– Du m? f? med at jeg ikke er kjempesmart, sier Kine og ler.
Vi sitter p? kontoret hennes p? Meteorologisk institutt p? Blindern. Bak henne lyser to store skjermer fulle av kode. Mye av arbeidet hennes foreg?r p? dem, der Kine analyserer data fra observasjoner og numeriske modeller. Selv om arbeidet foreg?r p? en skjerm, handler det om noe som ber?rer oss alle hver dag. Kine er klimaforsker.
Oppfordret til ? ta en doktorgrad
Kine begynte som doktorgradsstipendiat hos Meteorologisk institutt i 2018.
– Det var p? ingen m?te selvsagt at jeg skulle ta en doktorgrad. Men jeg er veldig glad for at jeg begynte.
F?r det var Kine masterstudent i Meteorologi og oseanografi p? Institutt for geofag p? Universitetet i Oslo. Et av emnene hun tok i mastergraden hadde FNs klimarapport som pensum, og i diskusjonene kritiserte hun tydelig at figurene i rapporten ikke var s?rlig lettleste.
– Det virket som foreleseren min satte pris p? at jeg var kritisk, s? jeg spurte ham om ? v?re referanse for meg p? en jobb jeg var i ferd med ? s?ke. Da sa han ‘Du vil ikke heller ta en doktorgrad, da?’ S? jeg s?kte og begynte her.
I doktorgraden sin sammenlikner Kine klimamodeller og observasjoner fra den virkelige verden. Slik kan hun finne ut om modellene klarer ? gjenskape den luftforurensingen vi ser i eldre observasjoner. Det er nemlig ikke bare klimagasser som karbondioksid som p?virker klimaet, men ogs? sm? partikler vi mennesker slipper ut i lufta – alts? luftforurensing. Disse partiklene spiller inn p? hvor mye sollys som absorberes og reflekteres i atmosf?ren v?r. Det er viktig ? vite om modellene har riktig mengde luftforurensing, slik at vi kan stole p? det de forteller oss om ?rsakene til temperatur?kningen p? jorda, og hvordan den vil utvikle seg framover.
Formidling er en viktig del av jobben
– Jobben min er ? bruke kraftige datamaskiner til ? analysere klimadata, men en stor del av den handler ogs? om kommunikasjon. Jeg bruker mye tid p? ? presentere forskningen min for andre, og ? h?re p? presentasjoner av andres forskning. Det du finner ut, kan f? mye st?rre betydning hvis du klarer ? formidle det til flere. N?r du har f?tt noen nye resultater, drar man p? en ‘tour’ til forskjellige m?ter og konferanser, for at s? mange som mulig skal f? h?re om dem.
Det er ikke bare andre forskere det er viktig ? formidle til. Kine har nettopp skrevet en artikkel til barnejournalen Frontiers for Young Minds.
– Det er et tidsskrift laget av barn, med forskningsartikler som er skrevet for at barn skal f? noe ut av dem. Det er veldig hyggelig ? f? v?re med ? bidra der – og det gj?r at man virkelig f?r trent seg p? ? formidle! Barn kan v?re n?del?se redakt?rer.
Det var den profilerte klimaforskeren Bj?rn Samset som tipset Kine om ? skrive til barnejournalen. Hun kom f?rst i kontakt med ham etter et foredrag han holdt for nye fysikkstudenter, der han anbefalte alle med et hjerte for klimaet ? begynne p? Meteorologi og oseanografi-retningen p? Instituttet for Geofag. Da gikk Kine selv p? bachelor i fysikk. Etter foredraget f?lte Kine seg s? inspirert at hun l?p ut fra forelesningssalen for ? n? ham igjen, og spurte ham rett ut: ‘Hvordan kan jeg bli som deg?’ Det endte med at Samset tilb?d seg ? veilede Kine p? mastergraden.
– Det har hjulpet meg veldig ? t?rre ? stikke meg fram og ta kontakt med folk. Det er s?nn jeg f?tt mange av de mulighetene jeg er mest takknemlig for i dag.
Karakterer er ikke alt
Hvorfor ville Kine absolutt at dette intervjuet skulle understreke at hun “ikke er kjempesmart”? Hun ville f? fram at karakterer ikke er alt hvis man lurer p? om man kan ta en doktorgrad. Faglig engasjement og kontakter spiller ogs? en viktig rolle. Selv brukte Kine mye tid som frivillig i Realistforeningen, studentforeningen for realfagsstudenter, da hun tok bachelor. Graden tok et ekstra ?r, og hun fikk ikke alltid de beste karakterene. Hun hadde en morsom studietid, men syntes ofte fagene var vanskelige. Det endret seg da hun fant retningen sin og begynte p? master.
– P? master bare ?pnet det seg. Alt det faglige var plutselig kjempeg?y.
– Da jeg s?kte p? doktorgrad og dro p? intervju, spurte de meg faktisk om karakterene mine p? bachelor. Jeg m?tte si som sant var – at jeg hadde holdt p? med mye annet, men at jeg skjerpet meg p? master. Intervjuet gikk fint likevel, sier Kine.
Hun vil f? fram at man ikke mister muligheten til ? ta en doktorgrad selv om man ikke har f?tt til alt p? bachelor. Hvis man forf?lger det man er interessert i og t?r ? ta kontakt med folk man synes virker spennende, kan det dukke opp muligheter man ikke visste fantes.
Det er mange ting Kine er takknemlig for at hun har f?tt ut av studietiden. Hun l?rte veldig mye om variert probleml?sning. Ikke bare fikk hun ?vd seg p? programmering – hun fikk rett og slett f?rsteklasses trening i ? google godt, noe som er uunnv?rlig i stillingen hun har i dag. I tillegg hadde hun et studieopphold p? Svalbard, som var en utrolig mulighet. Der fikk hun l?re om spennende klimafag ute i felt, og tok del i et sammensveiset studentmilj?.
– Svalbard var helt fantastisk. Jeg er ikke en gang en utend?rsperson, men jeg likte meg kjempegodt.
Bidro til FNs klimarapport
I dag er Kines forskning med p? ? danne det vitenskapelige grunnlaget for FNs nyeste klimarapport. Det er rapporten over den nyeste kunnskapen om klimaendringer og deres konsekvenser, som forfattes av FNs klimapanel. Det gj?r at jobben f?les veldig meningsfylt.
– ? legge et godt vitenskapelig grunnlag som politikere kan ta avgj?relser ut fra, er en av klimaforskningens viktigste oppgaver i samfunnet.
– Jeg vil anbefale alle som f?r muligheten og som har lyst, ? pr?ve ? ta en doktorgrad. Det har v?rt noen utrolig l?rerike og spennende ?r i livet, forteller Kine.
I framtida vil hun likevel pr?ve ut arbeidslivet utenfor akademia. Hun er spent p? hvordan det er ? jobbe som konsulent med litt fastere rammer for arbeidstida. Men slutte ? snakke om klimaendringer vil hun ikke.
– Jeg har samtaler om klima med tannlegen min, liksom. Med den utdanninga og erfaringa jeg har, f?r jeg en tyngde og sikkerhet i det jeg sier.
Kine Onsum Moseid
Stilling: Doktorgradsstipendiat hos Meteorologisk institutt
Alder: 29
Utdanning fra UiO:
Bachelor i Fysikk, astronomi og meteorologi (ferdig i 2016)
Master i Meteorologi og oseanografi (ferdig i 2018)
Aktuelle studieprogrammer:
Geofysikk og klima (bachelor)
Geofag (master – 2 ?r) studieretning Meteorologi og oseanografi