STV2110 Politisk filosofi – våren 2012
Bokmål og nynorsk
Besvar enten oppgave 1 eller oppgave 2
Svar på anten oppgåve 1 eller oppgåve 2
Oppgave/oppgåve 1
Nedenfor er utdrag av Thomas Hobbes’ Leviathan og John Lockes Second Treatise of Government. Hvilke temaer tar de to filosofene for seg? Hva mener de? Sammenlikn deres synspunkter.
Nedanfor er utdrag av Thomas Hobbes’ Leviathan og John Lockes Second Treatise of Government. Kva emnar tar dei to filosofane for seg? Kva meinar dei?
Samanlikn synspunkta deira.
Utdrag av Thomas Hobbes, Leviathan
(A)
But whatsoever is the object of any man's appetite or desire, that is it which he for his part calleth good; and the object of his hate and aversion, evil; and of his contempt [forakt], vile and inconsiderable [skammelig og ubetydelig]. For these words of good, evil, and contemptible are ever used with relation to the person that useth them: there being nothing simply and absolutely so; nor any common rule of good and evil to be taken from the nature of the objects themselves.
(B)
The desires, and other passions of man, are in themselves no sin. No more are the actions that proceed from those passions till they know a law that forbids them; which till laws be made they cannot know, nor can any law be made till they have agreed upon the person that shall make it.
(C)
… it is manifest that during the time men live without a common power to keep them all in awe, they are in that condition which is called war; and such a war as is of every man against every man.
(D)
And because the condition of man … is a condition of war of every one against every one, in which case every one is governed by his own reason, and there is nothing he can make use of that may not be a help unto him in preserving his life against his enemies; it followeth that in such a condition every man has a right to every thing, even to one another's body.
(E)
A law of nature … is a precept [forskrift], or general rule, found out by reason, by which a man is forbidden to do that which is destructive of his life, or taketh away the means of preserving the same, and to omit that by which he thinketh it may be best preserved.
(F)
… it is a precept, or general rule of reason: that every man ought to endeavor peace [bestrebe seg for å skape fred], as far as he has hope of obtaining it; and when he cannot obtain it, that he may seek and use all helps and advantages of war. The first branch of which rule containeth [inneholder] the first and fundamental law of nature, which is: to seek peace and follow it. The second, the sum of the right of nature, which is: by all means we can to defend ourselves.
Utdrag av John Locke, Second Treatise of Government
(G)
The state of nature has a law of nature to govern it, which obliges [forplikter] every one: and reason, which is that law, teaches all mankind, who will but consult it, that being all equal and independent, no one ought to harm another in his life, health, liberty, or possessions.
(H)
… no one ought to harm another in his life, health, liberty or possessions; for men being all the workmanship of one omnipotent and infinitely wise Maker; all the servants of one sovereign Master, sent into the world by His order and about His business; they are His property, whose workmanship they are made to last during His, not one another's pleasure.
(I)
And, being furnished with like faculties [evner og anlegg], sharing all in one community of Nature, there cannot be supposed any such subordination [rangorden] among us that may authorise us to destroy one another, as if we were made for one another's uses, as the inferior ranks of creatures are for ours.
(J)
… the execution of the law of nature is, in that state, put into every man's hands, whereby every one has a right to punish the transgressors of that law [de som bryter loven] to such a degree, as may hinder its violation.
(K)
I easily grant, that civil government is the proper remedy for the inconveniencies of the state of nature [det passende botemidlet mot ubehaget i naturtilstanden], which must certainly be great, where men may be judges in their own case, since it is easy to be imagined, that he who was so unjust as to do his brother an injury, will scarce be so just as to condemn himself for it.
Oppgave/oppgåve 2
Nedenfor er utdrag av Friedrich Nietzsches Moralens genealogi. Hvilke temaer tar Nietzsche for seg? Hva mener han?
Nedanfor er utdrag av Friedrich Nietzsches Moralens genealogi. Kva emnar tar Nietzsche for seg? Kva meinar han?
(A)
Under hvilke betingelser oppfant menneskene verdidommene godt og ondt? Og hvilken verdi har dommene selv? Hemmet de eller understøttet de så langt menneskets fremgang? Er de et tegn på en kritisk tilstand, på utarming, på livets forfall? Eller omvendt, avdekker verdidommene livetsfylde, kraft og vilje og dets mot, tillitsfullhet og fremtid?
(B)
Det gjelder å gjennomreise moralens uhyrlige, fjerne og så skjulte land – moralen som virkelig var der, og som ble levd – med lutter nye spørsmål og likesom med nye øyne: Og er ikke dette ensbetydende med for alvor å oppdage dette land? … Det var … mitt ønske å gi et … skarpt og utpartisk øye en bedre retning … til den virkelige historien om moral … og advare mot et … hypotesevesen som er helt i det blå. Det er jo opplagt hvilken farge som for en moralgenealog må være hundre ganger viktigere enn nettopp blått: nemlig grått, det vil si det autentiske, det virkelig-bevisbare, det-som-virkelig-har-vært, kort sagt hele den lange historien til den dunkle hieroglyfskriften i den menneskelige moralfortid!
(C)
Disse to, vitenskapen og det asketiske ideal, de står jo på den samme grunn … nemlig den samme overvurderingen av sannhet (riktigere: på den samme tro på at sannheten ikke kan vurderes, ikke kan kritiseres). ... Også om man sjekker saken fysiologisk, beror vitenskap på den samme grunn som det asketiske ideal: En viss utarming av livet er her som der forutsetningen. … Se på de perioder i et folks historie da den lærde trer i forgrunnen. Det er perioder med tretthet, ofte kveld, nedgang – den overstrømmende kraft, livsvissheten, fremtids-vissheten er vekk.
(D)
Spørsmålet ”hva er en gitt katalog over goder og ’moral’ verdt?” må stilles under de forskjelligste perspektiver; man kan især ikke behandle spørsmålet ”verdifullt til hvilket formål?” nyansert nok. Noe som for eksempel har synlig verdi med henblikk på en rases evne til lengst mulig å bestå (eller med henblikk på å øke dens tilpasningsdyktighet til et bestemt klima eller bevaring av flest mulig medlemmer av rasen), ville slett ikke ha samme verdi dersom det for eksempel hadde dreid seg om en sterkere mennesketype. Majoritetens ve og vel er et motsatt verdistandpunkt av standpunktet minoritetens ve og vel; å anse det første standpunktet som det høyverdigste i seg selv vil vi overlate enkelte biologers naivitet … Alle vitenskaper må yte sitt forarbeid til filosofiens fremtidsoppgave. Denne oppgaven forstår jeg dit hen at filosofen må løse problemet om verdi, at han må bestemme verdienes rangordning –
(Oversettelsen er av Øystein Skar, utgitt av Spartacus Forlag, 2010.)