1. Generelt
Det finnes ulike former for formelle krav. Vi har valgt å legge vekt på følgende:
a) Øverst på første side i oppgaven skal det stå følgende:
· Studentens navn
· Hva slags type oppgave (f. eks. Arbeidskrav Læring og utvikling utvit1000)
· Innleverings semester og år (Høst 2004)
· Antall tegn (inkl. mellomrom)
· Oppgave nummer (evt med oppgavetekst)
b) Oppgaven skal ha en topptekst med studentens navn og oppgavetype. Eksempel:
Silje Lærerik
Utkast arbeidskrav Læring og utvikling
c) Besvarelsen skal være 4 sider, noe som tilsvarer ca 8800 tegn inkl mellomrom.
d) Oppgaven skal være maskinskrevet og skrevet i Word med:
· Linjeavstanden 1,5
· Venstre marg skal være 2,5 cm og høyremarg 2,5 cm.
· Skriftstørrelse 12 pkt.
· Skrifttype er times new roman.
· Sidene skal nummereres sentrert øverst på siden.
e) Avsnitt skal markeres uten innrykk.
f) Overskriftene skrives fra venstre marg (altså ikke sentrert).
g) Hvis overskriftene rangeres i over- og underoverskrifter, bør det ikke brukes mer enn tre nivåer. Rangeringen av overskriftene vises ved bruk av store og små bokstaver og desimalsystemet, slik som i følgende eksempel:
3. LÆRINGSTEORETISKE FORKLARINGER
3.1. Betingingsteoretisk forklaring
3.1.1. Klassisk betinging
Ovennevnte tilsvarer overskrift 1, 2 og 3 i Word.
h) Sitater opp til maksimalt 5 linjer skal skrives som del av teksten og stå i anførselstegn. Lengre sitat skal skilles ut i eget avsnitt, innrykket og med liten linjeavstand (linjeavstand 1), og med ekstra linjeavstand (dvs. 2) foran og etter avsnittet. Første linje etter sitatavsnitt skal starte i venstre marg.
i) Bruk sidetall i referansene så sant du henter stoff fra konkrete sider (og det gjør alle i arbeidskravbesvarelsene).
j) Litteraturlisten skal føres i samsvar med nedenfor skisserte krav.
For arbeidskravbesvarelser på utvit1000 er punktene k og l ikke så aktuelle.
k) Hvis en har figurer, tabeller og lignende, bør disse nummereres, og de skal ha en kortfattet tekst, som understrekes. Tabelltekst plasseres over tabellen, figurtekst under figuren.
l) Hvis noter brukes, skal disse enten plasseres til slutt, men foran litteraturlisten eller som fotnoter. Notene skal nummereres fortløpende gjennom hele oppgaven. Hovedregelen er at noter ikke brukes i arbeidskrav til utvit.1000.
Om litteraturhenvisninger og litteraturlisten
a) Hovedregelen er at alle litteraturhenvisninger i teksten skal kunne finnes igjen i litteraturlisten. Litteraturlisten skal ikke inneholde kilder som ikke finnes i teksten.
b) Vær konsekvent når du gir litteraturhenvisninger og lager kildeliste.
c) Litteraturhenvisninger gis i parentes i teksten (ikke i noter) ved å angi forfatternavn, år for publikasjonens utgivelse og eventuell sideangivelse, slik som i følgende eksempler:
· (Hirst 1987)
· (Myhre 1988:160-162)
· (Handal & Lauvås 1983:59)
· (Atkinson m.fl. 1987:223)
· (Sommerschild 1985)
d) Hvis det er to forfattere, skrives begge navnene, hvis det er mer enn to forfattere, brukes det første forfatternavnet og "m.fl."
e) Referanser til redigerte bøker med flere forfattere: Det klusses lett i vekslingene når det gjelder referanser til bøker med artikler eller kapitler skrevet av flere forfattere. For eksempel har Julian Sefton-Green redigert boka Digital Diversions: Youth Culture in the Age of Multimedia, der han selv har bidratt med kapitler sammen med andre, for eksempel Helen Nixon. Hvis du benytter deg av noe Nixon har skrevet, skal du henvise til Nixon i teksten, slik: (Nixon 1998:33). I litteraturlista skal det stå slik:
Nixon, H. (1998) Fun and Games are Serious Business. I: Sefton-Green, J. (red.): Digital Diversions: Youth Culture in the Age of Multimedia. London: UCL Press.
Hvis du bruker noe fra Sefton-Greens introduksjon, skal du henvise på samme måte (Sefton-Green 1998:18), og i litteraturlista, slik:
Sefton-Green, J. (1998) Introduction. Being Young in the Digital Age. I: Sefton-Green, J. (red.): Digital Diversions: Youth Culture in the Age of Multimedia. London: UCL Press.
Bruker du begge artiklene, skal med andre ord samme boka føres opp to ganger. Dette rokker ikke ved det du har lært om at du alltid skal vise til den kilden du har brukt, selv om teorien kan være en "annens". Hvis du har lært noe om Vygotsky i Øzerks bok, skal du referere til Øzerk.
f) Litteraturlisten plasseres til slutt i oppgaven
g) Litteraturen skrives i alfabetisk rekkefølge etter forfatternavn slik:
LITTERATURLISTE (eksempel)
Atkinson, R., Atkinson, R. C., Smith, E. E. & Hilgard, E. R. (1987) Introduction to psychology. 9. ed.
Handal, G. & Lauvås, P. (1983) På egne vilkår. En strategi for veiledning med lærere. Oslo: Cappelen.
Hirst, P. H. (1987) Pedagogisk filosofi - Utviklingslinjer. I: Evenshaug, O. Harbo, T. & Stålsett, U.E. (Red.): Pedagogikk og lærerutdanning. Aktuelle idébrytninger. Oslo: Tano.
Sommerschild, H. (1985) Barn og skilsmisse. Norsk Pedagogisk tidsskrift, 69, 112-123.
Legg merke til ulik markering for bøker og tidsskrifter.
h) Hovedregelen for referanser på Internett er at den fullstendige nettadressen og nedlastingsdato skal oppgis. Hvordan referansene skal føres i teksten og hvordan de skal skrives i litteraturlista, avhenger av hva slags materiale som er brukt.
I oppgavebesvarelsen refererer en til tekster på Internett på samme måte som ved generelle henvisninger til bøker, så sant teksten er skrevet av en (eller flere) identifiserbar(e) person(er): (Etternavn År):
Eks: ”Skolehistorikeren Alfred Oftedal Telhaug mener Kristin Clemet har skrevet seg inn i historien som en av de fremste utdanningsministrene etter andre verdenskrig (Telhaug 2005)”.
I litteraturlista skal en slik referanse gjenfinnes slik:
Telhaug, A.O. 2005.03.31. Kristin Clemet som skolepolitiker. I: Aftenposten Nettutgaven. http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article1005529.ece (11.04.2005).
Legg merke til at en også oppgir publiseringsdato der dette går fram av kilden. Vi skriver imidlertid bare publiseringsår i referansen i den løpende teksten. Hvis det ikke går fram hvilket år (eller dato) teksten er publisert, skriver en (udat.) for udatert: (Telhaug udat.)…. I litteraturlista blir det slik: Telhaug, A.O. (udat.)….
Hvis en henter materiale fra et nettsted der det ikke går fram hvem som er forfatteren, skal en vise til nettstedets navn:
Eks: ”De nasjonale prøvene skal blant annet avdekke ”i hvilken grad opplæringen utvikler elevenes grunnleggende ferdigheter” (Utdanningsdirektoratet).
I litteraturlista:
Utdanningsdirektoratets nettsted. Dette er nasjonale prøver. http://www.utdanningsdirektoratet.no/artikler/?id=24441 (11.04.2005).
Stortingsproposisjoner refereres til slik:
St.prp. nr. 1 (2000-2001), For budsjetterminen 2001, Kyrkje-, utdannings- og forskingsdepartementet http://odin.dep.no/ufd/norsk/publ/stprp/014001-030005/index-dok000-b-n-a.html (22.04.2004).
I løpende tekst blir det slik: (St.prp.nr. 1/2000-2001).
NB! Husk å være kritisk til kilder du finner på nettet! Offentlige etaters offisielle nettsider etc er selvsagt greit å bruke. Det samme er elektroniske tidsskrifter og andre seriøst redigerte publikasjoner med ansvarlig redaktør. En del anerkjente fagfolk har også egne nettsider der de publiserer egne tekster. Ellers anbefaler vi ikke å vise til private nettsider i akademiske tekster (med mindre du mener å ha funnet noe genialt). Og finner du noe du gjør bruk av på nettet, oppgi alltid kilden!