KRIS4210 – Kristen tro og politikk - mellom nasjonalisme og fundamentalisme
Beskrivelse av emnet
Timeplan, pensum og eksamensdato
Kort om emnet
Emnet vil gjennomg? sentrale sp?rsm?l knyttet til forholdet mellom kristendom og politikk i et historisk og aktuelt perspektiv. I 2005 markerer vi 100-?rsjubileet for Norges selvstendighet i en situasjon der tanken om en nasjonalt basert velferdsstat er satt under betydelig press. Ikke bare globalisering og pluralisme, men ogs? religi?s og nasjonal fundamentalisme har satt sp?rsm?lstegn ved den moderne velferdsstatens verdigrunnlag og basis i forestillingen om nasjonal enhet. Statsmaktens legitimitet er blitt problematisk p? en annen m?te enn f?r, og det er n?dvendig ? unders?ke om det finnes en teologisk innfallsvinkel til disse sp?rsm?lene.
Hva l?rer du?
For ? sette v?r egen tid inn i en historisk sammenheng vil vi g? tilbake til Luthers to-regimentsl?re og sp?rre hvilken betydning den fikk for ettertiden og hvilken relevans den har i dag. Vi skal se n?rmere p? 1600- og 1700-tallets religi?st baserte enevoldsstat, men s?rlig legge vekt p? 1800-tallet, da forestillingen om det nasjonale sl?r ut i full blomst. Som teolog knytter Grundtvig nasjonalitet, identitet og politisk makt sammen til tanken om et folkelig demokrati, mens Kierkegaard, like teologisk, stiller seg kritisk til en slik sammekobling. Begge er i dette henseende moderne tenkere som peker fremover mot v?r egen tid. I Norge mener sentrale kirkeledere p? slutten av 1800-tallet at kampen for parlamentarismen er et fordekt fors?k p? ? undergrave den kristne kultur (Oppropet til Christendommens venner), samtidig som det nasjonale overtar kristendommens rolle som ideologisk fundament for staten. Vi skal ogs? innom Tyskland under og mellom de to verdenskrigene, der nasjonalsosialismens vekst og fall tvinger frem en ny diskusjon om kristendom og politikk. Etter andre verdenskrig fors?ker Gustaf Wingren og K.E.L?gstrup ? fornye en luthersk tenkning p? skapelsesteologisk grunnlag, mens andre tiln?rmingsm?ter utvikles ikke minst i frigj?ringsteologien og - senest - i Radical Orthodoxy.
Opptak og adgangsregulering
NB! Fristen for p?melding er 6. januar innen kl. 15.00. Av hensyn til v?re 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录spartnere i Danmark m? vi overholde denne fristen.
For studenter med annen relevant faglig bakgrunn som s?ker enkelteemneopptak sendes kortfattet s?knad til info@teologi.uio.no Vennligst oppgi f?dsel- og personnummer og fagbakgrunn.
Forkunnskaper
Obligatoriske forkunnskaper
Bachelorgrad med 80-gruppe i kristendom eller tilsvarende. Emneopptak kan gis med annen faglig relevant bakgrunn.
Undervisning
Det vil bli avholdt 2 forelesninger om kristendom og politikk i et historisk og aktuelt perspektiv f?r avreise til K?benhavn og Sch?fferg?rden 27. februar. I disse timene vil temaer fra reformasjonstiden, statspietismen og nasjonsbyggingen p? 1800-tallet bli behandlet. Resten av undervisningen vil foreg? i K?benhavn 27. februar – 4. mars. Studentene vil bli innkvartert p? Sch?fferg?rden like utenfor K?benhavn, som eies og drives av Fondet for Dansk-Norsk Samarbejde, se www.schaeffergaarden.dk/dk.html Et detaljert program vil foreligge rundt semesterstart.
F?lgende arbeidskrav m? v?re gjennmf?rt for ? f? g? opp til eksamen: Deltakelse p? de fire forelesninger f?r avreise, skriftlige resymeer p? Sch?fferg?rden.
Eksamen
Forberedt 45-minutters muntlig pr?ve (1 time forberedelse). 1 time f?r eksamen vil studenten f? utdelt hovedsp?rsm?lene som samtalen skal dreie seg om. Det er full anledning til ? medbringe de religionsfilosofiske tekstene til eksamen og eventuelle notater som studenten har utarbeidet i l?pet av 1 time forberedelse.
Karakterskalaen A-F benyttes.
Annet
Det er en egenandel for seminaret p? Kr. 2000.
Emnet er valgemne p? masterprogrammet i kristendomsstudier og p? cand.theol-programmet.