STV4214 - Internasjonal milj?- og ressursforvaltning h?sten 2007

STV4214B Internasjonal miljø- og ressursforvaltning

Besvar tre av spørsmålene under oppgave I, samt oppgave II.

Begge oppgaver må bestås. Ved fastsetting av ståkarakter teller oppgave I 40 % og oppgave II 60 %.

Oppgave I

  • En tese i faglitteraturen er at forskning som skal bidra til kunnskapsgrunnlaget for beslutninger om miljø- og ressursforvaltning må sikres faglig autonomi og verne om sin integritet, men samtidig stå i aktiv dialog med beslutningstakerne og tilrettelegge sine bidrag slik at de svarer på spørsmål beslutningstakerne er opptatt av. Hvordan er disse to hensynene forsøkt kombinert i organiseringen av og prosedyrene for FNs klimapanel (IPCC)?
  • Definer begrepene ’regimeeffektivitet’ (”regime effectiveness”) og ’overholdelse’ (”compliance”). Hva kan informasjon om ”overholdelse” si oss om ”effektivitet”?
  • Under hvilke betingelser kan åpning for handel med kvoter (tillatelser) gi en løsning som både er mer kostnadseffektiv og samtidig lettere å få enighet om i internasjonale forhandlinger?
  • Ken Conca finner at mellomstatlige regimer er en institusjonstype med begrenset potensial i global miljø- og ressursforvaltning. Hvor ligger, etter hans resonnement, de viktigste begrensningene ved denne institusjonstypen?
  • Homer-Dixon finner at økt knapphet på ”miljøressurser” vil øke risikoen for voldelig konflikt mellom berørte grupper, som regel i samspill med andre faktorer. Gjør kort rede for resonnementet.

Oppgave II

Der internasjonalt 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录 må baseres på enighet mellom de stater som skal delta, foreligger det en reell risiko for at 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录et vil bli begrenset til løsninger som den minst entusiastiske part finner å kunne godta. Gir nyere forskning om internasjonale regimer støtte til denne ”loven om det minst ambisiøse program”? Hva kan partene selv gjøre for å komme rundt de begrensninger denne ”loven” peker på?

English

Answer three of the questions under part I, and part II.

A satisfactory answer is required for both parts. Once the minimal requirements are met, answers under part I will contribute 40 % to the exam grade, and part II 60 %.

Part I

  • Studies of the science-policy interface argue that for research to provide useful knowledge for environmental governance scientific autonomy and integrity must be combined with active dialogue with decision-makers and deliberate efforts to address their questions and concerns. How are these requirements combined in the organisation and procedures of the Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC)?
  • Define the concepts of ‘regime effectiveness’ and ‘compliance’. What can information about ‘compliance’ tell us about ‘effectiveness’?
  • Under which conditions can making quotas (permits) tradable provide a solution that enhances cost effectiveness and at the same time facilitates agreement in international negotiations?  
  • Ken Conca argues that intergovernmental regimes have limited capacity for global environmental governance. What are, in his analysis, the most important limitations pertaining to this particular type of institutions?
  • Homer-Dixon argues that increasing scarcity of “environmental resources” will – usually through interplay with other factors – increase the risk of inter-group violent conflict. Give a brief summary of the argument.

Part II

Where international cooperation has to be based on agreement among the states involved, there is a significant risk that it will be limited to solutions acceptable to the least enthusiastic party. Do findings from recent studies of international environmental regimes support this pessimistic “law of the least ambitious program”? What can the parties themselves do in order to escape the limitations identified by this “law”?

Published July 27, 2015 1:58 PM - Last modified July 27, 2015 1:58 PM