STV1200 2019

Eksamensoppgaver

Emne: STV 1220

Semester: H?st 2019

 

A: Hva har internasjonale institusjoner ? si for internasjonal politikk?

Gi besvarelsen tittelen: Internasjonale institusjoner

B: Gj?r kort rede for hovedinnholdet i EUs pengeunion. Hvilke deler av statens ?konomiske politikk griper pengeunionen inn i? Nevn noen sentrale motiver bak opprettelsen av pengeunionen. Diskuter fordeler og ulemper ved etableringen av en slik pengeunion.

Gi besvarelsen tittelen: EUs pengeunion

 

Sp?rsm?l

A: Hvordan er FNs sikkerhetsr?d satt sammen? Hvorfor er det gjort p? denne m?ten?

B: Gj?r kort rede for noen teoretiske perspektiver p? den europeiske integrasjonsprosessen.

C: Gj?r kort rede for mulige motiver for utenlandsinvesteringer (Foreign Direct Investments ¨C FDI).

D: Hva kjennetegner det internasjonale statssystemet i henhold til realisme, liberal institusjonalisme og konstruktivisme.

E: Gjengi kort hovedinnholdet i Atlanterhavspaktens (NATO-traktatens) artikkel fem. N?r har denne artikkelen kommet til anvendelse?

 

xxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxxx

Sensorveiledning

Emne: STV 1220

Semester: H?st 2019

 

L?RINGSUTBYTTE OG KARAKTERSKALA

Sensuren av emnet skal ses i sammenheng med l?ringsutbyttet. Samtidig skal selve karakterfastsettingen v?re i tr?d med de angitte kvalitative kriteriene.

Sensuren skal relateres til f?lgende l?ringsutbytte:

Kunnskaper

Du skal:

• bli kjent med grunntrekkene i statssystemet og forhold som kan bidra til endring eller stabilitet i dette systemet
• l?re om hvordan den enkelte stat utformer sin politikk overfor andre stater
• f? innsikt i makt-, konflikt- og ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼saspekter ved forholdet mellom stater, herunder drivkrefter og bremseklosser for politisk integrasjon
• bli kjent med oppbygningen av internasjonale organisasjoner som FN, EU og NATO og hvordan slike organisasjoner under gitte betingelser kan p?virke staters atferd
• f? en innf?ring i internasjonal politisk ?konomi, bl. a. om det internasjonale handels- og finanssystemet og forholdet mellom rike og fattige land

 

Ferdigheter

Du skal:

• kunne definere og bruke sentrale begreper innen internasjonal politikk
• kunne sammenlikne ulike saksomr?der langs dimensjoner som konflikt, ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼ og integrasjon, og forklare eventuelle forskjeller mellom disse
• kunne vurdere betydningen av andre akt?rer enn stater (som transnasjonale selskaper og milj?organisasjoner), herunder hvordan de p?virker internasjonal politikk
• kunne beskrive viktige internasjonale ÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼sordninger, forklare m?ten de virker p? og p?peke styrker og svakheter i deres struktur

 

 

Karaktergivningen skal relateres til f?lgende karakterskala:

	Generell kvalitativ beskrivelse (UHR/UiO)	Fagspesifikk beskrivelse: Bacheloremner (statsvitenskap)
A Frem-ragende	Fremragende presentasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser sv?rt god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.	Kandidaten behersker pensum p? en fremragende m?te. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes sv?rt sikkert, selvstendig og reflektert ved dr?fting av faglige problemstillinger. Korrekt bruk av kilder og referanser.
B   Meget god	Meget god prestasjon Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.	Kandidaten behersker pensum meget godt. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes meget sikkert, selvstendig og reflektert ved dr?fting av faglige problemstillinger. Korrekt bruk av kilder og referanser.
C   God	Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende p? de fleste omr?der. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet p? de viktigste omr?dene.	Kandidaten behersker pensum godt. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes sikkert og selvstendig ved dr?fting av faglige problemstillinger. I hovedsak korrekt bruk av kilder og referanser.
D   Brukbar	En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.	Kandidaten har ufullstendige pensumkunnskaper. Begreper, teorier og empirisk kunnskap anvendes ujevnt. Visse mangler n?r det gjelder bruk av kilder og referanser.
E   Tilstrekkelig	Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.	Kandidaten har klart mangelfulle pensumkunnskaper. Vesentlige feil eller mangler n?r det gjelder anvendelse av begreper, teorier og empirisk kunnskap. Viser ogs? svak forst?else ved dr?fting av faglige problemstillinger.
F Ikke best?tt	Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser b?de manglende vurderingsevne og selvstendighet.	Kandidaten behersker selv ikke element?re deler av pensum. Store hull i kunnskapen eller feilaktig gjengivelse og anvendelse av sentrale begreper og teorier.

 

 

GENERELLE RETNINGSLINJER

Essay

I besvarelsen av essayoppgavene er studentene forventet ? demonstrere l?ringsutbytte kategorisert som ¡®ferdigheter¡¯ (se over).

Evalueringen skal vektlegge evnen til ? diskutere sp?rsm?lene i oppgaveteksten, snarere en de faktuelle sidene ved tema. Det er selvsagt alltid deler av besvarelsen som forutsetter faktakunnskap som m? anses som n?dvendige for en god karakter (C eller bedre).

F?rst og fremst forutsetter en god karakter p? essayoppgaven evnen til ? gjennomf?re en diskusjon av begreper, teorier eller argumenter nevnt i oppgaveteksten, samt at denne diskusjonen relaterer seg til teorier eller empirisk litteratur i pensumlisten. Det siste dog ikke n?dvendigvis med bruk referanser.

En veldig god besvarelse (B eller bedre) vil som oftest forutsette en identifiserbar innsats fra studentens side som demonstrerer kandidatens eget selvstendige bidrag til argumentasjonen i besvarelsen. Selv en god gjengivelse av forelesninger eller pensum er normalt ikke tilstrekkelig for en veldig god karakter.

 

Sp?rsm?l

I besvarelsen av sp?rsm?lene er studentene forventet ? demonstrere l?ringsutbytte kategorisert som ¡®kunnskaper¡¯ (se over). Svarene skal v?re kort og presis, men selvsagt gi en fullstendig besvarelse av det valgte sp?rsm?let. Lange utlegninger og diskusjoner skal ikke i seg selv gi utslag i en bedre karater.

I motsetning essayoppgavene er dybden i den vitenskapelige dr?ftingen ikke relevant for karaktergivningen n?r det gjelder sp?rsm?lsoppgavene. En liste med de relevante poengene kan v?re tilstrekkelig for en god karakter (C eller bedre).

Hvis listen er utviklet eller kommentert av studenten er dette normalt tilstrekkelig for en god karakter (B eller bedre). Det er hvor utfyllende og presist det faktuelle innholdet er fremstilt som er grunnlaget for karaktersettingen.

 

 

SPESIFIKKE RETNINGSLINJER H?STEN 2019

Merk at essay teller 60% og sp?rsm?lene samlet 40%. Studentene skal besvare en av essayoppgavene og tre av fem sp?rsm?l.

 

Essay

 

A: Hva har internasjonale institusjoner ? si for internasjonal politikk.

Pensum: Kapittel 7 og 9 hos Mingst, kapittel 12 hos Hovi og Underdal. Andresens pensumartikkel.

Dette er en helt ?pen oppgavetekst som forutsetter at kandidatene utformer en selvstendig disposisjon av besvarelsen. Dr?ftingen kan best? av en diskusjon hvor flere ulike deler av pensum trekkes inn, men for de aller fleste er det forventet at de vil velge ? ta utgangspunkt i den angitte pensumdekningen. Oppgaven stiller ?penbart krav til kandidatens evne til selv ? formulere en problemstilling som s? gj?res til gjenstand for dr?fting. Et betydelig element av evalueringen m? ligge i hvilken grad og hvordan kandidaten fyller dette kravet.

Det b?r ogs? legges til grunn at det i pensum og p? forelesningene har v?rt brukt en rekke begreper: Internasjonale institusjoner, internasjonale regimer, IGOs, NGOs, osv. osv. Om studentene velger snevre eller vide definisjoner av fenomenet internasjonale institusjoner, eller fokuserer alle eller en type organisasjoner eller regimer, b?r ikke i seg selv vektlegges i evalueringen.

Det er ikke noe fasitsvar n?r det gjelder hva problemformuleringen substansielt skal inneholde. Det mest n?rliggende i forhold til pensum er at diskusjonen organiseres rundt noen teoretiske perspektiver, men noen kan velge ? ta utgangspunkt i konkrete organisasjoner presentert i pensum. Gitt at kandidatene gir en plausibel begrunnelse for sitt valg og at dette valget leder fram til en meningsfylt dr?fting, b?r ogs? originale og utradisjonelle innfallsvinkler aksepteres og bel?nnes.

Her angis fire mulige innfallsvinkler:

1. For det f?rste kan oppgaven l?ses ved ? diskutere hvordan ulike teoriretninger har ulik oppfatning av internasjonale organisasjoners betydning. Dette er innfallsvinkelen i kapittel 12 hos Hovi og Underdal, hvor et realistisk og et liberal-institusjonelt perspektiv diskuteres, og det konstruktivistiske beskrives kort. Kapittel 7 og 9 hos Mingst er i hovedsak orientert innenfor en liberal tiln?rming, men hun g?r ogs? igjennom en realistisk og en radikal tiln?rming til internasjonale institusjoners rolle. Det er fullt mulig ? besvare denne oppgaven p? en fullgod m?te utelukkende ved en slik teoretisk dr?fting. Dette vil imidlertid forutsette b?de at beskrivelsen av de teoretiske perspektivene er lytefri og at dr?ftingen er stringent og avdekker viktige og relevante forskjeller mellom perspektivene. S?rlig to av punktene utlagt hos Hovi og Malnes synes ? v?re et n?dvendig innhold i en slik dr?fting av den realistiske tiln?rmingen:

• internasjonale organisasjoner har en viss betydning som redskap for mektige stater, men har liten ¡¯politisk egenvekt¡¯ og derved liten selvstendig betydning,
• internasjonale organisasjoner er bare funksjonsdyktig s? lenge dens viktigste medlemsland tilf?rer den ressurser og tilkjenner den myndighet, og at de bare gj?r dette s? lenge organisasjonen anses ? tjene deres interesser (eller i alle fall ikke motarbeide disse).

N?r det gjelder det liberal-institusjonelle perspektivet har de internasjonale organisasjonene en klarere egentyngde. Hos Hovi og Underdal vektlegger s?rlig hvordan den tettere sammenvevingen av samfunn p? tvers av landegrenser leder statene til ? opprette funksjonelt definerte internasjonale organisasjoner som s? inng?r i et dynamisk samspill med de territorielt definerte statene. Dette leder i sin tur at det oppst?r et gjensidig p?virkningsforhold mellom medlemsstater og organisasjoner.

2. En annen mulig innfallsvinkel er ? ta utgangspunkt i hvilke substansielle funksjoner eller roller internasjonale organisasjoner kan inneha i internasjonal politikk. Dette har ogs? v?rt rammen rundt forelesningene. Et avsnitt hos Mingst (s. 323) har nettopp tittelen ¡¯The roles of IGO¡¯. Her skiller hun mellom internasjonale organisasjoners rolle p? tre niv?er: i det internasjonale systemet, overfor stater og overfor individer.

P? forelesningene er f?lgende liste benyttet, gjerne omtalt som internasjonale organisasjoners funksjoner:

• Tilveiebringe informasjon og formidle denne til medlemslandene
• Sette dagsorden og fungere som arena for forhandlinger mellom medlemslandene
• Skape normer og regler for staters atferd
• Overv?ke staters overholdelse av felles regler
• Rene operative funksjoner

Dersom studentene velger ? fokusere slike substansielle roller internasjonale institusjoner kan inneha, er det ikke grunn til ? forvente at de vil gjennomf?re en utt?mmende diskusjon langs alle punktene nevnt av Mingst eller p? forelesningen. Dette er heller ikke det viktigste. Snarere b?r de evalueres etter i hvilken grad de evner ? gjennomf?re en systematisk dr?fting av de punkter de velger ut. De beste studentene b?r vi anta resonnerer omkring hvorfor internasjonale institusjonene skulle v?re bedre egnet enn for eksempel stater til ? l?se de angitte oppgavene. Hva er de internasjonale institusjonenes fortinn? Dette beh?ver ikke bare ? v?re i funksjonelle termer. Noen kan ogs? komme inn p? de normative sidene fortinn ved at vedtak fattes i internasjonale institusjoner snarere enn av en eller flere stater p? selvstendig grunnlag. I den andre enden vil en ren opplisting av internasjonale organisasjoners funksjoner eller roller ikke v?re tilstrekkelig til ? si at sp?rsm?let er dr?ftet.

3. En tredje mulig innfallsvinkel er ? ta utgangspunkt i konkrete internasjonale organisasjoner eller regimer, for s? ? dr?fte disses faktiske betydning for internasjonal politikk generelt eller p? avgrensede saksomr?der. Det er mye stoff om konkrete internasjonale organisasjoner p? pensum, ikke minst om EU. En slik innfallsvinkel kan lett henfalle til ren beskrivelse av organisasjonen(e)s gj?ren og laden, og dermed f? et noe svakere analytisk preg enn de to andre mulighetene skissert over. Det er imidlertid fullt mulig ? dr?fte internasjonale institusjoners rolle ved ? lete etter m?nstre i det empiriske materialet om internasjonale institusjoner presentert i pensum. S?nn sett kan en besvarelse innenfor denne tredje kategorien var like analytisk dersom kandidaten sp?r hva det er ved for eksempel EU som gj?r at organisasjonen f?r betydning, eller ikke. En ren deskriptiv besvarelse, uten empirisk dr?ftende elementer som dette b?r gis en svakere karakter.

4. En fjerde mulighet er at studentene velger ? basere seg p? Steinar Andresens pensumartikkel om regimers effektivitet. Denne vektlegger skille mellom output, outcome og impact som tre elementer i institusjoners betydning. Disse begrepene forst?s hos Andresen som f?lger:

• Output: De regler og reguleringer som nedfelles i avtalene. Disse kan v?re strenge eller milde, presise eller gi rom for fortolkning og tilpasning av statene (f.eks. Ved minimum eller maksimumsstandarder).
• Outcome: Den endring som institusjonen for?rsaker hos de deltakende statene, sett i forhold til output.
• Impact: I hvilken grad institusjonen har skapt output og outcome som faktisk oppn?r de m?l som var hensikten med ? etablere institusjonen.

N?r det gjelder selve m?lingen av institusjonenes effektivitet fremhever Andresen to mulige m?l:

• M?le institusjonens betydning i forhold til den kontrafaktiske utviklingen uten institusjonen.
• M?le institusjonens betydning i forhold til den beste l?sning som kunne oppn?s ?det kollektive optimum?.

Alle de aspektene Andresen diskuterer er velegnet som grunnlag for en dr?fting, uavhengig om vi snakker om et regime eller en organisasjon. Begrepssettet kan allikevel fremst? noe mer avgrenset, n?r det gjelder institusjonenes mulige betydning for internasjonal politikk mer generelt. Dersom kandidatene kun holder seg til denne varianten m? det allikevel kunne anses som en fullgod besvarelse, forutsatt at selve diskusjonen holder et tilstrekkelig faglig niv?. Denne kan f.eks. sentrere rundt hva som skal til for ? oppn? h?y grad av output, outcome og impact. Noe som ogs? er tematikk behandlet hos Hovi og Underdal.

 

 

B: Gj?r kort rede for hovedinnholdet i EUs pengeunion. Hvilke deler av statens ?konomiske politikk griper pengeunionen inn i? Nevn noen sentrale motiver bak opprettelsen av pengeunionen. Diskuter fordeler og ulemper ved etableringen av en slik pengeunion, f.eks. i perioder med ?konomiske kriser.

Pensum: Claes og F?rland, s. 128-148.

Pensumdekningen for denne oppgaven er i hovedsak ? finne p? side 128-148 i Claes og F?rland, men det finnes ogs? relevante poeng i andre pensumbidrag. Oppgaven kan besvares p? en fullgod m?te kun basert p? Claes og F?rland.

N?r det gjelder sp?rsm?let om hovedinnholdet i pengeunionen er det s?rlig tre punkter som trekkes fram i pensum:

• De nasjonale valutaene ble erstattet av en fells valuta, euroen.
• De nasjonale sentralbankene gikk sammen i en felles sentralbank, Den europeiske sentralbank, p? engelsk forkortet ECB.
• ECB fikk enerett til ? utstede penger og fastsette styringsrente for hele euroomr?det.

Vi forventer at alle studentene skal kjenne disse hovedtrekkene. Noen vil kanskje ogs? trekke fram de s?kalte Maastricht-kriteriene som statene skulle n? f?r de kunne slutte seg til pengeunionen:

• Inflasjonen skulle ikke v?re mer enn 1,5 % h?yere enn gjennomsnittet i de tre medlemslandene med lavest inflasjon.
• Renteniv?et skulle ikke v?re mer enn 2 % h?yere enn gjennomsnittet i de tre medlemslandene med lavest rente.
• Valutakursen kunne ikke avvike mer enn 2,25 % fra den som var fastlagt gjennom EMS (slingringsmonnet ble utvidet til 15 % i 1993).
• Underskuddet p? statsbudsjettet skulle ikke v?re mer enn 3 % av BNP, og statsgjelden skulle ikke utgj?re mer enn 60 % av BNP.

Dersom det formuleres slik at det var et hovedpoeng ? f? statene til ? f?lge disse kriteriene i sin ?konomiske politikk, s? kan disse gjerne inng? som del av beskrivelsen av hovedinnholdet. De kan ogs? inng? som del av det andre sp?rsm?let om hvilke deler av statens ?konomiske politikk pengeunionen griper inn i. Claes og F?rland har imidlertid et eget avsnitt om konsekvensene av pengeunionen. Her skilles det mellom tre sider ved staters makro?konomiske politikk: Valutapolitikk, pengepolitikk og finanspolitikk.

Kort oppsummert griper naturligvis pengeunionen kraftig inn i statenes valuta- og pengepolitikk, siden de ikke lenger har en egen valuta og det settes en felles styringsrente for hele euroomr?det. De nasjonale sentralbankene kunne tidligere bruke b?de valutakursen og rentesettingen som virkemidler for ? p?virke landets ?konomi. Ved ? presse valutakursen ned kunne sentralbanken gj?re eksporterte produkter billigere i utlandet og dermed stimulere eksportbedriftenes konkurranseevne. Dersom landene hadde en fast valutakurs kunne denne ogs? justeres for ? motvirke effekten av f.eks. ulik prisutvikling i eget land i forhold til viktige handelspartnere. Veldig aktiv valutapolitikk av denne typen gikk i og for seg av moten f?r innf?ringen av pengeunionen. En aktiv pengepolitikk i form av aktiv bruk av styringsrenten for ? motvirke eksterne sjokk og p?virke den utviklingen i den nasjonale ?konomien var imidlertid et viktig virkemiddel for de fleste land som innf?rte euroen.

Finanspolitikken var i utgangspunktet ment ? bli lite ber?rt av pengeunionen. Statene skulle selv f? innrette sine skattesystemer og overf?ringsordninger. Det skulle ogs? v?re ?pent om landene ville ha stor eller liten offentlig sektor. Gjennom stabilitets- og vekstpakten ble det imidlertid lagt visse f?ringer p? underskuddet p? statsbudsjettet, som i for seg var en videref?ring av Maastrichtkriteriet om dette, ogs? etter at landene hadde g?tt inn i pengeunionen.

Mens valuta kan defineres som prisen p? et lands penger uttrykt i et annet lands pengeenhet, er rente prisen p? penger i landets egen pengeenhet. Ved ? styre prisen p? pengene p?virker sentralbanken, eller regjeringen gjennom sentralbanken, ettersp?rselen etter kapital i samfunnet. H?y rente svekker kapitalettersp?rselen, lav rente stimulerer den. Billige penger skaper naturligvis mer ?konomisk aktivitet enn dyre penger. Pengeunionen fjerner de nasjonale myndighetenes evne til ? p?virke ?konomien gjennom styringsrente, dvs. de kan bare p?virke ?konomien i fellesskap, med den samme styringsrenten. Innenfor pengeunionen er dette virkemiddelet et fullgodt alternativ dersom medlemslandenes ?konomier svinger i takt, dvs. at de trenger ? stimuleres med lav rente p? samme tid og eventuelt bremses med h?y rente p? akkurat samme tid. Det er her Maastricht-kriteriene kommer inn for ? harmonisere de nasjonale ?konomiene i forkant av innf?ringen av euroen. Dette lyktes bare delvis, noe man nok var klar over n?r euroen ble innf?rt. Som Claes og F?rland skriver i avsnittet ¡®Intern asymmetri¡¯: ?i 2002, var veksten i BNP i Irland 6,9 %, mens den var 0,9 % i Tyskland. Mens Irland da kunne trenge en h?y rente for ? dempe presset i ?konomien, kunne Tyskland trenge en lav rente for ? stimulere den ?konomiske aktiviteten. Selv om landene i pengeunionen har n?rmet seg hverandre n?r det gjelder inflasjon, langsiktig renteniv? og budsjettunderskudd, spriker utviklingen fortsatt n?r det gjelder ?konomisk vekst og sysselsetting. Dermed kan den pengepolitikken som Den europeiske sentralbank f?rer, v?re riktig for et tenkt gjennomsnitt av EU-landene, men enten for kontraktiv eller for ekspansiv for den faktiske ?konomiske situasjonen i medlemslandene.?

Man kan sp?rre seg hvorfor man etablerte pengeunionen hvis man kjente til disse (og andre) utfordringer. Claes og F?rland behandler dette i avsnittet ¡®?rsaker¡¯. Selv om det indre marked ikke med n?dvendighet krevde etableringen av en felles valuta, ble kostnadene ved veksling og kursvariasjoner m er tydelig n?r det indre markedet fjernet en rekke andre hindringer p? bevegelse av varer, tjenester, arbeidstakere og kapital mellom EUs medlemsland. De fleste land avviklet restriksjonene p? kapitalbevegelser p? begynnelsen av 1980-tallet. Dermed kunne kapital flyttes fritt mellom land. Store forskjeller i renteniv? mellom EU-landene ga lett store kapitalbevegelser fra land med lav rente til land med h?y rente; og fra land med usikker ?konomisk vekst til land med sikker ?konomisk vekst (les: Tyskland). Dette ga Tyskland stor innflytelse, siden de andre landene ofte bandt sin valuta til den tyske. Pengeunionen var derfor ogs? et middel for de andre land til ? gjenvinne innflytelse p? den pengepolitiske arena. For fellesskapet som helhet var det ogs? et poeng ? hindre at landene fors?kte ? skape konkurransefordeler ved ? presse ned kursen p? egen valuta. Det var ogs? klare forventninger til at pengeunionen skulle stimulere vekst og sysselsetting i hele euroomr?det.

Fremstillingen av motiver kan nok gli over i diskusjonen av fordeler og ulemper. Momentene i en generell diskusjon av fordeler og ulemper vil i hovedsak v?re dekket over. Vi kan ikke forvente inng?ende forst?else av de ?konomiske mekanismene, men hovedtrekkene slik de er fremstilt her b?r de fleste studentene kjenne.

N?r det s? gjelder koplingen til den aktuelle krisen kan nok det v?re krevende for de fleste, og formuleringen i oppgaveteksten er ment ? gi de ambisi?se noe ? bryne seg p?. Claes og F?rland har flere sider om den europeiske ?konomiske krisen. Den enkleste inngangen til dette er parallelt til fremstillingen over ? p?peke at den nasjonale valutaen og rentestyringen er borte. Dermed kan ikke ubalanser mellom landene rettes opp av den nasjonale regjeringen selv med bruk av valuta- og pengepolitiske virkemidler. P? sett og vis blir dermed belastningen p? finanspolitikken st?rre. Flere land fikk store problemer med dette, og s?rlig de greske statsfinansene viste seg ikke b?rekraftige, ikke minst n?r kredittinstitusjoner stilte sp?rsm?lstegn ved myndighetenes betalingsevne og hevet rentene p? kreditt ytt til den greske stat. I denne situasjonen kan de manglende nasjonale valuta- og pengepolitiske virkemidlene v?re en ulempe. P? den annen side er det en styrke n?r den europeiske sentralbanken legger hele eurosonens tyngde bak sine pengepolitiske virkemidler. Claes og Fr?land fremstiller dette skiftet slik: ?Mange finansakt?rer startet en spekulasjon mot euroen, med den forventning at selve valutaÑDz©ÓéÀÖ¹ÙÍø_ÑDz©ptÊÖ»ú¿Í»§¶ËµÇ¼et kunne bryte sammen. I en tale i juli 2012 gjorde ECBs president Mario Draghi det klart at Den europeiske sentralbanken ville gj?re det som var n?dvendig for ? redde euroen: ?Within our mandate, the ECB is ready to do whatever it takes to preserve the euro. And believe me, it will be enough.? M?neden etter innf?rte Den europeiske sentralbanken en ordning hvor sentralbanken lovet ? kj?pe statsobligasjoner fra medlemslandene dersom de ?nsket det og oppfylte visse kriterier. Dette l?ftet i seg selv hadde en umiddelbar virkning p? rentene p? statsgjelden til de s?reuropeiske landene. Rentene p? den greske statsgjelden ble mer enn halvert i l?pet noen f? m?neder. Det var ikke lenger n?dvendig for regjeringene ? betale skyh?ye renter til private l?ngivere n?r Den europeiske sentralbanken sto klar til ? skaffe landene frisk kapital gjennom obligasjonskj?p.?

Igjen skal vi v?re forsiktige med ? forvente stor dybde i analysene, tema er vanskelig nok for de som st?r midt oppi det, men ogs? disse hovedtrekkene knyttet kriseh?ndteringen er del av pensum.

 

 

Sp?rsm?l

A: Hvordan er FNs sikkerhetsr?d satt sammen? Hvorfor er sammensetningen slik den er?

Pensum: Hovi og Underdal s. 72-73, 243-247

Sikkerhetsr?det har fem faste medlemmer, og ti som velges. De ti velges for to ?r, fem seter er p? valg hvert ?r. De valgte representantene velges ut fra en geografisk fordelingsn?kkel. De kan heller ikke gjenvelges umiddelbart. Alle som velger ? svare p? denne oppgaven b?r forventes ? kunne gjengi disse momentene. N?r det gjelder motivene for denne ordningen er poenget at maktfordelingen innad i organisasjonen skulle gjenspeile maktforholdene i internasjonal politikk generelt. Dette diskuteres forholdsvis detaljert hos Hovi og Underdal p? sidene 243-247. Noen vil kanskje benytte anledningen til ? diskutere hvorvidt dette fortsatt gjelder. Det kan telle positivt, men det kan ikke forutsettes ut fra oppgaveteksten at ogs? en slik diskusjon skal gjennomf?res.

B: Gj?r kort rede for noen teoretiske perspektiver p? den europeiske integrasjonsprosessen.

Pensum: Claes og F?rland, kapittel 2.

Claes og F?rland presenterer f?lgende tre teorier: Liberal intergovernmentalisme, nyfunksjonalisme og den noe mindre koherente kategorien kognitiv teori. Kjernen i liberal intergovernmentalisme er presist uttrykt av Andrew Moravcsik; ¡°European integration can best be explained as a series of rational choices made by national leaders. These choices responded to constraints and opportunities stemming from the economic interests of powerful domestic constituents, the relative power of each state in the international system, and the role of international institutions in bolstering the credibility of interstate commitments¡± (Moravcsik 1998: 18). Studentene kan komme til ? kople liberal intergovernmentalisme til realismen. Dette er ok, men Claes og F?rland modifiserer dette ved ? p?peke at Moravcsik nok legger b?de mindre vekt p? maktkampen mellom stater og st?rre vekt p? innenrikspolitiske forhold enn realister flest vil gj?re.

P? mange m?ter kan nyfunksjonalisme anses som den rake motsetning til liberal intergovernmentalisme. Regjeringene og statsapparatene er ikke de sentrale akt?rene i nyfunksjonalistenes forst?else av europeisk integrasjon. Innenrikspolitikk er langt p? vei borte. Her spilles hovedrollene av n?ringslivsledere og eurokrater, det vil si ledere og ansatte i fellesskapsorganene, f?rst og fremst kommisjonen. Utgangspunktet for nyfunksjonelle forfattere som Ernst Haas og hans kolleger var Kull- og st?lfellesskapet. Etter at integrasjonsprosessen kom i gang i disse to sektorene, mente nyfunksjonalistene den ville g? n?rmest av seg selv, gjennom en mekanisme som er selve kjernepunktet og n?kkelordet i nyfunksjonalismen, nemlig spillover. Nyfunksjonalismen opererer med to typer spillover: funksjonell (eller ?konomisk) og politisk. Den f?rste er den viktigste, og den som s?rpreger teorien.

I motsetning til liberal intergovernmentalisme og nyfunksjonalisme anser ikke Claes og F?rland kognitiv teori som en ferdig teori om europeisk integrasjon, med systematisk utarbeidede hypoteser om sammenhenger mellom forskjellige faktorer. Hovedelementet i kognitiv teori er troen p? at europeisk integrasjon (eller andre prosesser i internasjonal politikk) langt p? vei kan forklares med beslutningstakernes forestillinger eller ideer. Den kognitive teoriens s?rtrekk er betoningen av at beslutningstakernes forestillinger for det f?rste ikke kan avledes direkte fra interesser eller teknologi, og for det andre spiller en viktig rolle for (i v?rt tilfelle) europeisk integrasjon.

 

C: Gj?r kort rede for mulige motiver for utenlandsinvesteringer (Foreign Direct Investments ¨C FDI).

Pensum: Claes, Hveem og Tran?y, side 195-198

Claes, Hveem og Tran?y har et eget avsnitt fra side 195-198 som heter: ?Hvorfor direkteinvesteringer i utlandet?? Her er det en liste med mulige motiver:

1. ? s?ke kontroll over viktige naturressurser
2. ? sikre andeler av nye markeder
3. ? senke kostnader ved ? f? utf?rt arbeidsoppgaver i land med mye billig arbeidskraft
4. ? utnytte eget konkurransefortrinn i for eksempel teknologi eller markedsf?ringsevne  (Hymer, 1976; Narula & Lall, 2006)
5. ? sikre adgang til nye, strategisk viktige faktorer for selskapet, som andres teknologi, spesialkompetanse eller kapital
6. ? bidra til ? omstrukturere den internasjonale produksjonen innenfor det omr?det selskapet opererer p?.

P? de p?f?lgende sidene hos Claes, Hveem og Tran?y utdypes disse punktene n?rmere, men en kort beskrivelse av tre fire av disse punktene b?r anses som en 1tilfredsstillende besvarelse. Noen vil kanskje nevne det generelle poenget at direkteinvesteringene er en m?te ? b?te p? utilstrekkeligheten ved tradisjonelle handelsforbindelser i form av import og eksport som er basert p? en ?armlengdes avstand? mellom handelspartnere.

Noen studenter vil kanskje velge ? bruke John Dunnings OLI-typologi presentert p? side 198 hos Claes, Hveem og Tran?y. Dunning skiller mellom Ownership, Localisation og Internalization (derav OLI) i forklaringen av utenlandsinvesteringer. Den f?rste typen omfatter investeringer som s?ker ? utnytte det Dunning kaller eierskapsfordeler (O) ¨C det gjelder spesielt motiv 4 men ogs? delvis motiv 6. Den andre typen er investeringer som s?ker ressurser som er lokalisert (L) i bestemte land ¨C naturressurser, billig arbeidskraft men ogs? h?yt kunnskaps- og teknologiniv?er ¨C med andre ord investeringer som f?lger motivene 1, 5 og delvis 2. Den tredje typen er investeringer som s?ker ? oppn? fordeler ved ? internalisere (I) ressurser som er spesielt viktige eller utfordrende. Denne typen omfatter delvis motiv 2 ¨C redusere transaksjonskostnader ¨C og motiv 6.

 

D: Hva kjennetegner det internasjonale statssystemet i henhold til realisme, liberal institusjonalisme og konstruktivisme.

Pensum: Mingst, kapittel 3 samt kapittel 4 side 110-123.

Mingst har f?lgende tabell p? side 117:

Det er s?rlig den f?rste linjen som er relevant, men ogs? de andre radene kan anses som relevante, dog ikke p? bekostning av den f?rste. P? forelesningene er f?lgende stikkord formidlet:

• Realisme: Anarki og maktbalanse
• Liberal institusjonalisme: Gjensidig avhengighet
• Ny-marxisme: ?konomisk lagdeling
• Konstruktivisme: Anarchy is what states make of it.

 

 

E: Gjengi kort hovedinnholdet i Atlanterhavspaktens (NATO-traktatens) artikkel fem. N?r har denne artikkelen kommet til anvendelse?

Ordlyden i paktens artikkel fem er p? norsk som f?lger:

Partene er enige om at et v?pnet angrep mot en eller flere av dem i Europa eller Nord-Amerika skal betraktes som et angrep mot dem alle, og er f?lgelig blitt enig om at hvis et slikt v?pnet angrep finner sted, vil hver av dem under ut?velsen av retten til individuelt eller kollektivt selvforsvar, som er anerkjent ved artikkel 51 i De forente nasjoners pakt, bist? den eller de angrepne parter ved enkeltvis og i samr?d med de andre parter straks ? ta slike skritt som den anser for n?dvendig, derunder bruk av v?pnet makt, for ? gjenopprette det nord-atlantiske omr?des sikkerhet.

Hovi og Underdal gjengir den engelske teksten p? side 84. Mingst diskuterer kort artikkelen og anvendelsen p? side 59. Artikkelen er kun anvendt en gang: 12. september 2001, som et kollektivt svar p? terrorangrepet mot World Trade Center dagen f?r.