– Mange tenker ikke over at biologi og fysikk kan kombineres, men for ? f? til prosjektet v?rt trenger vi begge deler, sier fysikkstudent Nigar Abbasova.
Sammen med flere andre fysikk- og biologistudenter har hun brukt fredagsettermiddager dette semesteret p? fors?k med ? rotere celler ved hjelp av elektriske felt.
– Fysikk har aldri v?rt min sterkeste side, men det er g?y ? bruke fysikk i celleprosjektet v?rt, sier biologistudent Elizabeth Surgucheva.
Biologi og fysikk er motsatte verdener
Studentene forteller om ulike fagtradisjoner og ulike m?ter ? l?re p?. I biologi er det mange ord og begreper ? huske. Elizabeth forteller at de gjerne tyr til rare analogier for ? huske ting som molekyler og deres funksjon.
I fysikken er det omvendt, mener Nigar:
– Vi skal helst ikke huske s? mye, men heller komme fram til resultater basert p? grunnleggende sammenhenger. S? det er to motsatte verdener, men n?r vi m?tes blir det kjempeg?y.
P? LagLivLab har studentene l?rt av hverandre. LagLivLab best?r av flere laboratorier for ? jobbe med celler. Utstyr og veiledere er tilgjengelig for studenter som ?nsker ? v?re med. Hva de skal jobbe med, og hvor mye tid de ?nsker ? bruke, er opp til studentene selv.
Roterende celler kan bli diagnoseverkt?y
Elizabeth og Nigars gruppe jobber med celler som de dyrker i en bestemt v?ske, et medium. N?r de utsetter cellene for et elektrisk felt er h?pet at cellene skal rotere.
Lenge fikk de det ikke til, helt til en p? gruppa leste seg opp p? medier og fant ut at det kanskje manglet sukker. Da funket det.
M?let p? sikt er ? kunne bruke teknikken som et diagnostisk verkt?y. Tanken er at ulike celler roterer forskjellig.
En sykdom de kommer til ? studere er adrenoleukodystrofi, eller ALD. En genmutasjon gj?r at det samles lange fettsyrer i cellene, noe som gir skader p? nervesystemet.
Studentene tror disse cellene kommer til ? ha et annet rotasjonsm?nster enn andre ettersom de er tyngre.
Forel?pig jobber de med HeLa-celler, som er en celletype med en ganske utrolig historie. De stammer fra amerikanske Henrietta Lachs, som d?de av kreft i 1951. Cellene hennes har imidlertid vist seg ? v?re ud?delige.
– L?rt sykt mye
LagLivLab-studentene er p? laben av egen lyst, uten krav og uten at de skal testes p? noe tidspunkt.
– Jeg har l?rt s? sykt mye, uten ? m?tte sette meg ned og l?re det p? egen h?nd. Jeg har f?tt kunnskapen presentert av andre og spesielt andre biologistudenter, ikke bare professorer. Studentene forklarer ting veldig enkelt, det er deilig, for biologi er et komplekst fagfelt, sier Nigar.
Elizabeth synes det er for lite labarbeid i studiet og er spesielt glad for ? ha f?tt mer erfaring p? lab og utviklet god lab-etikette. Hun har ogs? f?tt deltidsjobb i et biotek-selskap.
– Jeg er glad for ? ha kommet inn i bransjen, og tror jeg ble mer attraktiv av ? ha LagLivLab p? CVen, sier hun.
Nigar forteller at hun i sommer hadde et praksisopphold p? Niels Bohr-instituttet i K?benhavn, hvor hun deltok i forskning innen biofysikk.
– N?r de spurte om de skulle l?re meg ? splitte celler, var det stas ? kunne si at det kunne jeg fra f?r. Vi har l?rt hvordan en standard cellelab fungerer, hvor cellene og kjemikaliene er. Vi vet akkurat hvordan vi skal oppf?re oss, sier hun.
Men det viktigste med LagLivLab er at det er veldig hyggelig.
– Vi har det s? fint, det f?les som ? v?re med i en forening, egentlig, sier Elizabeth.
Lyst til ? v?re med? LagLivLab er ?pent for alle realfags- og medisinstudenter ved UiO.
Aktuelle studieprogram
Elizabeths bachelorprogram: Biovitenskap
Nigars bachelorprogram: Fysikk og astronomi