Oppgaveteksten l?d som f?lger:
Du skal besvare én (1) av de f?lgende tre (3) essayoppgavene.
- Gj?r kort rede for grunntrekkene i Rawls’ teori om rettferdighet. Presenter deretter hovedpunktene i Cohens kritikk av Rawls (dvs kritikken av insentivargumentet for forskjellsprinsippet). Hvor overbevisende synes du denne kritikken er? Begrunn svaret.
- Hva er luck egalitarianism (flakslikhet)? Gj?r rede for noen sentrale kritiske innvendinger til dette prinsippet. Hvor overbevisende synes du denne kritikken er? Begrunn svaret.
- Gj?r rede for prioritetsprinsippet. Gj?r rede for noen sentrale kritiske innvendinger til dette prinsippet. Hvor overbevisende synes du denne kritikken er? Begrunn svaret.
Ad 1: Her kan redegj?relsen for Rawls’ teori v?re ganske knapp, s? lenge de viktigste trekkene er med. Det er naturlig ? ha med at Rawls antar at det er samfunnets grunnstruktur som b?r v?re rettferdig (snarere enn interaksjoner mellom individer), at han mener at rettferdighetsprinsipper kan finnes som utfallet av en rimelig prosedyre, at denne prosedyren omfatter en hypotetisk utgangsposisjon hvor individer velger prinsipper under et sl?r av uvitenhet, i lys av maximinprinsippet for beslutning under usikkerhet. Videre kan det forventes at studentene har kjennskap til de to prinsippene og de to prioritetsreglene. Det er s?rlig sentralt at de kan redegj?re for forskjellsprinsippet med en viss presisjon, siden det er sentralt i neste del av oppgaven. Delen om Rawls kan v?re mer eller mindre omfattende, og mer eller mindre detaljert, uten at det i seg selv b?r p?virke karakteren i veldig stor grad. Det viktigste er som sagt at de viktigste elementene er med, og at de behandles noenlunde presist.
Cohens kritikk av Rawls er i utgangspunktet en kritikk av insentivargumentet for forskjellsprinsippet. Dette argumentet tilsier at vi b?r gi de talentfulle/produktive mer l?nn, for at de skal bli motivert for ? jobbe hardere, slik at totalproduktet blir st?rre, og de d?rligst stilte kan f? det bedre i absolutt forstand enn de ville hatt det dersom de talentfulle/produktive ikke hadde f?tt mer i l?nn. Cohen hevder at argumenter for rettferdighetsprinsipper (og andre typer av argumenter som har betydning for samfunnsmedlemmene b?r best? det han kaller den ‘mellommenneskelige testen.’). Denne testen g?r ut p? at sjekke om et arguments overbevisningskraft varierer med hvem som fremsier det. Dersom en slik variasjon forekommer, er neste skritt ? sjekke hvorvidt denne variasjonen er moralsk akseptabel. I denne sammenhengen er Cohen s?rlig opptatt av argumenter som er slik at den om fremsier det selv s?rger for at et av premissene er sanne. En del studenter vil kanskje nevne kidnapperargumentet som illustrasjon.
Cohen hevder at de d?rligst stilte eller n?ytrale tredjeparter, kan fremsi insentivargumentet uten at det virker suspekt. De kan si at de talentfulle b?r f? h?yere l?nn, dersom dette motiverer dem til ? bli mer produktive, og dersom dette i sin tur f?rer til at kaken blir st?rre og de d?rligst stilte f?r det bedre i absolutt forstand. Det stiller seg annerledes dersom en av de rike/produktive selv fremsier argumentet. Da blir det klart at det er de selv som gj?r ett av premissene sanne, nemlig premisset om at de ikke kan jobbe hardere med mindre de f?r mer i l?nn. Cohen sp?r videre om de produktive/talentfulle har en rimelig grunn til ? gj?re dette premisset sant. Cohen vurderer forskjellige svar p? dette, og finner at en slik grunn ikke forekommer.
Studentene b?r kjenne til grunnstrukturen i Cohens kritikk, og mer utf?rlige, presise og detaljerte oppgaver b?r premieres. I dr?ftingsdelen b?r selvstendighet og argumentasjonens kvalitet vektlegges.
Ad 2) Luck egalitarianism (LE) eller flakslikhet er en teori om rettferdighet som ofte oppsummeres slik: Det er galt eller urettferdig at noen har mindre enn andre av grunner de selv ikke har kontroll over. Studentene b?r ha en klar forst?else av prinsippets kjerne. Det kan tenkes at noen nevner at dette prinsippet er et fors?k p? ? kombinere likhet og ansvar. Noen vil ogs? trekke fram skillet mellom ren flaks og valgflaks (brute luck og option luck). Atter andre vil nevne forskjellen mellom LE og sjanselikhet. Redegj?relsen for prinsippet kan i det store og hele gj?res p? mange m?ter, og det b?r v?re en viss takh?yde p? dette punktet.
Det er flere sentrale innvendinger til LE. Anderson (og andre) fremsetter den innvendingen at LE er for hardhendt overfor mennesker som havner i vanskelige situasjoner som f?lge av egne valg, alts? de med d?rlig valgflaks. Uforsiktige trafikanter, gamblere og ut?vere av risikosport kan v?re eksempler. I prinsippet b?r til og med hardt skadde personer overlates til seg selv, dersom de selv er ansvarlige for situasjonen de har havnet i (selv om de fleste tilhengeren av flakslikhet vil henvise til andre prinsipper som vil s?rge for disse hardt skadde personene). Anderson hevder videre at LE inneb?rer manglende respekt for ofre for d?rlig ren flaks. Grunnen er at ikke alle typer ulikhet i ren flaks b?r utjevnes, fordi det ville v?re krenkende ? gj?re det. Eksempler er individer med et uheldig utseende eller lite sjarmerende personlighet. Noen vil kanskje ogs? trekke inn Eyals kritikk, som g?r ut p? at LE ikke skjelner mellom konsekvensene av moralsk gode (og tillatte) valg, og konsekvensene av moralsk tvilsomme valg. Noen vil kanskje ogs? trekke inn Elford og Hurley, selv om deres bidrag kanskje er mer ? anse som spesifiseringer enn kritikk. Det er uansett ikke noe problem. Et stort pluss til studenter som vurdere hvorvidt den mer generelle utjevning nedover-innvendingen rammer LE (i tillegg til det rene likhetsprinsippet). Det er ikke like heldig dersom studentene blander inn kritikk av sjanselikhetsprinsippet (s?rlig at dette tillater visse forskjeller i ren flaks).
Diskusjonen b?r v?re selvstendig og relevant. Det er en styrke dersom studentene kommer med innvendinger til sitt eget syn (at de synes LE er overbevisende/ikke overbevisende). Dr?ftingen kan selvsagt gjennomf?re p? mange forskjellige m?ter.
Ad 3) Prioritetsprinsippet kan anta forskjellige former. P? bakgrunn av forelesningene er det ? forvente at studentene i hvert fall presenterer en utfallorientert variant av prinsippet, i tr?d med Parfit, Holtug og Arneson. Dette prinsippet tilsier at det er moralsk viktigere ? tilgodese individer jo d?rligere de har det i absolutt forstand. Det er viktig ? f? fram at dette prinsippet har n?r tilknytning til utilitarisme, og i noen versjoner rett og slett er en moralsk vektet versjon av denne teorien. Det er fint om ogs? andre versjoner nevnes, for eksempel absolutt prioritet, som har helt andre implikasjoner enn Parfit/Holtug versjonen, idet det tillater massive tap av velferd for alle andre, dersom den d?rligst stilte kan f? det bare litt bedre. Det kan ogs? tenkes at noen nevner at Arneson kombinerer prioritet og ansvar (luck prioritarianism).
P? pensum har s?rlig to typer av kritikk v?rt diskutert. Den f?rste (Otsuka/Vorhoove) hevder at prioritetsprinsippet er urimelig fordi det ikke ser relevant forskjell p? individer og grupper. Mens man i valg p? vegne av grupper ganske riktig p? tilgodese de d?rligst stilte (innenfor visse grenser), er det samme ikke tilfellet n?r det gjelder valg p? vegne av at individ. Eksempelet er at man m? velge en medisin p? vegne av en person som snart vil rammes av sykdom A eller B. Det er 50% sannsynlighet for begge tilstander. Man kan imidlertid bare velge medisin mot en av tilstandene, og dersom man velger feil (medisin mot A, men personen rammes av b, eller omvendt), har medisinen ingen effekt. Tilstand A er mer alvorlig enn tilstand B. A gir et velferdstap p? 50, mens B gir et velferdstap p? 20. Begge medisiner, om de har effekt, har en velferdsgevinst p? 20. S? dersom hun rammer av A og f?r rett medisin, blir det totale velferdstapet 30. Dersom hun rammes av B og f?r riktig medisin, blir det totale velferdstapet 0. Antagelsen er at pasienten er indifferent mellom de to medisinene, fordi (den forventede gevinsten er lik. Prioritetsprinsippet respekterer imidlertid ikke denne indifferensen, og vil velge medisin mot A, for ? forhindre det verste utfallet. Det gjelder ogs? dersom den forventede gevinsten av medisin mot A er mindre enn den forventede gevinsten av b. Konklusjonen er at prioritetsprinsippet ikke utviser tilstrekkelig respekt for individer. (Det gj?r derimot likhetsprinsippet. Likhetsprinsippet anvendes p? relasjoner mellom individer. Ett individ er ikke en relasjon, og likhetsprinsippet er kompatibelt med ? maksimere nytten for enkeltindivider, samtidig som man tilgodeser de d?rligst stilte i grupper.)
En annen viktig innvending er at prioritetsprinsippet tillater aggregering. Problemet er at noen ganger kan selv sm? gevinster til mange som har det bra, veie opp store tap for f? som har det ille (transmitter room case). Noen studenter vil kanskje ogs? nevne Parfits motbydelige konklusjon.
Diskusjonen b?r v?re selvstendig og relevant. Det er en styrke dersom studentene kommer med innvendinger til sitt eget syn (at de synes prioritetsprinsippet er overbevisende/ikke overbevisende). Dr?ftingen kan selvsagt gjennomf?re p? mange forskjellige m?ter.