Du skal besvare én (1) av de f?lgende tre (3) essayoppgavene.
1) Gj?r kort rede for likhetsprinsippet og prioritetsprinsippet. Gj?r deretter rede for noen av de innvendingene som kan rettes mot disse to prinsippene. Dr?ft hvor treffende du synes innvendingene er.
2) Gj?r kort rede for relasjonell (ogs? kalt ‘demokratisk’) likhet og flakslikhet (luck egalitarianism. Gj?r deretter rede for noen av de innvendingene som kan rettes mot disse to prinsippene. Dr?ft hvor treffende du synes innvendingene er.
3) Gj?r kort rede for limitarianisme og tilstrekkelighet(sprinsippet). Gj?r deretter rede for noen av de innvendingene som kan rettes mot disse to prinsippene. Dr?ft hvor treffende du synes innvendingene er.
Sensorveiledning
- I den f?rste delen av oppgaven skal studentene gj?re rede for hhv likhetsprinsippet og prioritetsprinsippet. Likhetsprinsippet krever i all enkelhet lik fordeling. Det er positivt om studentene sier litt mer, for eksempel om forskjellige equalisandum, at relativt f? teoretikere st?tter full utfallslikhet, men at prinsippet inng?r p? forskjellige m?ter i andre teorier, at prinsippet kan forskjellige egenskaper osv. Det er ogs? greit dersom studentene velger ? legge til grunn en bestemt versjon av likhet, for eksempel Rawls’ eller Dworkins. N?r det gjelder prioritetsprinsippet b?r studentene skjelne mellom absolutt prioritet og vektet prioritet. Det siste kan gjerne sammenlignes med utilitarisme. Det er fint, men ikke n?dvendig, om studentene nevner noen spesifikke versjoner (Holtug, Arneson). Relevante innvendinger mot likhet er s?rlig leveling-down-innvendingen, og Beverly Hills-innvendingen, men fint om andre ting nevnes ogs?. Prioritetsprinsippet kan kritiseres (p? forskjellige m?ter) for at det tillater aggregering p? potensielt problematiske m?ter, og at det krever prioritering innad i enkeltindividers liv. Dr?ftingsdelen kan ta utgangspunkt i kjente argumenter p? pensum, men ?pner helt klart for mer selvstendige vurderinger.
- I den f?rste delen av oppgaven skal studentene gj?re rede for hhv flakslikhet og demokratisk liket. Flakslikhet krever at ingen skal ha mer eller mindre enn andre med mindre de selv har handlet frivillig p? m?ter som f?rer til at de f?r mer eller mindre enn andre. Forskjellen mellom option luck og brute luck er relevant her. Det er fint om studentene nevner forskjellen mellom flakslikhet og sjanselikhet (og ogs? akseptabelt om de tar utgangspunkt i det siste, siden disse teoriene ofte ses p? som n?rt sammenknyttet). Relasjonell likhet vil nok mange forbinde med Andersons teori. Denne krever at alle borgere til enhver tid skal ha tilstrekkelige ressurser til ? fungere som sosiale, ?konomiske og politiske akt?rer. En sv?rt sentral innvending mot flakslikhet er harshness-innvendingen. Noen vil kanskje ogs? nevne Andersons poeng om at flakslikhet er respektl?st mot ofrene for d?rlig brute luck, eller de mer teoretiske innvendingene til Eyal, Elford, Voigt, eller Hurley. Relasjonell likhet kan kritiseres for ? sl?se med ressurser, siden alle er garantert et tilstrekkelighetsniv?, uavhengig av hvor ansvarlig de handler. Noen vil kanskje ogs? nevne Lippert-Rasmussens reduktive utfordring, som hevder at relasjonell likhet ikke er s? forskjellig fra flakslikhet som Anderson hevder, men mer kan ses p? som et alternativt svar p? hva det er som skal fordeles lik (relasjoner ikke brute luck). Det er fint om Lippert-Rasmussens eller Gheaus’ fors?k p? ? forene de to teoriene nevnes, enten i presentasjonen eller i dr?ftingen. Dr?ftingsdelen kan ta utgangspunkt i kjente argumenter p? pensum, men ?pner helt klart for mer selvstendige vurderinger.
- I den f?rste delen av oppgaven skal studentene gj?re rede for hhv limitarianisme og tilstrekkelighet. Limitarianisme forbindes s?rlig med Robeyns, og det er naturlig ? ta utgangspunkt i denne versjonen. Det er fint om studentene nevner forskjellen mellom instrumentell og ikke-instrumentell limitarianisme. Limitarianisme kjennetegnes generelt av tanken om at det ikke er moralsk tillatt ? ha goder over et visst niv?. Tilstrekkelighetsteorier derimot, hevder at det er en terskel av goder som det er s?rlig viktig at alle n?r opp til, men at fordeling over denne terskelen ikke er moralsk relevant (det siste aksepteres ikke av shift-tilstrekkelighet). Innvendinger mot limitarianisme kan v?re at prinsippet ikke er egnet (i instrumentell versjon) til ? n? de m?lene som prinsippet er ment ? n? (politisk likhet, autonomi, m?te grunnleggende behov). Noen studenter vil kanskje ogs? komme inn p? kritikken av ikke-instrumentell limitarianisme, noe som er fint men ikke p?krevet. Innvendinger mot tilstrekkelighet inkluderer at prinsippet sl?ser med ressurser fordi det garanterer et visst niv?, og at det ikke kan utelukke problematiske forskjeller over terskelen. Dr?ftingsdelen kan ta utgangspunkt i kjente argumenter p? pensum, men ?pner helt klart for mer selvstendige vurderinger.
Generelt gjelder det at besvarelsene er bedre jo mer presise, utfyllende og selvstendige de er. Hver oppgave best?r av tre deler, presentasjon av prinsipper, presentasjon av innvendinger og en dr?ftingsdel. Alle delene er utfordrende, p? forskjellige m?ter, og det b?r v?re mulig ? f? toppkarakter ogs? dersom bare to av delene i seg selv er ‘framragende’.