Institutt for statsvitenskap
MASTER I STATSVITENSKAP H?STEN 2009
STV4020 ? forskningsmetode og statistikk
Fredag 27. november 2009, 5 timer
Alle oppgaver skal besvares. De oppgitte prosentene indikerer hvor mye hver oppgave teller i den samlede vurderingen.
Obs! Start p? nytt ark for hver oppgave slik at det blir lett ? skille besvarelsen i en forskningsmetodisk del (oppgave 1-4) og en statistisk del (oppgave 5-7).
Oppgave 1 (12 %)
a) Gj?r rede for Adcock og Colliers fire niv?er av begreper og m?l. Velg et sentralt begrep i stats?vitenskap og gi eksempler p? de fire niv?ene for dette begrepet.
b) Adcock og Collier skiller mellom tre typer validering: innholdsvalidering (content validation), sammenfallsvalidering (convergence/discrimination validation) og nomo?logisk validering (nomological/construct validation). Gj?r rede for disse tre typene validering. Bruk begrepet du har diskutert under (a) som eksempel.
Oppgave 2 (8 %)
Gerring (2005) diskuterer 16 egenskaper ved kausalforklaringer som kriterier for ? vurdere om en kausal?forklaring er god og interessant. Gi en kort dr?fting av hvordan de f?lgende fire egen?skapene er nyttige for ? vurdere en kausalforklaring (de engelske termene i artikkelen er opp?gitt i parenteser):
1. spesifikasjon (specification)
2. fullstendighet (completeness)
3. enkelhet (parsimony)
4. uavhengighet eller eksogenitet (independence)
Oppgave 3 (15 %)
a) Gj?r rede for least likely case som strategi for caseutvelging. Hvordan kan denne strategien bidra til ? styrke grunnlaget for generalisering?
b) Alexander George og Andrew Bennett hevder at casestudier gir grunnlag for betinget generalisering (contingent generalisation). Definer dette begrepet og gj?r kort rede for hva som skiller betinget generalisering fra statistisk generalisering.
c) John Gerring definerer prosessporing som “a style of analysis used to reconstruct a causal process that has occurred within a single case”. Hvordan kan prosessporing illustrere Gerrings tese om at casestudier sk?rer h?yt p? indre validitet, men lavere p? ytre validitet? Illustrer kort med en tenkt studie av ?rsaker/drivkrefter bak en politisk beslutning (for eksempel innen utenrikspolitikk).
Oppgave 4 (15 %)
a) Gj?r rede for hvorfor frafall (dvs. at svarprosentene ikke er 100) kan v?re problematisk i komparative surveyunders?kelser og diskuter ulike strategier for ? l?se problemene som frafallet kan bidra til i slike unders?kelser.
b) I kapitlet “Sampling and Estimation” i Cross-Cultural Survey Methods bruker for?fatterne begrepene
1. utvelgingsramme (sampling frame)
2. standardstrategi (standard strategy)
3. designeffekt
4. effektiv utvalgsst?rrelse (effective sample size)
Hva menes med disse begrepene?
c) Hva menes med ekvivalens i komparativ surveyforskning? Hva menes med begreps?ekvivalens, strukturell (eller funksjonell) ekvivalens, m?leenhetsekvivalens og fullskala?ekvivalens?
Oppgave 5 (25 %)
Anta at det i forbindelse med skolevalgene ble gjennomf?rt en unders?kelse av holdning til styreform (republikk/konged?mme). Elever fra 160 tilfeldig valgte skoler deltok i under?s?kelsen. Analysene bygger p? opplysninger fra 7100 elever og f?lgende variabler:
· Styreform (Y). Variabelen er en indeks p? tiln?rmet intervallniv? med skala fra -4 (foretrekker helt klart republikk) til 4 (foretrekker helt klart konged?mme).
· Kj?nn (X1). Variabelen er kodet med 0 (mann) og 1 (kvinne).
· Politikk (X2). Politisk orientering er operasjonalisert med en enkelt indikator med skala fra 1 (sv?rt venstreorientert) til 9 (sv?rt h?yreorientert).
Indeksen for styreform, som forventes ? v?re endimensjonal, er opprettet p? grunnlag av 4 indikatorer, en refleksiv m?lemodell og faktoranalyse. Faktorladningene fremg?r av tabell 5.1.
Tabell 5.1. Faktorladninger
|
Indikatorer |
1 |
2 |
3 |
4 |
|
Faktorladning, F1 |
.77 |
.80 |
.73 |
.68 |
a) Gj?r kort rede for og vis med to skisser forskjellen p? en refleksiv og en formativ m?le?modell.
b) Beregn kommunaliteten til indikator 2, og tolk resultatet.
Det er gjennomf?rt ols-regresjon med styreform som avhengig variabel og med kj?nn og politisk orientering (sentrert) som uavhengige variabler. Modellen som analyseres, inkluderer ogs? samspill mellom kj?nn og politisk orientering. Noen resultater fra analysen er vist i tabell 5.2.
Tabell 5.2. Resultater fra ols-regresjon med samspill.
|
|
Konstant?- ledd |
Kj?nn |
Politisk orientering |
Samspill |
|
|
|
.21* |
-.03* 1) |
.70* |
-.33* |
|
|
SE( |
.03 |
.04 |
.07 |
.12 |
|
|
1) * indikerer at p < .05 |
2) SE st?r for Standard Error |
||||
c) Gj?r kort rede b?de for hva det vil si ? sentrere variabelen politisk orientering, og for hva som trolig er grunnen til at det er gjort her.
d) Hva blir konstantleddet n?r resultatene tolkes som en relasjon mellom styreform og politisk orientering, og hvordan kan dette konstantleddet tolkes?
e) Gj?r kort rede for hva analysen viser n?r det gjelder effekten av politisk orientering.
Fordi unders?kelsen omfatter elever fra 160 tilfeldige skoler, er ogs? flerniv?analyse benyttet. To modeller ble analysert og utvalgte resultater er gjengitt i tabell 5.3.
Tabell 5.3. Resultater fra flerniv?analyse.
f) Vis at ubetinget intraklassekorrelasjon er icc ≈ .18, og gj?r kort rede for hva resultatet indikerer.
g) Redegj?r kort for informasjonen som ligger i kovariansestimatet (modell 2).
Oppgave 6 (15 %)
Tabellen under (Tabell II, Buhaug, 2006) viser resultatene fra estimering av en logistisk (Model 1) og en multinomisk logistisk (Model 2) regresjonsmodell. Analyseenheten er land observert en gang for hvert ?r i perioden 1946–99. Avhengig variabel er utbrudd av borgerkrig (0: ikke utbrudd; 1: utbrudd). Borgerkriger klassifiseres i to kategorier: “territorial” eller “govern?mental”.
Uavhengige variable i de to modellene: “Democracy” og “Anocracy” er dummyvariable som representerer en kategorisk regimetypevariabel (“non-democracy” er referansekategori). “GDP per capita” er en kontinuerlig variabel som m?ler gjennomsnittsinntekt per innbygger (m?lt i 1000 dollar). “Oil exporter” er en dikotom variabel som sier om mer enn 1/3 av landets eksport er olje. “Country size” er st?rrelsen p? landet i kvadratkilometer, log-transformert. “Ethnic fractionalization” er et m?l p? antall etniske grupper i landet. “Decay function” er en funksjon av tid siden tidligere borgerkrig i samme land.
a) Hvorfor b?r man bruke logistisk (bi- eller multinomisk) regresjon n?r den avhengige variabelen er kategorisk?
b) Hva er fordelene ved ? log-transformere en variabel som befolkning?
c) Diskuter sammenhengen mellom regimetype og log odds for borgerkrig basert p? resultatene i modell 1.
d) Diskuter - basert p? estimatene i begge modellene - om en multinomisk logistisk regre?sjons?modell er ? foretrekke her.
e) Diskuter sammenhengen mellom regimetype og log odds for de to typene borgerkrig basert p? resultatene i modell 2.
f) Regn ut log odds for henholdsvis “territorial” konflikt versus ikke-konflikt og “govern?mental” konflikt versus ikke-konflikt for et land?r hvor GDP per capita har verdien 2 og log landst?rrelse har verdien 12 og alle andre variable har verdien 0.
Oppgave 7 (10 %)
Figur 7.1 viser verdier p? to variable “rikdom” og “ressurs” m?lt for en rekke tidspunkter for to land. “Rikdom” representerer landets rikdom, og “ressurs” betydningen av naturressurser for ?konomien. Punktene med runde symboler tilh?rer land 1, punktene markert med trekanter land 2. Den tykke linjen representerer regresjonslinjen som framkommer ved ? estimere en vanlig line?r regresjon .......... p? disse dataene (vi kaller denne for modell 1). Vi f?r estimatene ........... De to tynne linjene representerer de to regresjonslinjene som framkommer ved ? estimere samme modell ............. separat for de to landene der k er en indeks som skiller de to landene fra hverandre.
Figur 7.1. Korrelasjonsdiagram for relasjonen mellom variablene rikdom og ressurs.
a) Diskuter om modellen
gir et riktig estimat for . Begrunn svaret.
b) Vi definerer en ny variabel som har verdi 1 hvis observasjon i tilh?rer land 2 og verdi 0 hvis observasjonen tilh?rer land 1. Vi estimerer s? modellen
(vi kaller denne for modell 2). Les ut fra figuren fortegn og omtrentlig st?rrelse p? estimatene for parametrene i modellen og diskuter eventuelle forskjeller fra estimatene for modell 1.
Figur 7.2. Residualplott for modell 1.
Figur 7.3. Residualplott for modell 2.
c) Figur 7.2 viser et plott av residualene fra modell 1 mot verdien for hver enhet p? ressurs?variabelen. Figur 7.3 viser samme plott for modell 2. Diskuter forskjellen p? disse to resi?dual?plottene.
d) Anta at land 1 er et ikke-demokrati mens land 2 er et demokrati. Diskuter hva vi kan slutte om effekten av demokrati p? rikdom p? grunnlag av disse opplysningene.