Dette er andre ?r p? rad at Ingvild har sommerjobb hos Statens Vegvesen. Mens hun i fjor gjorde feltarbeid med vadebukser og h?v, sitter hun i ?r p? kontor p? Brynseng i Oslo.
Statens Vegvesen har bruk for biologer i en rekke sammenhenger. Arter som vokser i veikanten skal registreres, og fokuset p? fremmede arter er stort. Lupiner kom p? svartelista for ?tte ?r siden, og Vegvesenet, som selv hadde plantet dem ut i rikt monn, jobber n? for ? unng? at denne skadelige innvandreren sprer seg.
– Jeg har studert om og hvordan genuttrykket til fisken forandrer seg n?r den blir utsatt for vaskevann fra tunneler.
– I Statens Vegvesen er vi opptatt av biologisk mangfold. Det gjelder ikke bare planter, men ogs? insekter, fisk og dyr. Menneskenes system av veger og broer p?virker ?kosystem og dyreliv. Statens Vegvesen lager faunapassasjer der vilt og noen ganger salamandre har behov for ? krysse veien, og bygger blant annet rensel?sninger for ? redusere utslipp av forurensning til naturen
Vaskevann fra tunneler
Ingvild Marie Dybwad har det seneste ?ret skrevet masteroppgave for Statens Vegvesen. Hun har forsket p? vannforurensing fra veier, og hvordan det p?virker naturen.
– Forurensningsloven og Statens Vegvesens sektoransvar sier at v?re aktiviteter ikke skal f?re til negative konsekvenser eller uakseptabel skade p? vannmilj?et, beretter Ingvild. Som toksikolog er hun opptatt av ? bidra til begrensa skade p? naturen.
For ? gj?re tunnelene mer trafikksikre og gi bedre sikt, vasker Statens Vegvesen jevnlig landets tunneler. I masteroppgaven sin har Ingvild unders?kt hva slags effekt vaskevann fra tuneller har p? fiskeartene ?rret og stingsild.
– Jeg har studert om og hvordan genuttrykket til fisken forandrer seg n?r den blir utsatt for vaskevannet.
Det skitne vannet renses ved sedimentering f?r det slippes ut i naturen, men fortsatt inneholder det rester av olje, metall og mineraler.
– Fisken tar opp forurensingen, og vi var nysgjerrige p? hvordan den h?ndterer ? v?re eksponert for denne forurensingen. fisken bruker mye energi p? ? forhindre og reparere skader og ? skille ut igjen stoffene den har tatt opp – energi den heller burde brukt p? ? vokse og reprodusere seg.
Med vadebukse og h?v
Det morsomste Ingvild har gjort p? jobb for Statens Vegvesen, var feltarbeidet i fjor.
– Vi var mye ute og tok vannpr?ver. Vi samlet planter og insekter som lever i rensebasseng for ? analysere innholdet av forurensning i de ulike artene.
Rensebassengene er konstruert for ? unng? at vaskevannet vaskes rett ut i naturen. Vannet her er alts? forurensa.
– Likevel er det liv her! En del insekter, rumpetroll og planter ser ut til ? trives p? tross av at det ikke er s? sunt milj?. Da er det en oppgave for oss ? ta vare p? dem der, sier Ingvild.
I l?pet av ?ret som har g?tt, har NIVA analysert innholdet i vannpr?vene Ingvild og kollegene hennes tok i fjor.
Hun forteller at de noen ganger ser endringer i artssammensetning etter at veiprosjekter settes i gang.
Kvikks?lv fra skogbunnen
I ?r har Ingvild ansvar for ? lage en rapport for Vegdirektoratet. Hun skal g? igjennom all litteratur som er skrevet om utlekking av kvikks?lv i skogbunn etter hogst. Hun forklarer:
– Kvikks?lv kan spres over store avstander med vind og lagres i skogbunnen der det lander. Forskerne har oppdaget at n?r vi hugger omr?der med skog, ser vi en ?kt utlekking av kvikks?lv fra skogbunnen til vann hvor det kan tas opp i n?ringskjeden til dyr og planter.
– Jobben min blir derfor ? si om dette er noe Statens Vegvesen burde ta hensyn til n?r vi rydder skog for ? bygge vei.
– Vi er opptatt av ? bevare plante- og dyreliv, men samtidig er det ofte s?nn at ?denne veien m? vi ha?.
Det er i det hele tatt mange hensyn ? ta i veibyggingsprosesser. Ingvild l?rer mye i jobben.
– Jeg f?r innblikk i hvorfor man kan synes det tar lang tid ? bygge vei, med alle hensyn Statens Vegvesen m? ta underveis med utredninger i forhold til trasevalg, trafikksikkerhet, samfunnsnytte og milj?.
En annen problemstilling hun jobber med i sommer er forurensede masser og grunn. Det kan v?re fra tidligere avfallsdeponier, overskuddsmasser fra et vegprosjekt eller naturlig forurenset grunn som sulfidholdig jord og alunskifer som m? h?ndteres p? riktig m?te for ? unng? spredning og videre forurensning.
– Forurensing er faget mitt
Ingvild synes det er spennende ? jobbe i skj?ringsfeltet mellom bevaring og utbygging.
– Vi er opptatt av ? bevare plante- og dyreliv, men samtidig er det ofte s?nn at ?denne veien m? vi ha?. Det er interessant ? l?re mer om alle avveiningene Statens Vegvesen gj?r, og hvor mye hensyn som tas. Det er oppmuntrende at de faktisk tenker over hvilke konsekvenser det kan ha for fisken n?r vi forurenser.
– Jeg er toksikolog, s? du kan si at forurensning er faget mitt og at m?tet mellom biologi og kjemi er sentralt.
Hun har blitt tatt godt i mot i det sommerstille kontorbygget, og har faddere som f?lger opp arbeidet hennes. Likevel har hun frie t?yler og strukturerer tiden og rapporten sin slik hun selv vil.
– ? b?de skrive masteroppgave og ha sommerjobb i Statens Vegvesen har v?rt positivt og jeg har kunnet dra nytte av kunnskap og erfaring fra masteroppgaven i sommerjobben og omvendt, sier Ingvild.
Ingvild Marie Dybwad
Sommerjobb: Sommerstudent hos Vegdirektoratet
Bachelorprogram ved UiO: Biologi
Dette programmet tar ikke lenger opp studenter, men du finner et tilsvarende tilbud p? Biovitenskap (bachelor).
Masterprogram ved UiO: Biologi, studieretning toksikologi
Dette programmet tar ikke lenger opp studenter, men du finner et tilsvarende tilbud p? Biovitenskap (master).
Alder: 27
Kommer fra: Notodden