internasjonalt ?konomisk 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 og europeisk ?konomisk integrasjon.

Pensumdekning: Claes og F?rland, s?rlig kapittel 1 og 5, og Claes, Hveem og Tran?y, kapitlene 3, 4 og 5.

Dette er en vid oppgave som forutsetter at kandidatene utformer en selvstendig disposisjon av besvarelsen. Flere deler av pensum kan trekkes inn, men hovedvekten vil nok ligge p? den angitte pensumdekningen. Oppgaven stiller krav til kandidatens evne til selv ? finne fram til noen dimensjoner langs hvilke en dr?fting av likheter og forskjeller kan gjennomf?res. Et betydelig element av evalueringen m? ligge i hvilken grad og hvordan kandidaten fyller dette kravet. Under skisseres noen mulige dimensjoner, men det understrekes at denne listen p? ingen m?te er utt?mmende. Det er selvsagt helt fint dersom kandidaten selv finner andre dimensjoner ? diskutere likheter og forskjeller langs, forutsatt at disse virker plausible.

Hovedtanken med denne oppgaven er at studentene skal kunne sammenligne det internasjonale ?konomiske 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录et innenfor handel og valutasp?rsm?l som vokste fram etter andre verdenskrig med det ?konomiske 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录et innenfor EU knyttet til det indre marked (1986) og pengeunionen (1992). Oppgaveteksten vektlegger et overordnet tema for forelesningene og flere andre pensumbidrag, nemlig graden av institusjonalisering av det ?konomiske 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录et. Det er derfor helt bevisst brukt begrepet ’亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录’ om det som skjer p? internasjonalt plan, og ’integrasjon’ om det som skjer p? europeisk plan.

Kandidatene m? forventes ? gj?re ulike avgrensninger for ? h?ndtere dette vide tema. Det er derfor ikke grunnlag for ? straffe kandidater som sammenligner det internasjonale ?konomiske 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录et med den europeiske ?konomiske integrasjonen kun innenfor handelsomr?det eller kun vektlegger valutasp?rsm?l. Man kan i og for seg tenke seg ytterligere innsnevringer. Ogs? det b?r vi akseptere dersom det er godt begrunnede.

Noen mulige dimensjoner for sammenligning:

Kronologi: Et tilsynelatende trivielt poeng er at det internasjonale 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录et kom f?r den europeiske integrasjonen, i alle fall hvis man vektlegger det indre marked og pengeunionen slik det gj?res i pensum. Ved n?rmere ettertanke er ikke dette helt trivielt, fordi s?rlig det europeiske valuta亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录et vokser frem nettopp som et svar p? sammenbruddet i det internasjonale valuta亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录et. Dersom noen studenter evner ? fange opp denne sammenhengen b?r det premieres.

Omr?der: En vid forst?else av den europeiske ?konomiske integrasjonen vil inkludere omr?der som den felles landbrukspolitikken, den felles fiskeripolitikken, regionalpolitikken, de generelle pengepolitiske retningslinjene osv. osv. Selv om ikke studentene g?r inn i alle disse omr?dene er det et pluss dersom det nevnes at den europeiske ?konomiske integrasjonen har et brede nedslagsfelt. Det b?r ikke regnes som negativt at dersom dette poenget ikke nevnes, men Claes og F?rland diskuterer konsekvenser av det indre marked p? en rekke saksomr?der utover de ‘rent’ handelsmessige konsekvensene. Det er selvsagt liten tvil om at EU-retten innenfor det indre marked er langt mer inngripende enn WTOs regelverk.

M?lsettinger: Her er det naturligvis stor grad av samsvar mellom det internasjonale og det europeiske. P? handelsomr?det er begge tuftet p? en liberalistisk forst?else om de gunstige effekter av frihandel. Ricardos komparative fortrinn er behandlet b?de i pensum og p? forelesningene. P? valutaomr?det er ?nsket om stabilitet fremtredende p? begge niv?er.

Utfall: Her er jo situasjonen den at innenfor handelsomr?det s? eksisterer b?de det internasjonale og det europeiske 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录et i dag. WTO-亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录et knaker imidlertid i sammenf?yningene, mens det indre marked er veletablert kjerneomr?de innenfor den europeiske integrasjonsprosessen. P? valutaomr?det d?de Bretton Woods 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录et i 1971, mens euroen har befestet sin posisjon som en ledende internasjonal valuta og pengeenhet for de 19 av EUs medlemmer som bruker den. Ogs? EUs pengeunion har hatt betydelige utfordringer det siste ti?ret, noe som diskuteres utf?rlig i pensum.

Virkemiddelbruk: Dette grenser opp mot graden av institusjonalisering av 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录et, men retter seg f?rst og fremst mot de konkrete virkemidlene som tas i bruk. Mens det indre marked i hovedsak er innf?rt gjennom bruk av lovgivning basert p? flertallsvedtak i R?det, er GATT og WTO preget av forhandlinger hvor hvert medlemsland har vetorett. Tvistel?sningsmekanismen i GATT/WTO har naturligvis innslag av uavhengig domsmyndighet, men EU Kommisjonens og EU domstolens rolle som overv?kningsorgan og domsmyndighet g?r klart lenger i retning av overordnet og uavhengig myndighet.

Samarbeid vs. Integrasjon: Som nevnt innledningsvis vil de studenter som har lest oppgaveteksten n?ye oppdage at det brukes to ulike karakteristikker: 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 og integrasjon. Dette b?r lede tankene i retning av flere aspekter ved organiseringen, styrken og ikke minst graden av overnasjonalitet ved de to ulike 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录sniv?ene. P? forelesningene har det v?rt brukt mye tid p? forskjellene mellom tradisjonelt internasjonalt 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 og begrepet integrasjon. De fleste studenter b?r kunne si noe om dette. I forlengelsen av dette ligger ogs? sp?rsm?let om suverenitetsavst?else. Den er naturligvis ikke eksisterende, eller i alle fall begrenset n?r det gjelder Bretton Woods og GATT/WTO, og er klart st?rre n?r det gjelder det indre marked, med uavhengig p?talemyndighet og domstol; og enda kraftigere i pengeunionen, hvor statene oppgir nasjonal valuta og styringen over pengepolitikken. Noen studenter kan tenkes ? ta dette videre til en diskusjon av fordeler og ulemper ved ?kt grad av overnasjonalitet. Dette er positivt dersom det ikke g?r p? bekostning av diskusjonen av likheter og forskjeller.

Det understrekes at dette bare er eksempler p? dimensjoner som kan egne seg for ? diskutere likheter og forskjeller mellom det internasjonale ?konomiske 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录et og den europeiske ?konomiske integrasjonen. Flere andre dimensjoner kan tenkes, og disse kan tenkes ? v?re vel s? relevante som de som er nevnt her. Dersom det ikke blir helt s?kt b?r vi v?re velvillige overfor originale utvalg av dimensjoner.

Det sentrale evalueringskriteriet m? v?re evnen til ? gjennomf?re en systematisk diskusjon av likheter og forskjeller. Det tematiske utvalget av dimensjoner kommer i annen rekke, selv om det alts? ikke kan v?re helt vilk?rlig. Rene beskrivende fremstillinger av de ulike 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录somr?dene b?r ikke premieres.

C: Norge i FNs sikkerhetsr?d

Vedlagt f?lger de siste avsnittene av Utenriksminister Ine Eriksen S?reides redegj?relse i Stortinget den 8. desember 2020, om Norges plass i FNs sikkerhetsr?d.

Med utgangspunkt i denne teksten besvar f?lgende punkter:

Hvilke norske interesser mener Utenriksministeren sete i Sikkerhetsr?det kan ivareta?
Gj?r en kritisk vurdering av den sammenhengen som legges til grunn i f?rste avsnitt mellom FN, folkeretten og resten av det multilaterale systemet p? den ene siden og Norges sikkerhet og suverenitet, ?konomi og velferd p? den andre.
Kan du selv identifisere noen mulige politiske kostander for Norge av ? sitte i FNs sikkerhetsr?d?
Gj?r en kritisk vurdering av hvor realistisk det er at Norge n?r de de m?lsettingene som kommer frem i denne teksten.
Hvilket perspektiv i studiet av internasjonal politikk mener du Utenriksministerens redegj?relse i hovedsak b?rer preg av?

Utsnitt av Utenriksminister Ine Eriksen S?reides redegj?relse i Stortinget den 8. desember 2020, om Norges plass i FNs sikkerhetsr?d:

?? sitte i Sikkerhetsr?det gir en spesielt god mulighet til ? st?tte opp om nettopp FN, folkeretten og resten av det multilaterale systemet som er avgj?rende for Norges sikkerhet og suverenitet, ?konomi og velferd.

Det er i norsk interesse ? bidra til at trusler mot internasjonal fred og sikkerhet h?ndteres i Sikkerhetsr?det, fremfor direkte mellom stormaktene.

N?r vi igjen tar plass i salen fra januar, er det femte gang Norge skal sitte i Sikkerhetsr?det. Vi f?r bedre nettverk og tettere kontakt med flere land som er viktige for ? fremme v?re egne interesser og for ? forsvare og utvide v?rt utenrikspolitiske handlingsrom.

Men plassen kan ogs? gi oss fordeler p? andre omr?der. Gjennom den tette daglige kontakten med stormaktene og andre r?dsmedlemmer f?r vi politisk kapital og kunnskap som gj?r oss til en mer relevant samtalepartner ogs? p? andre arenaer.?

Kilde: https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/utgreiing_fnsr/id2790451/. nedlastet 9.12.2020.

For denne typen oppgaver er det lite meningsfylt med en omfattende sensorveiledning. UiO, SV-fakultetet og ISV har tiltagende ambisjoner om arbeidslivsrelevansen ved v?re studieprogram. Emneansvarlig for STV1200 ser denne typen eksamensoppgaver som et ledd i dette arbeidet.

Hvilke norske interesser mener Utenriksministeren sete i Sikkerhetsr?det kan ivareta?

P? det overordnede plan synes sete i Sikkerhetsr?det (SR) ? bidra til norsk sikkerhet suverenitet ?konomi og velferd, samt en bedre h?ndtering av trusler og internasjonal fred og sikkerhet gjennom SR. Mer konkret vil det gi Norge bedre nettverk og tettere kontakt med flere land, utvide Norges utenrikspolitiske handlingsrom, gi politisk kapital og kunnskap, samt ?ke Norges relevans som samtalepartner ogs? p? andre arenaer. Dette er naturligvis kun en omformulering av teksten, s? det b?r kunne forventes h?y grad av presisjon i denne f?rste delen av besvarelsen. Siktem?let er ? teste om studentene faktisk klarer ? trekke ut essensen i teksten n?r det ivaretakelse av norske interesser gjennom sete i SR.

Gj?r en kritisk vurdering av den sammenhengen som legges til grunn i f?rste avsnitt mellom FN, folkeretten og resten av det multilaterale systemet p? den ene siden og Norges sikkerhet og suverenitet, ?konomi og velferd p? den andre.

Her er tanken at studentene skal se p? den grunnleggende antakelse i f?rste avsnitt med et kritisk blikk. I hvilken grad er sete i SR, FN, Folkeretten osv. faktisk avgj?rende for norsk sikkerhet, suverenitet, ?konomi og velferd. P? et generelt plan er sammenhengen ?penbar, men en mer spisset kritisk diskusjon b?r f.eks. kunne stille kontrafaktiske sp?rsm?l ved om Norge ville miste suverenitet, sikkerhet osv. uten FN, folkeretten osv. Det er neppe grunn til ? forvente stor dybde i diskusjonen p? dette punktet.

Kan du selv identifisere noen mulige politiske kostander for Norge av ? sitte i FNs sikkerhetsr?d?

Her m? studentene tenke selv, eller (siden de denne gangen har tilgang til internett, pensum og andre kilder, hente fram de som har p?pekt at deltakelsen i SR ogs? inneb?rer politiske kostnader som f.eks. at Norge lett kan komme i konflikt med en eller flere av vetomaktene, og blir tvunget til ? innta standpunkt til kontroversielle sp?rsm?l p? det ?verste internasjonale agenda som et lite land ellers kunne unnlatt ? forholde seg til.

Gj?r en kritisk vurdering av hvor realistisk det er at Norge n?r de de m?lsettingene som kommer frem i denne teksten.

Ogs? her m? studentene tenke selv. Det vi kan evaluere her er i hvilken grad studentene er i stand til ? vurdere mulighetene for ? n? disse ambisi?se m?lsettingene gitt det de p? bakgrunn av pensum vet om internasjonal politikk. Rent tematisk kan vi forvente mange ulike innfallsvinkler. Et annet element er grad av modenhet i selve fremstillingsformen i denne diskusjonen. Og sist, men ikke minst, i hvilken grad studentene f?r fram b?de faktorer som kan bidra til m?loppn?else og de som kan hindre at disse m?lene n?s.

Hvilket perspektiv i studiet av internasjonal politikk mener du Utenriksministerens redegj?relse i hovedsak b?rer preg av?

De fleste vil ganske sikkert se dette som uttrykk for det Mingt benevner som det ‘liberale’ perspektivet, basert p? vektleggingen av internasjonale rettsregler, 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 og betydningen av internasjonale institusjoner, da s?rlig FN. Betoningen av ivaretakelse av norske interesser st?r ikke i motsetning til antakelsene innenfor dette perspektivet. Enkelte kan allikevel mene at vektleggingen av nasjonale interesser har islett av et realistisk perspektiv p? internasjonal politikk. Om dette nevnes i tillegg til vektlegging av det liberale perspektivet er det fullt ut akseptabelt.

Oppgave 2: Sp?rsm?l (kortsvar) – besvar tre av alternativene

D: Gj?r kort rede for forholdet mellom staters suverenitet og det internasjonale systemets anarkiske karakter.

I denne sammenheng er anarki ? forst? som frav?r av overordnet myndighet. Studentene har selvsagt f?tt dette servert i mange av pensumbidragene P? forelesningene har f?lgende sitat fra Barry Buzan blitt diskutert: ”The international political system is an anarchy, which is to say that its principal defining characteristic is the absence of overarching government. The principal defining feature of the states is their sovereignty … If units are sovereign, their system of association must be anarchy, and if the system is anarchic, its members must reject overarching government.” Det fanger essensen i sp?rsm?let – det er en logisk sammenheng mellom staters suverenitet og systemets anarkiske karakter. Ethvert innslag av hierarkisk organisering av det internasjonale systemet vil svekke statenes suverenitet. Lange empiriske utlegninger om det internasjonale systemet eller slike innslag av overnasjonalitet som f.eks. EU, FNs sikkerhetsr?d eller tvistel?sningssystemet i WTO skal ikke gi ?kt uttelling. Heller ikke diskusjoner av de ulike teoriretningens syn p? anarkiet, selv om disse kan brukes som en inngang til ? forklare begrepene. Det er selve forholdet mellom de to begrepene som er poenget i sp?rsm?let.

E: I hvilken grad er EUs beslutninger demokratisk legitime?

Pensumdekning: Claes og F?rland s. 163-171 og 179-182

Demokratisk legitimitet er i pensum utlagt som f?lger: ?et b?nd mellom de styrende og de styrte, der statsledelsens m?l og prinsipper har oppslutning nedenfra. Et statsstyre er legitimt n?r det oppfattes som rettmessig gjennom felles anerkjennelse av overordnede prinsipper? ?sterud (2014: 43). EU-systemet er en blanding av prinsippet om ?én person – én stemme? og prinsippet om ?én stat – én stemme?. Mens individet er den grunnleggende enheten ut fra det f?rste prinsippet, er staten den grunnleggende enheten ut fra det andre. I pensum er de tenkte problemstillingene utlagt som f?lger:

De ulike institusjonene i EU har forskjellig legitimitetsgrunnlag for sin rolle i beslutningssystemet. Medlemmene av R?det representerer regjeringene i de enkelte medlemslandene, mens medlemmene av Parlamentet er direkte valgt av befolkningen i EU-landene. I tillegg skal Kommisjonens medlemmer ivareta fellesinteressene uavhengig av enkeltstater eller individer. Dette gj?r at EUs politiske beslutninger er basert p? flere forskjellige former for legitimitet ved at alle disse organene har innflytelse p? vedtakene. I forhold til denne oppgaven vil en styrking av Parlamentet p? bekostning av Kommisjonen og R?det generelt sett ?ke den demokratiske legitimiteten.

Parlamentet har i dag en reell innflytelse p? beslutningene, ikke som tidligere kun en r?dgivende rolle overfor R?det. Ogs? de nasjonale parlamentet har de siste ?rene f?tt mer inngrep med beslutningsprosessene innenfor EU. Med Lisboatraktaten f?r de nasjonale parlamentene mulighet til ? vurdere lovforslag og gi uttrykk for synspunkter. Dersom en tredel av de nasjonale parlamentene ?nsker det, m? Kommisjonen vurdere forslaget p? nytt. Kommisjonen blir ikke tvunget til ? endre forslaget, men m? gi en ytterligere begrunnelse for hvorfor man ?nsker ? g? imot de nasjonale parlamentenes synspunkter. I alle medlemslandene er det konsultasjoner mellom regjeringene og parlamentene om viktige sp?rsm?l som tillegg til traktaten, utvidelse, og ?kning av EU-budsjettet. Alle de nasjonale parlamentene har etablert EU-utvalg, men disse utvalgenes betydning og evne til ? p?virke ministrenes politikk i R?det varierer. Europautvalget i det danske Folketinget er det som har g?tt lengst i ? fastlegge ministrenes politikk. Den danske regjeringen er forpliktet til ? forelegge sitt forhandlingsopplegg for europautvalget f?r m?tene i Ministerr?det. Regjeringen er avhengig av at det ikke er flertall mot forhandlingsstrategien. Fordelen med denne ordningen er at den sikrer st?tte for politikken og reduserer sannsynligheten for at regjeringen f?r problemer n?r politikken skal iverksettes. Den danske ordningen er et eksempel p? hvordan den demokratiske legitimiteten kan styrkes via de nasjonale parlamentene, ved at ministrene holdes ansvarlige overfor det nasjonale folkevalgte parlamentet. Ulempen er at ordningen svekker ministrenes fleksibilitet i forhandlingene i R?det og dermed kan redusere effektiviteten.

F: Hvorfor fikk USA, Russland, Kina, Storbritannia og Frankrike fast plass og vetorett i FNs sikkerhetsr?d? Hva har v?rt konsekvensene av dette?

Pensumdekning: Hovi og Underdal s. 72-73, 158, 192--193. Mingst s. 326-328

Sikkerhetsr?det har fem faste medlemmer, og ti som velges. De ti velges for to ?r, fem seter er p? valg hvert ?r. De valgte representantene velges ut fra en geografisk fordelingsn?kkel. De kan heller ikke gjenvelges umiddelbart. Alle som velger ? svare p? denne oppgaven b?r forventes ? kunne gjengi disse momentene. N?r det gjelder motivene for denne ordningen er poenget at maktfordelingen innad i organisasjonen skulle gjenspeile maktforholdene i internasjonal politikk generelt. Dette diskuteres forholdsvis detaljert hos Hovi og Underdal p? sidene 190-194. Noen vil kanskje benytte anledningen til ? diskutere hvorvidt dette fortsatt gjelder. Det kan telle positivt, men det kan ikke forutsettes ut fra oppgaveteksten at ogs? en slik diskusjon skal gjennomf?res. Konsekvensene diskuteres s?rlig av Mingst og er naturligvis knyttet til at konflikter hvor en av disse maktene har en egeninteresse ikke blir tatt opp eller blir avvist gjennom nedleggelse av veto. S?rlig under den kalde krigen med sterke motsetninger mellom USA, Storbritannia og Frankrike p? den ene siden og dav?rende Sovjetunionen p? den andre.

G: Diskuter i hvilken grad internasjonal strafferett bryter med prinsippet om staters suverenitet.

Pensumdekning: Mingst s. 370-390

I utgangspunktet er statene selv ansvarlig for ? opprettholde menneskerettighetene p? sitt eget territorium. Men som Mingst p?peker, stater kan svikte i denne oppgaven og kan selv v?re de som bryter med menneskerettighetene. Etter andre verdenskrig har det vokst fra en egen sidegren av folkeretten gjerne kalt internasjonal strafferett. Hovedforskjellen fra den tradisjonelle folkeretten er at det er individer som straffeforf?lges, ikke stater. P? forelesningen er f?lgende sitat fra Nürnbergdomstolen tatt med: ?Nürnbergdomstolen 1945: ?Crime against international law are committed by men, not by abstract entities, and only by punishing individuals who commit such crimes can the provisions of international law be enforced?. Dette gjelder s?rlig s?kalte forbrytelser mot menneskeheten eller folkemord. Opprettelsen av Den internasjonale straffedomstolen I 1998 f?yer seg inn i denne utviklingen. Har kan enkeltindivider straffeforf?lges og d?mmes uavhengig av deres statsborgerskap og hva eget lands myndigheter foretar seg i saken. Dermed er det etablert en konkurrende domsmyndighet i forhold til den nasjonale domstoler p? disse omr?dene.

H: Diskuter kort hva som skiller realismen og den liberale institusjonalismen i synet p? internasjonale institusjoners betydning i internasjonal politikk.

Pensumdekning: Hovi og Malnes s. 222-230. Mingst kap. 7

For det f?rste kan oppgaven l?ses ved ? diskutere hvordan ulike teoriretninger har ulik oppfatning av internasjonale organisasjoners betydning. Dette er innfallsvinkelen i kapittel 11 hos Hovi og Underdal, hvor et realistisk og et liberal-institusjonelt perspektiv diskuteres. Kapittel 7 hos Mingst er i hovedsak orientert innenfor en liberal tiln?rming, men hun g?r ogs? igjennom en realistisk og en radikal tiln?rming til internasjonale organisasjoners rolle. Det er fullt mulig ? besvare denne oppgaven p? en fullgod m?te utelukkende ved en slik teoretisk dr?fting. Dette vil imidlertid forutsette b?de at beskrivelsen av de teoretiske perspektivene er lytefri og at dr?ftingen er stringent og avdekker viktige og relevante forskjeller mellom perspektivene. S?rlig to av punktene utlagt hos Hovi og Malnes synes ? v?re et n?dvendig innhold i en slik dr?fting av den realistiske tiln?rmingen:

internasjonale organisasjoner har en viss betydning som redskap for mektige stater, men har liten ’politisk egenvekt’ og derved liten selvstendig betydning,
internasjonale organisasjoner er bare funksjonsdyktig s? lenge dens viktigste medlemsland tilf?rer den ressurser og tilkjenner den myndighet, og at de bare gj?r dette s? lenge organisasjonen anses ? tjene deres interesser (eller i alle fall ikke motarbeide disse).

N?r det gjelder det liberal-institusjonelle perspektivet har de internasjonale organisasjonene en klarere egentyngde. Hos Hovi og Underdal vektlegger s?rlig hvordan den tettere sammenvevingen av samfunn p? tvers av landegrenser leder statene til ? opprette funksjonelt definerte internasjonale organisasjoner som s? inng?r i et dynamisk samspill med de territorielt definerte statene. Dette leder i sin tur at det oppst?r et gjensidig p?virkningsforhold mellom medlemsstater og organisasjoner.

Publisert 1. feb. 2021 15:52 - Sist endret 1. feb. 2021 15:52