Hvordan har studiel?pet ditt v?rt?
Jeg har geofag som 80-gruppe og biologi og naturfag som 60-gruppe, og n? holder jeg p? med en master i realfagdidaktikk. Jeg ville ha en fagutdanning, men jeg ville at det skulle v?re en l?rerutdanning ogs?, derfor valgte jeg en fagdidaktisk master.
Ved ? skrive en fagdidaktisk master s?rger jeg for ? f? mest mulig inn i skoleperspektivet. En ting er ? kunne faget, men det skal videreformidles ogs?. Vi har en faglig master som alle andre, men vi f?r den fagdidaktiske kompetansen i tillegg. Det synes jeg er viktig.
P? realfag begynte vi med 1000-emne fag, som er mer innf?ringsfag, og etter hvert gikk vi over p? 2000- og senere 4000-emner. N? kjenner jeg faget fra skolepraksis helt opp til forskningsfronten. Jeg kjenner hele spekteret, og som l?rer tror jeg det er veldig viktig. Samtidig har jeg bygget opp en god fagdidaktisk kompetanse. N? som jeg holder p? med masteroppgaven f?ler jeg at jeg f?r brukt alt det jeg har l?rt opp igjennom de fire forest?ende ?rene.
Gode muligheter for utveksling
Hele femte semester var jeg p? Svalbard, sammen med mange studenter fra andre land. Det var utrolig gode fagemner, og vi kom enda n?rmere forskningsfagene for der var det ganske h?yt faglig niv?. Jeg dro dit sammen en annen lektorstudent. Der var vi p? mye feltarbeid med b?t, beltevogn og scooter, vi var b?de inni og opp? en del breer.
Jeg tror de ble overrasket over den fagbakgrunnen vi kom med (som l?rerstudenter), og opplevde at vi hadde ganske sterk faglig bakgrunn til ? v?re l?rere. Vi g?r godt med andre fagstudenter, som kanskje har mer fag, men vi har f?tt med oss s?pass mye at vi henger godt med.
Etter det, s? dro jeg til Sogndal et semester, for der hadde de et internasjonalt emne i geologi og ?kologi, og jeg var den eneste nordiske studenten. Der var det ogs? mye feltarbeid, og vi var veldig mye ute. Jeg har ikke mistet noe tid ved ? dra til andre steder for de aller fleste emnene har blitt godkjent (som del av lektorutdanningen) som alternative fag. I den perioden av studiet er det veldig gode muligheter for ? reise ut, ogs? til ? ta et semester i utlandet, og flere av mine venner var utenlands denne perioden.
Hvordan var praksisoppl?ringen?
N?r jeg selv tok tak i det og vi kom i gang og fikk en god veileder, s? var det utrolig l?rerikt. Det er s? kjekt, fordi vi f?r s? god tid. I den 8 ukers praksisen rekker du ? bli kjent med hele klassen og enkelteleven og skolen som system. Det er rom for progresjon n?r det er over s? lang tid. De er heldige de som begynner p? utdanningen i dag, for de f?r mer praksis enn det vi fikk.
Hvis du skal summere opp utdanningen veldig kort, hva vil du sagt da?
Vi har m?tt praksis, jeg har m?tt faget mitt og f?tt en veldig stor bredde samtidig som jeg har m?tt faget i forskningsfronten gjennom feltarbeid og forskningskonferanser. Vi har ogs? f?tt noen spesialtilpassede emner, som har b?de fag og fagdidaktikk i seg, s?nn at vi har f?tt kombinasjonen.
Vi har ogs? f?tt fagdidaktikk p? forskjellige niv?er i utdanningen. N?r jeg kom p? masterniv? s? hang alt plutselig veldig sammen: praksis, skolefagene, vitenskapsfagene, pedagogikken og fagdidaktikken. Du blir godt kjent med alle fagene som inng?r i utdanningen.
Hvordan har utdanningen forberedt deg for l?reryrket?
Faglig f?ler jeg meg veldig trygg. Vi har ikke v?rt innom alt, og det ser jeg jo at ikke er mulig, men vi har f?tt s?pass god dybde i fagene v?re at jeg er trygg p? at jeg klarer ? f?lge utviklingen i fagene mine.
Det rent praktiske, kan p? en m?te bare l?res gjennom praksis, s? det begrenser seg hva en kan f? ut av utdanningen, men jeg f?ler at jeg har f?tt nok til at jeg ikke var veldig nerv?s da jeg gikk inn i et klasserom for f?rste gang p? egenh?nd. Samtidig ser jeg at det er mer jeg skal l?re. Jeg er p? ingen m?te ferdigutdannet som l?rer, men jeg har blitt trygg nok, og f?tt roen til ? kunne ta st?rre ansvar selv for den videre utviklingen min.
Hvorfor valgte du UiO?
Fagmilj?et. Det var her jeg kunne ta de fagene jeg ville. Det var s? enkelt som det. Og s? visste jeg at hvis jeg dro hit ville det v?re faglig h?y kvalitet. De har et veldig godt forskningsmilj? i skoleforskning ogs?. Trygg p? at jeg fikk noe av det beste vi har i landet.
Hvordan er det sosiale rundt studiene?
Jeg er veldig forn?yd. Det er noe med l?rerstudenter, de er stort sett ganske sosiale. Det er jo folk som liker ? v?re med folk. Vi har et godt fagutvalg og en god studentforening, som arrangerer mye forskjellig. Jeg har engasjert meg mye selv ogs? da, og jeg har virkelig m?tt mange gjennom dette.
Hva er planen din fremover, n?r du er ferdig med utdanningen?
Jeg har f?tt meg jobb allerede, og begynner ? jobbe til h?sten. Jeg skal jobbe p? en kombinert ungdoms- og videreg?ende skole, samtidig som jeg skal jobbe p? Naturfagssenteret og drive med etter- og videreutdanning av l?rere. I f?rste omgang er det viktig for meg ? bli kjent med skolen, og f?le at jeg blir en l?rer.
Jeg har skj?nt at det ikke er meningen at jeg skal v?re ferdig utdannet l?rer n?r jeg er ferdig. Likevel f?ler jeg meg trygg nok til ? g? ut i skolen ? begynne ? jobbe. Kjenner jeg meg selv rett, s? kommer jeg til ? trives s? godt i skolen at jeg blir v?rende. Men jeg kunne ogs? tenkt meg ? komme tilbake og ta en doktorgrad senere, og kanskje drive med l?rerutdanning p? et senere tidspunkt.