Oviedo, Spania

Generelt

Det aller meste er likt fra David Grimaldi sitt opphold i Oviedo foreg?ende ?r. Han ga meg godt med hjelp, s? jeg har lovet ? gj?re det samme med de som eventuelt kommer etter meg igjen. Ta kontakt hvis rapporten ikke besvarer alle dine sp?rsm?l.

Eksamen:

Eksamen var en multiple choice p? spansk, med 5 alternativer. Det var kun ett riktig svar p? alle sp?rsm?l, og man fikk ikke trekk for ? besvare feil. Vi fikk 100 sp?rsm?l og ca 90 minutter p? eksamen. Man har lov til ? ta med ordbok p? eksamen, men knapt med tid til ? bruke den. Minimumskravet for ? st? var 60% riktig. Eksamen gjennomf?res p? papir.

Formen p? eksamen ser ut til ? g? igjen relativt uforandret fra ?r til ?r, og det samme gjelder en god del av oppgavene. Det l?nner seg derfor ? ha lest gjennom tidligere eksamenseksemplarer, som ligger i en felles Google Drive-gruppe kullet har.

Eksamen ble avholdt 23. mai, mens siste forelesningsdag var 24. april. Det vil si at jeg som kun tok psykiatri, hadde veldig god tid til ? forberede meg. De fleste andre studentene p? medisin, inkludert de andre utvekslingsstudentene, tar flere andre fag samtidig.

Eksamen avholdes p? medisinsk fakultet, hvor jeg bare var 2 ganger: ved innskriving til semesteret, og p? eksamensdagen. Fakultetet ligger helt p? andre siden av byen enn det nye sykehuset, hvor resten av undervisningen avvikles.

Studieopplegg

Teoretisk undervisning

Det er lite timeundervisning i forhold til det vi er vant med i Oslo. Forelesning i psykiatri ble avholdt fra kl 16-17 hver mandag, tirsdag og onsdag. Dette er teoribasis for eksamen, s? selv om det er frivillig oppm?te er det b?de sosialt og faglig sett en fordel ? v?re tilstede her.

Utover dette var det 3 seminarer i psykiatri i l?pet av semesteret, p? ca 1,5-2 t hver. Det var 3 forskjellige professorer p? de 3 seminarene, og temaet styres i stor grad av hva de vil fokusere p?. Disse er obligatoriske, og basert p? mer aktiv interaksjon mellom studentene og professorene enn forelesningene ellers. Kullet deles her i 4, og det gjelder ? g? i det seminaret man er designert, ikke bytte gruppe. Professorene reagerer noe forskjellig p? om man m?ter opp i en gruppe man ikke skal v?re i, men kort fortalt ble de uttalt misforn?yde. Dog vil jeg p?st? at det gjelder den spanske kulturen generelt at de ikke er spesielt redde for ? konfrontere hverandre.

Faginnholdet er mer eller mindre identisk det i Norge, og noen av professorene er ekstra opptatt av ? f?lge internasjonale studier. ICD-10 (CIE-10 p? spansk) og DSM er diagnoseguidene som brukes, s? det man l?rer f?lger de samme kriteriene og retningslinjene som hjemme i Norge. Jeg ble positivt overrasket over kvaliteten p? b?de undervisning og sykehusstandard der nede, men det sier kanskje mer om mine fordommer enn noe annet.

B?de forelesninger og seminarer avholdes p? det toppmoderne og nydelige sykehuset, HUCA. Dette er et mye flottere sykehus enn noen av de jeg har v?rt p? i Norge, arkitektonisk sett.

Det er ogs? relativt praktisk og lett ? finne frem. Aulaene minner om store klasserom, med pulter. Et klart minus med arkitekturen her er imidlertid at det kun er 2 relativt sm? TV-skjermer fordelt i rommet, ingen projektorer slik som vi er vant med. Heller ikke alle professorene i Spania velger ? bruke mikrofon, et problem vi allerede er mer enn godt nok kjent med ved UiO. Disse to faktorene gjorde at jeg foretrakk ? sitte relativt langt fremme, mot gammel vane. Antall studenter i forelesning varierer stort, men er generelt lavt. I starten av semesteret var det kanskje oppimot 80 stykker, mens p? de siste forelesningene var vi under 20. Det tror jeg f?rst og fremst har ? gj?re med at studentene heller leser p? egenh?nd, ikke minst fordi det alltid er 2 nye studenter som har ansvar for ? skrive notater for hele kullet fra hver forelesning. Utvekslingsstudentene er unntatt denne skriveordningen, fordi ingen helt klarte ? tyde hva som stod da vi en gang i tiden var en del av den. Det betyr at vi simpelthen kan nyte fruktene av andres verk, og dette var veldig kj?rkomment spesielt i eksamensperioden. Det holder helt klart ? lese de studentskrevne apuntes (notatene) fra Google Drive, samt eksamensoppgaver, for ? best? eksamen. De er som regel oversiktlige, relativt lettleste, og basert p? forelesningene.

Praksis

N?r det gjelder praksis i psykiatri, har vi som kommer fra Oslo/Norge et helt eget opplegg. For oss kreves det 7 uker med utplassering, mens resten av kullingene der nede kun har 2. Praksisen varer grovt sett fra 8:30-12, men i og med at jeg ikke hadde forelesning f?r kl 16, ble jeg ofte gjerne igjen helt frem til rundt 15. Jeg fikk imidlertid beskjed om at jeg kunne g? n?r jeg ville etter kl 12, s? det er i utgangspunktet 3,5 time daglig man m? forholde seg til som minimum disse 7 ukene. Etter foresp?rsel til professoren jeg fulgte, fikk jeg ogs? fri totalt 4 dager fra praksis, pga reiser jeg var med p? og bes?k jeg fikk. Dette avklarte seg helt fint for min del, men vil muligens avhenge noe av legen man er med. Spesielt Paz er en professor som ikke har et veldig godt rykte p? seg blant studentene, og kan reagere i overkant strengt. Imidlertid er kravet om oppm?te i praksis ikke mer enn 50% for ? best?, s? vidt jeg har forst?tt. Man m? ha mer enn 75% oppm?te for f? en god evaluering fra professoren. Hva denne evalueringen har ? si skj?nte jeg egentlig aldri, for den spiller ikke inn p? karakter (som man jo uansett ikke f?r i Norge, da karakteren kun blir omgjort til best?tt for min del i hvert fall ¨C kanskje dette endres med innf?ring av karakterer i UiO for yngre kull).

Praksisen gir et grundig innblikk i psykiatriens hverdag. Jeg tror faktisk jeg har sett mer variert klinikk enn de fleste av mine kullinger i Norge, noe jeg ikke forventet f?r avreise. Praksisen er ogs? en god mulighet til ? bli bedre kjent med de spanske studentene. Dette er vanskeligere i forelesning, der det gjerne blir til at utvekslingsstudentene sitter samlet for seg. Det var ofte 1-3 andre studenter fra kullet tilstede p? samme utplasseringssted som meg.

Etter tips fra andre arrangerte jeg det slik at jeg fikk praksis b?de p? et Centro de Salud Mental, samt p? den lukkete psykiatriavdelingen p? sykehuset HUCA. P? Centro de Salud Mental var jeg hele tiden alene i konsultasjon med psykiateren, mens p? sykehuset kunne vi v?re 2 stykker som fulgte ¨¦n lege.

Centro de Salud Mental Corredoria ¨C 4 uker: Dette er kort fortalt et helsesenter, hvor psykiaterne f?lger sine faste pasienter ambulatorisk. Det har ogs? en akuttfunksjon. Her fulgte jeg samme psykiater hver dag, Pedro Marina. Han holdt ogs? noen av forelesningene for kullet, og ga meg veldig god oppf?lging. Han tilpasset seg mitt spr?kniv? i forklaringene, ga meg faglige tips og sp?rsm?l, stimulerte til refleksjon rundt hver pasient, b?d meg ut p? kaffepauser, og var i det hele tatt en meget trivelig kar. Noen av dagene her kunne imidlertid f?les temmelig lange og tidvis kjedelige, med en del ventetid mellom pasienter og mange liknende pasientkasus etter hvert. Det kan derfor v?re lurt ? for eksempel ha med noe ? lese p? i sm?pausene som oppst?r.

Psykiatriavdelingen p? HUCA ¨C 3 uker: Etter det kj?rlige farskapsforholdet jeg fikk til psykiateren p? Centro de Salud Mental til slutt m?tte komme til veis ende, ble erfaringen noe motsatt p? sykehuset. Her fulgte jeg ikke samme lege hver dag, men varierte i stedet mellom 3-4 psykiatere. I stedet for god oppf?lging fra psykiateren, ble det mer spennende pasienter som stod i fokus. Det er b?de voksne og barn her, i adskilte omr?der. Om man er litt fremp? f?r man alts? muligheten til ? v?re med p? ganske varierte konsultasjoner. Sjefen for avdelingen er en veldig rolig og hyggelig kvinne, som det var mulig ? finne gode faglige l?sninger med. Hun var mer opptatt av studentenes l?ringsutbytte enn de andre legene p? avdelingen, selv om ogs? flere av disse var bra. P? sykehuset fikk jeg se innlagte pasienter som frivillig var endt opp p? lukket avdeling, andre som var lagt inn med tvang og beltebruk, samt blant annet en fengselsavdeling av sykehuset og akuttpsykiatriske pasienter innlagt i akuttmottak. Pasientene var i alle aldre og omfavnet et stort spenn innen alle psykiatriske diagnoser. S?nn sett ble det en veldig god ordning ? f?rst v?re p? Centro de Salud Mental, og deretter p? sykehuset. Det gir en fin balanse mellom variasjon og kontinuitet av det man ser av b?de leger og pasienter, og forhindrer at 7 uker med praksis blir for lenge.

For ? oppsummere kort var jeg klart mest forn?yd med psykiateren p? Centro de Salud Mental, mens de mer alvorlig syke pasientene som er innlagt p? sykehuset, var mye mer interessante kasus ? f?lge enn hverdagsdepresjonene man m?tte ambulatorisk p? helsesenteret.

Studenten selv b?r i stor grad ordne opplegget i praksisen selv, for at man skal f? mest mulig ut av den. De lokale studentene f?rer seg opp p? en liste i Drive over utplasseringssteder etter f?rstemann til m?lla-prinsippet, mens for min del ble jeg tildelt sted automatisk noen uker uti semesteret. Deretter tok jeg kontakt med Pilar Saiz, en psykiater som jobber p? Centro de Salud Mental Corredoria, har noen av forelesningene i l?pet av semesteret, og ogs? var koordinator for psykiatripraksisen. Med henne fikk jeg ordnet det slik at jeg fikk en mer variert praksis enn planen var i utgangspunktet. Dette vil jeg alts? anbefale alle andre tilreisende studenter ? gj?re ogs?, da utbyttet av praksisen ble mye st?rre.

Kull- /gruppest?rrelse

Visstnok rundt 150 p? kullet, men godt og vel halvparten av disse kommer du aldri til ? se. I forelesning varierer som nevnt antallet stort, mens i seminarene er man rundt 35 stykker. I praksisperioden er du som regel alene med legen, evt med 1 annen student.

Oppf?lging fra lokale studieveiledere 

Ved matrikulering m?ter man f?rst p? et internasjonalt kontor, sentralt i byen. Der f?r man grunnleggende orientering og n?dvendig informasjon om videre ferd, pluss et ark med punkter over ting som m? gj?res. Et av de punktene er ? m?te med respektiv fakultetsadministrasjon. Den konkrete veiledningen f?r man ved det medisinske fakultetet, hvor de er veldig vennlige og hjelpsomme, med glimt i ?yet. Jeg ble blant annet innf?rt i UiOs historie med ? sende utvekslingsstudenter til Oviedo. F?rste gang var helt tilbake i 1969, da 40 nordmenn tok turen! Utover det, ble jeg tilbudt en spansk kone. Man f?r mailadresse ? ta kontakt med om det skulle v?re noe, for eksempel om man skulle ?nske ? takke ja til nevnte tilbud. Ellers kan man senere g? tilbake til b?de internasjonalt kontor eller fakultetet om man trenger hjelp. For de fleste vil behovet for denne oppf?lgingen allikevel v?re liten, fordi man har nok av gode informasjonskilder, ikke minst andre studenter. Det er generelt lite stress ? ordne det som skal ordnes, og man f?r god st?tte dersom det trengs.

Spr?k

All undervisning og eksamen foreg?r p? spansk.

Min bakgrunn med spansk f?r avreise begrenset seg til undervisning p? ungdomsskole og videreg?ende, samt et kurs p? ca 10 timer jeg tok h?sten f?r utveksling p? en spr?kskole i Oslo (Habla Espa?ol). Hovedmotivet mitt for ? utveksle til Spania var i utgangspunktet ? forbedre spansken.

For ? utveksle gjennom Erasmus, tar man en kartleggingspr?ve f?r man reiser og en tilsvarende pr?ve ved retur. Ved avreise var jeg s?vidt det var p? niv? B1, mens ved hjemkomst var jeg stabilt p? C1 if?lge CEFR. Man kommer med andre ord til ? l?re utrolig mye underveis i oppholdet. Jo bedre man er f?r avreise, jo lettere er det naturligvis ? tilpasse seg. Allikevel vil jeg si at usikkerhet rundt spr?kniv? ikke b?r v?re et definitivt hinder for ? dra. Selv var jeg spent p? om det skulle bli for t?ft ? studere p? et spr?k jeg tross alt egentlig aldri hadde praktisert tidligere. I eksamensperioden ble det allikevel ?penbart at spr?ket knapt var et tema i forhold til det faglige. Det vil si at jeg veldig sjelden hadde spr?klige problemer med ? forst? hva de var ute etter med et sp?rsm?l, begrensningen var heller at jeg ikke kunne svaret ¨C som i Norge, med andre ord. Det at eksamen er multiple choice gj?r ogs? at spr?kutfordringene ikke har s? stor innvirkning p? resultatet

Om man har eller skaffer seg grunnleggende spr?kferdigheter innen semesterstart (niv? A2/B1 eller bedre), er samvittighetsfull og flittig ved b?de ? snakke mye spansk p? fritiden og ? f?lge undervisning underveis i semesteret, samt jobber jevnt i eksamensperioden, vil jeg p?st? at bortimot alle som g?r medisin i Oslo fint vil kunne best? eksamen.

Det er mulig ? ta et spr?kkurs ved universitetet i Oviedo, La Casa de las Lenguas, hvor de har 3 forskjellige niv?er. Dette innfrir L?nekassens krav for st?tte til spr?kkurs, som man kan lese mer om p? deres nettsider. Imidlertid foreg?r det delvis i samme tid som forelesningene i psykiatri. Man m? derfor prioritere, og personlig ville jeg anbefalt ? g? i forelesningene i psykiatri. Spr?ket l?rer man overalt i det daglige, inkludert forelesning, s? lenge man er villig til ? pr?ve og feile. I tillegg har Erasmus et l?ringssenter man f?r tilgang til p? nett, med mange oppgaver. Jeg brukte ikke dette overdrevent mye, men for eksempel for ? l?re grammatikk syns jeg det var nyttig.

Bolig

Generelt er det billig med bolig i Oviedo, men det er meget varierende standard. Ofte samsvarer ikke standarden med prisen heller, s? det kan v?re lurt ? unders?ke litt f?r man bestemmer seg. Jeg kom i kontakt med noen spanjoler gjennom Erasmus-/utvekslingsgruppen p? facebook f?r jeg dro ned til Spania, og hadde dermed et sted ? dra med en gang jeg ankom. Dette gjorde at jeg i hvert fall fikk en viss trygghet p? at jeg ikke var helt alene i verden, og var s?ledes en stor fordel. Jeg ble i kollektivet med dem en god stund, men p? grunn av d?rlig standard p? leiligheten og mye rot fra eiernes side, bestemte b?de jeg og alle de andre oss for ? bytte leilighet. P? det f?rste stedet betalte jeg 200€ i m?neden alt inkludert, mens p? det nye stedet 225€ pluss str?m. Standarden p? dette nye stedet var imidlertid mye bedre, og jeg hadde ogs? eget bad med dusj i tilknytning til rommet. Det er med andre ord fullt mulig ? finne en helt grei leilighet, og samtidig bo langt billigere enn man ville gjort i Oslo. Hoved?nsket mitt da jeg valgte bolig, var ? ha spansktalende romkamerater, for ? f? mest mulig spr?kutbytte og lokalkunnskap. I tillegg var det en fordel ? bo et sted mellom sentrum og sykehuset, for ? enkelt kunne komme seg overalt i byen til fots. Det vil si at en leilighet i n?rheten av humanistcampuset El Milan ikke er en dum id¨¦, gjerne litt n?rmere katedralen enn sykehuset HUCA. Se gjerne google maps. Da slipper man ? basere seg p? kollektivtrafikk, bor veldig sentrumsn?rt, og har ikke mer enn ca 20 min ? g? til sykehuset. Oviedo er uansett ikke en overveldende stor by, man kan krysse hele p? en dr?y times spasertur. Idealista.es er en nyttig side ? s?ke etter leiligheter. Der kan man ogs? enkelt sammenligne hvor forskjellige leiligheter ligger p? kartet.

Fritid og sosiale forhold

Tiden g?r fort i Oviedo. Det er mange reiser og aktiviteter ? v?re med p? b?de i og utenfor Asturias, ofte arrangert av organisasjonene AEGEE og spesielt ESN. F?rstnevnte har etter hva jeg h?rte et mer kulturelt image, mens ESN var mer kjent som festmakerne. Milj?et og aktiviteten i ESN var imidlertid s?pass mye bedre at det var disse jeg fikk klart mest kjennskap til. ESN er Erasmus sitt studentnettverk, drevet av lokale studenter. De bruker mye tid og ressurser p? ? gj?re livet morsomt for alle i byen, med mange aktiviteter ukentlig. Fra f?rste uke har de en Welcome Week, med b?de fest, middag, tour rundt i byen og nabobyen Gij¨®n, samt en flott dagsreise rundt i Asturias. Spesielt denne dagsreisen anbefales, i likhet med alle andre turene de stiller i stand i l?pet av semesteret.

De andre turene jeg deltok p? med ESN gikk til Baskerland, Portugal og Galicia, samt en annen dagsreise til vestkysten av Asturias. De arrangerte ogs? turer til Barcelona og Ibiza, men disse var jeg ikke med p?. Reisene er intense, med sightseeing hele dagen og fest p? kvelden. De omfatter alle de mest kjente og sentrale stedene i hver by, men ogs? sm? perler av noen stoppesteder, som hadde v?rt vanskelig ? finne frem til p? egenh?nd. Disse sm?stedene var nok de personlige favorittene, og omfatter eksempelvis et slott midt inne i skogen p? vei mot Bilbao, en kirke ytterst p? en klippe p? samme tur, en hvit, innmuret liten landsby p? siste dag av Portugal-turen, samt de minneverdige solnedgangene langs kysten p? b?de Asturiasturene og Galiciaturen. Reisene med ESN var for min del en veldig god og effektiv m?te ? bli kjent med spennende steder, uten ? m?tte legge mye planlegging eller penger inn i reisen. I tillegg er man jo en stor gruppe utvekslingsstudenter som deler opplevelsene sammen, og man skaper garantert minner for livet p? veien.

Hver tirsdag arrangerer ESN gratis tapas p? et utested/restaurant rundt om i byen for utvekslingsstudentene, som blir et naturlig samlingspunkt spesielt i starten. Dette gj?r det veldig lett ? bli kjent med nye folk. Senere p? kvelden drar de som vil ut p? La Radio, et utested som satser mye p? utvekslingsstudentene. Utelivet i Oviedo er rikt, b?de p? dag- og nattestid.

P? dagen er spesielt Calle Gascona en h?ydare, med mat og sidra i fokus. Sidra er en lokal stolthet, kun produsert rundt om i Asturias. Den helles p? spektakul?rt vis, og skal helst drikkes i ¨¦n slurk. Hver bar har som regel sin egen sider, s? for enkelte g?r det sport i ? finne byens beste. Sidraen har og sin egen festival, hvor man betaler en billig pris for ? f? g? rundt og pr?ve fra alle barene. Sidra er et eksempel p? en asturiansk lokalkultur som jeg ikke tror du vil finne tilsvarende eksempler p? i storbyene, og et godt motiv for ? reise til et sted som Oviedo i stedet for en typisk turistby.

I helgene drar man gjerne fra bar til bar i og rundt Calle Mon, festgaten like ved katedralen. D?gnrytmen er, som tidligere rapporter p?peker, sv?rt annerledes enn den norske. Utestedene begynner ikke ? fylles ordentlig f?r tidligst 1-2, og holder ?pne helt til morgenkvisten. Selv den stiveste nordmann blir inspirert til ? bevege litt p? dansefoten de sene nattetimer i Oviedo.

De lokale medisinstudentene var jeg aldri veldig sosial med p? fritiden, men det avholdes blant annet egne fester b?de p? kullet og for hele fakultetet, ?pne for alle. Samtlige var vennlige, men tilsynelatende mer enn opptatt nok med sitt.

Det er mye av b?de religi?se og kulturelle markeringer i Spania, blant annet prosesjoner under p?sken og karneval i februar. Begge deler er absolutt verdt ? f? med seg. Karnevalet arrangeres p? tur og orden i alle nabobyene, s? man f?r det med seg b?de i Avil¨¦s og Gij¨®n i tillegg til Oviedo. Disse nabobyene, med flere, er popul?re m?l for dags- eller helgeturer. De gir deg det eneste Oviedo egentlig mangler, nemlig kyst. Dette gjelder ogs? en rekke praktfulle kystlandsbyer. Spesielt Llanes ble en favoritt. Du finner de fra en halvtimes busstur unna og oppover, s? tilgjengeligheten er god.

Ogs? de omkringliggende fjellene er et yndet reisem?l. Det arrangeres ofte fjellturer privat, men ogs? gjennom en gruppe p? universitetet og noen turer i regi av ESN eller AEGEE. Picos de Europa er en fjellkjede og nasjonalpark med noen av de flotteste turene du finner i Spania. Man kan ogs? pr?ve rafting her. Ogs? flere av rutene langs pilegrimsleden til Santiago de Compostela g?r gjennom og rundt Oviedo. Disse er markert med et kamskjell som symbol, og mulig ? finne rundt om i gatene i Oviedo. Den n?rmeste lille toppen som ligger og beskytter Oviedo er Monte Naranco, med en kristusstatue voktende over byen p? toppen. Utsikten herfra er flott, og p? veien opp kan man bes?ke 2 av de 3 eldste og mest sjarmerende kirkene i byen, bygget p? 800-tallet. Disse heter San Miguel de Lillo og Santa Mar¨ªa del Naranco, mens den siste er San Juli¨¢n de los Prados, like ved campuset El Milan.

Man kommer garantert til ? finne aktiviteter for enhver i Asturias. Det dannes utallige WhatsApp-grupper for spesifikke gj?rem?l, blant annet surfing, sykling, fotball og fjellturer. Parque de Invierno er stor og ypperlig til friluftsaktivitet, mens Parque de San Francisco i sentrum er et annet av byens mange h?ydepunkt. Det er flust av statuer og kunstinstallasjoner her, som i mye av byen ellers, og omgivelsene gj?r det lett ? finne sinnsro.

Oviedo er en av Spanias reneste byer, med et godt s?ppelh?ndteringssystem, og vasking av gatene hver natt. Rene motsetningen til Oslo, med andre ord. Dette gj?r det sv?rt trivelig ? g? gatelangs, med flotte fasader p? alle kanter. Man finner alt man trenger i en by, men har samtidig en utrolig n?rhet til naturen. Bare noen hundre meter utenfor bykjernen begynner det ? dukke opp sm?bruk, med b?de kuer, hester, sauer, geiter, esler og andre dyr. P? tur langs Pista Finlandesa, med flott utsikt over nesten hele byen, passerer man flere av disse. Et fint sted ? jogge. I det fjerne ser man h?ye, sn?kledde fjelltopper, som setter en utrolig stemning. Gangturen fra sykehuset mot bysentrum gir deg noen bilder av disse toppene i bakgrunnen til spiret p? katedralen, en idyll som vanskelig forsvinner fra netthinnen i ettertid.

Deler av filmen Vicky Cristina Barcelona er for?vrig spilt inn i Oviedo og Asturias, og sitatet fra Woody Allen som st?r under statuen hans i sentrum oppsummerer kanskje dette avsnittet best. Der st?r det "...a delicious, exotic, beautiful, clean, lovely, tranquil and pedestrianized city¡±. 

"It's like it doesn't belong to this world, as if it did not exist...Oviedo is like a fairytale". 

Et eventyr det er verdt ? ta del i.

Diverse / tips til andre som reiser dit

Meld deg tidlig inn i Erasmus Oviedo-gruppe(r) p? Facebook. Her publiseres all informasjon om sosiale aktiviteter, og det er mange studenter i samme situasjon som deg. Siden brukes for eksempel til ? arrangere reiser og aktiviteter, eller ? s?ke bolig.

Tilsvarende har de en egen kullgruppe p? medisin, i likhet med det vi er vant med i Oslo. Her finnes all informasjon som trengs, og man f?r ogs? tilgang til alle forelesninger, apuntes og tidligere eksamensoppgaver gjennom Google Drive som kullet deler.

Annenhver torsdag kveld arrangerte Real Academia de Medicina del Principado de Asturias en forelesning og innlemmelse av nye medlemmer i akademiet. Dette foregikk ved Plaza de Am¨¦rica, relativt sentralt i byen. Ofte var temaene knyttet til nevrologi eller psykiatri, mens andre ganger var det for eksempel kunst innen medisinen. Med f? forelesninger var det fint med faglig og spr?klig p?fyll her, og attp?til avsluttet som regel seansene med spanske koldtbord, hvor jeg gjerne forsynte meg rikelig. Ogs? leskende drikker, inkludert vin og ?l, ble utdelt gratis. Det hele var b?de ?pent og velkomment for studenter, i den grad at foreleserne pleide ? minne p? og oppfordre oss til ? komme.

Selv om det er Spania, kan det bli kaldt. Det regner visstnok ogs? mye i Oviedo, spesielt p? vinterstid. Etter mine begreper var det ikke akkurat avskrekkende mengder vannfall, men de fortalte at det regnet mye mindre enn vanlig den vinteren. Ta derfor med noen varme og vanntette kl?r, er tipset. Spesielt litt varmere kl?r innend?rs kommer godt med, da str?m er relativt dyrt i Spania, og det ofte er kaldt innend?rs tidlig i semesteret. Ogs? vinterfrakken fikk jeg bruk for i ny og ne helt frem til april. Allikevel er det generelt sett noe varmere enn i Oslo, og temperaturen bikket 20 grader allerede flere dager i b?de januar og februar.

Bussforbindelsene er mange og gode i Oviedo, men personlig foretrekker jeg tog over lange distanser. Det er ogs? like billig som buss om man bestiller tidlig, rundt 20€ til b?de Barcelona (10 t) og Madrid (4,5 t) fra Oviedo. I kombinasjon med billige ungdomsbilletter, for eksempel for 399 kr fra Oslo til Barcelona, koster det ikke mye ? komme seg til Oviedo. I og med at vi hadde egendisponert tid til ? jobbe med prosjektoppgaven i januar, reiste jeg tidlig ned til Spania og ble noen uker i Barcelona, f?r jeg reiste videre til Oviedo. Jeg tok ogs? toget mellom Oviedo og Madrid ved to anledninger. Begge reiserutene kan anbefales, de er b?de billige, komfortable og effektive. Ellers kan man bruke appen/nettsiden blablacar for ? kj?pe plass i en bil, ofte til en billig penge. 

For ? reise p? utveksling gjennom Erasmus, f?r man et ekstra stipend p? 350€ i m?neden, i tillegg til ordin?r st?tte, samt reise- og evt spr?kstipend fra L?nekassen. Billige levekostnader i Oviedo gj?r at det ?konomiske absolutt ikke burde v?re et hinder for ? dra, heller motsatt.

Noen eksamener som resten av kullet tar underveis i 8. semester, m? for utvekslingsstudenter tas igjen etter hjemkomst. Dette gjelder i hvert fall for min del farmakologi, rettsmedisin og rettspsykiatri, samt test i kunnskapsh?ndtering. Om man ?nsker ? utveksle i b?de 8. og 9. semester, kan de nevnte eksamenene tas ved hjemkomst i 10. semester. Det er alts? kun psykiatrieksamen man gjennomf?rer i Oviedo. Dette gjorde at jeg kunne legge mer fokus p? spr?kl?ring og ? f? med meg mer opplevelser utenom studier enn det som ellers ville v?rt tilfellet. Allikevel er det jo viktig ? v?re klar over at man er n?dt til ? hente seg inn igjen senere, ved ? ta igjen de manglende fagene. Om man har lyst p? et annerledes semester, preget av spr?klig l?ring, reising og nye kulturelle og personlige opplevelser, kan jeg anbefale Oviedo p? det sterkeste.

Refleksjoner og utbytte

? dra p? utveksling vil nok by p? mange nye erfaringer og perspektiver nesten uansett hvor man drar. For meg gir det en stor mestringsf?lelse ? vite at man kunne etablert seg og levd godt andre steder i verden enn kun i de gamle, kjente kretsene. Man m?ter spennende mennesker p? veien, og l?rer mye om b?de forskjeller og likheter mellom ulike kulturer og individer, inkludert seg selv.

Allikevel er utbyttet jeg holder h?yest, en glede over ? mestre spr?ket mye bedre enn jeg gjorde f?r avreise, med et solid grunnlag for ? l?re enda mer. Dette kan jo ha profesjonelle fordeler, men vil f?rst og fremst v?re en glede i mitt privatliv.

Fra et medisinsk perspektiv blir man vant til ? innhente fagkunnskap p? et fremmed spr?k, selv om mye nomenklatur heldigvis g?r p? tvers av landegrenser innen v?rt fagfelt. En del av det som gj?r medisin interessant for meg, er at det er universelt. Det f?r man virkelig f?lt p? under utveksling.

Jeg ser langt flere likheter enn forskjeller mellom hva vi l?rer i Oslo og Oviedo, men det er ogs? verdifullt ? ta med seg refleksjoner rundt hvordan noen ting organiseres forskjellig. ? f? tilbringe dagene p? et s? flott sykehus som HUCA, er i seg selv en berikelse.

Det fikk meg til ? undre over en slags arroganse jeg har opplevd fra nordmenn, b?de medstudenter, familie og andre - langt fra alt er bedre hos oss i Oslo og Norge, og mye utbytte kan innhentes gjennom utveksling, b?de personlig og faglig. Samtidig setter man kanskje ekstra pris p? sider ved v?rt hjemland og kultur som man ikke tilla s?rlig betydning f?r, enten det er sm? eller store aspekter. For eksempel syns jeg vi er langt flinkere til ? plukke opp v?re kj?ledyrs ekskrementer enn v?re amigos i s?r. Innenfor et medisinsk perspektiv, kan jeg si at jeg tror v?re pasienters personlige preferanser nok er mer i fokus i Norge, i stedet for legen som uimotsigelig autoritet.

Det mest uventede utbyttet jeg tar med meg fra utveksling, er en f?lelse av europeisk samhold. Konseptet Erasmus har mye av ?ren for dette. Det var flere organiserte aktiviteter enn jeg hadde forestilt meg, og hele semesteret ble dermed spekket av opplevelser fra ende til annen. Det kan hende dette hadde mye ? gj?re med mitt fokus og forventninger f?r jeg dro, men for min del ble det alts? en positiv overraskelse. Det kommer ogs? som et resultat av at jeg har blitt kjent med mange ikke-europeere, deriblant amerikanere, brasilianere, japanere, kinesere, russere, meksikanere, colombianere, peruanere, argentinere, chilenere, bolivianere, salvadoranere og honduranere. P? tross av spr?k, mener jeg Spania har mer til felles med resten av Europa enn Latin-Amerika. Det er egentlig f?rste gang jeg opplever ? v?re del av et europeisk fellesskap. Om dette har ? gj?re med at vi nordmenn er langt nord, ute av EU eller andre ting, vet jeg ikke. I hvert fall identifiserer jeg meg langt mer som en europeer n? enn tidligere, og det er p? et vis tilfredsstillende ? kjenne tilh?righet til noe st?rre. Jeg har gradvis begynt ? tenke p? Europa som mer ekvivalent til USA enn jeg gjorde f?r: Et samlet fellesskap oppbygd av mange relativt ulike enheter. Spesielt n? om dagen kan man argumentere for at vi er mer forente i Europa, enn i statene som gjennom sitt navn hevder de skal v?re det.

Det er mange m?ter en utveksling kan v?re en berikelse p?, b?de ventede og uforutsette. Uansett motiv for ? dra, tror jeg man kommer hjem igjen med en stor tilfredshet over at man er mange erfaringer rikere.