Hvordan er det ? studere Farmasi?

Jonatan var glad i kjemi p? videreg?ende, men ville gjerne studere noe innenfor helsefag. Da var farmasi den perfekte kombinasjonen.

Blond mann som sitter p? et bord framfor et skap med medisiner i.

Foto: Hilde Omberg/UiO

Det var ikke ?penbart at Jonatan Keus ?sthus skulle ta farmasi da han skulle velge utdanning etter videreg?ende. 

– Jeg var veldig glad i kjemi, og kunne tenke meg en utdanning i den retningen. Samtidig hadde jeg lyst til ? studere noe med helsefag, og vurderte en stund ? s?ke medisin. Men s? bes?kte jeg UiO p? ?pen dag og gikk p? informasjonsm?tet til Farmasi. Der oppdaget jeg at dette var en mulighet til ? gj?re begge deler. Det var liksom det beste fra to verdener.

Jonatan s?kte seg til Farmasi, og har aldri sett seg tilbake. Fascinasjonen for kjemi har han fortsatt.

– Legemiddelkjemi er nok det jeg synes er mest interessant. Tenk at man faktisk kan finne ut akkurat hvilken del av en molekyl?r struktur som st?r for en bestemt funksjon i et legemiddel.

L?rer ? fremstille legemidler

Samtidig er Jonatan veldig glad i faget galenisk farmasi, hvor studentene l?rer om hvordan legemidler, eller medisiner, fremstilles, fra virkestoff og hjelpestoff fram til ferdig legemiddelform.

– Vi f?r pr?ve oss p? produksjon av legemidler. Det er mye mer komplisert enn man skulle tro. Hvilke stoffer skal inng? i et legemiddel og hvilken form b?r det ha? Hvordan skal du f? det inn i en pasient p? best mulig m?te med tanke p? sykdommen eller tilstanden til pasienten? Og hvordan m?ler vi egentlig kvaliteten p? det vi lager?

Det er egentlig det viktigste, forteller Jonatan – ? passe p? at et legemiddel er det du sier det er, og at alt er kvalitetssikret.

Blond gutt i labfrakk foran et skap med medisiner.
I faget galenisk farmasi l?rer studentene om hvordan legemidler fremstilles, fra virkestoff og hjelpestoff fram til ferdig legemiddelform. Foto: Hilde Omberg/UiO.

Farmas?ytene trenger ogs? ? vite hvordan de ulike virkestoffene fungerer p? pasienten, rent biologisk.

– Si at noen skal kj?pe for eksempel en pakke Ibux, og s? vil de samtidig ha Naproxen, en medisin mot menstruasjonssmerter. Da m? farmas?yten vite at disse legemidlene kan p?virke hverandre slik at man f?r u?nskede effekter.  

– Et annet eksempel er medisiner som ikke kan tas av gravide fordi det kan skade fosteret. Slik kunnskap har vi fra farmas?ytisk forskning.

Variert studiehverdag

P? studiet er det mange forelesninger og mye lab, og studentene f?r en fin blanding av teori og praksis.

– Jeg synes lab er kjempeg?y, forteller Jonatan.

De har ogs? mange kollokvier, hvor studentene l?ser oppgaver sammen.

– Og s? har vi det som heter PBL, eller problembasert l?ring.

Her blir studentene delt inn i grupper, som f?r hver sin case som de skal l?se. Dette er pasientsaker, hvor det for eksempel kan v?re lagt inn en feil i behandlingen. Gruppen skal komme fram til hva som er feilen og hvordan de heller skulle ha gjort det.

– Det er en veldig god m?te ? l?re p?, og g?y.

Gruppe med gutter med pc-er og b?ker.
Farmasistudiet byr p? variert undervisning, med b?de forelesninger, lab og gruppearbeid. Foto: Hilde Omberg/UiO.

Erfaringen kommer ogs? godt med i sjette semester av studiet, n?r studentene har praksisperiode i apotek. Mange har ogs? deltidsjobb i apotek under studiet, og etter fullf?rt praksis f?r studentene ekspedisjonsrett, s?nn at de kan jobbe som farmas?yt og f?r h?yere l?nn selv om de har et par ?r igjen av studiet.

Den beste farmasiutdanningen

For Jonatan var den faglige kvaliteten p? studiet viktig da han s?kte seg til UiO. Mange av underviserne han m?ter her, har skrevet l?reb?ker som brukes ogs? p? de andre farmasiutdanningene. Ved UiO er farmasistudiet fem?rig med integrert master, noe som betyr at du s?ker deg til hele l?pet med en gang. Dette synes Jonatan, som n? er p? tredje ?ret, er en fordel.

– Jeg synes det er fint ? f? hele studiet i ett l?p, s?nn at jeg vet at jeg skal ta masteren her. Det blir dessuten et mye tettere milj? n?r kullet f?r alle fem ?rene samlet. Vi rekker ? bli kjent med de andre studentene, og samholdet blir veldig bra.

Jonatan i trappa i kjemibygningen.
Farmasibygningen er den eldste bygningen p? campus Blindern, med mye historie som sitter i veggene. I 2026 flytter Farmasi inn i det nye, moderne Livsvitenskapsbygget. Foto: Hilde Omberg/UiO

Godt samhold p? studiet

Jonatan syntes det var veldig lett ? bli kjent med folk da han begynte p? studiet.

– Alle var veldig ?pne, og det var kjempelett ? ta kontakt med folk. Men det kommer ikke helt av seg selv. Man m? t?rre ? ta initiativ, og delta p? fester og annet som arrangeres.

Det er hele seks studentforeninger som har sin tilh?righet p? Farmas?ytisk institutt, og Jonatan sitter i styret i de fleste av dem.

– Vi har linjeforeningen som arrangerer fest og g?y, og fagutvalget, som handler om studentdemokrati og faglig utbytte, sier Jonatan.

– Vi har et tidsskrift, og en studentgruppe under veldedighetsforeningen Farmas?yter uten grenser. Akkurat n? jobber vi med et Vietnam-prosjekt, hvor vi st?tter et barnehjem i Vietnam med medisinsk utstyr. Og s? har vi en innovasjonsforening, som driver mer industrirettet.

Sikter mot jobb i legemiddelindustrien

Det er mangel p? farmas?yter i Norge, s? alle nyutdannede er n?rmest garantert jobb. Det vanligste arbeidsstedet er apotek, men det finnes mange andre muligheter ogs?. Jonatan sikter seg for eksempel inn p? industrien.

– P? sikt kunne jeg gjerne tenke meg en lederjobb i et legemiddelfirma, eller ? bli det som heter QP, eller kvalifisert person.

Alle virksomheter som fremstiller legemidler m? ha en QP som godkjenner eller underkjenner det de lager. Det er veldig f? som har denne typen stilling, s? det stilles h?ye krav til dem. Godt betalt er det ogs?, skj?nt det ikke er det viktigste for Jonatan.

– Man tjener godt som farmas?yt. Egentlig uansett hva man gj?r.


Les mer om Farmasistudiet her.
 

Av Merethe Alm
Publisert 29. nov. 2024 10:49 - Sist endret 29. nov. 2024 12:55