Skal vi klare ? komme vekk fra fossile energikilder er vi n?dt til ? finne bedre alternativer. Halvard Haug forsker p? solceller og jobber for at de i n?r framtid skal bli et enda bedre alternativ som energikilde n? som energiettersp?rselen p? verdensbasis ?ker for hver dag som g?r.
P? Kjeller holder Institutt for energiteknikk (IFE) til. De sier selv at de forsker for en bedre fremtid, og det er her Halvard holder til.
Han forsker p? solceller og opplever at han bruker sin realfagsutdannelse til ? gj?re verden til et litt bedre sted. Men f?r vi f?r lov til ? komme inn p? kontoret og laben til Halvard m? legitimasjon vises og registreres, vi m? gjennom flere l?ste d?rer og vi f?r aldri lov til ? g? alene. Det er delvis p? grunn av forretningshemmeligheter og konfidensiell forskning som de driver med som har verdi for n?ringslivet, delvis p? grunn av HMS og delvis fordi de har en atomreaktor inne p? omr?det. Dette krever strenge prosedyrer, og vi skj?nner fort at de tar sikkerheten p? alvor.
Billigere og mer effektiv solenergi
N?r vi omsider kommer inn i avdelingen hvor Halvard holder til, ser det ut som et helt alminnelig kontor. Det eneste som skiller seg ut er den store laben bakerst i lokalet, hvor det foreg?r forskning p? solceller.
For Halvard inneb?rer jobben en del kontortid, men ogs? en del timer nettopp p? dette laboratoriet. Halvard geleider oss inn i kontorets fellesareal og forteller entusiastisk om hva jobben hans g?r ut p?:
– Her pr?ver vi ? utvikle teknologien rundt solceller for ? gj?re solcellene enda mer effektive og billigere, slik at str?mprisene fra solenergi stadig g?r ned.
– I fjor var to prosent av verdens elektrisitetsproduksjon fra solceller, og vi kommer snart til ? v?re oppe i fem prosent. Det er ikke s? mange prosent, men det utgj?r en veldig stor mengde energi.
– Solcelleteknologien m? bygges ut raskt, ordentlig og storstilt.
– Om vi tenker frem til for eksempel 2050 er det mange som mener at solenergi vil v?re den viktigste energikilden i verden.
– Hvorfor er solcelleteknologien viktig for oss?
– Om vi skal klare ? komme oss vekk fra fossile energikilder og gj?re noe med klimaendringene fort nok, m? vi utvikle og bygge ut solcelleteknologien enda raskere. Det m? vi gj?re ordentlig og storstilt, for vi trenger stadig mer energi etter hvert som stadig flere f?r bedre levestandard rundt omkring i verden. Det m? vi unne dem, men da er vi n?dt til ? finne fornybare m?ter ? lage energi p?.
– Hva liker du best med jobben din?
– Jeg f?r jobbe med fag som kjemi og fysikk, og som den fagnerden jeg er s? trives jeg veldig godt med det.
Redder verden med spennende fag
Men ? forske p? solceller er ikke alt Halvard gj?r. Hver h?st underviser han i faget TEK5360 som handler om datasimulering av blant annet solceller, og han har dermed en undervisningsstilling ved Universitetet i Oslo. I tillegg veileder han master- og doktorgradsstudenter, og som om ikke det var nok har han nettopp blitt nestleder ved 亚博娱乐官网_亚博pt手机客户端登录ssenteret for milj?vennlig energi (FME) innen solenergi. Her jobber Halvard med ? koordinere forskningsaktiviteter over hele landet p? tvers av universiteter og n?ringsliv. At Halvard har nok ? henge fingrene i er det ingen tvil om. Hvordan han fikk den jobben han har i dag, med alt hva det inneb?rer, er takket v?re utdanningen han har i bunn.
– Kombinasjonen av ? redde verden og spennende fag trakk meg hit til Kjeller.
– Jeg gikk p? studieprogrammet materialer, energi og nanoteknologi ved Universitetet i Oslo. Utdanningen ga meg en bred bakgrunn i b?de fysikk og kjemi og litt matematikk og programmering, i tillegg til spisskompetanse i den typen ?smarte? materialer vi trenger til for eksempel solceller. Det er et veldig forskningsrettet studium, s? utdanningen gjorde meg godt rustet for den jobben jeg har i dag, sier Halvard.
– Jeg kunne g?tt i en annen retning etter studiene, men s? var det litt kombinasjonen av ? redde verden og spennende fag som trakk meg hit til Kjeller, og jeg angrer ikke. Her er det et veldig fint arbeidsmilj?, legger Halvard til.
Realfag er for alle
Utdanningen han tok la grunnlaget for at Halvard i dag f?r betalt for ? forske. Han sier at hvis man jobber godt kan man v?re heldig:
– N?r man driver med forskning er det ikke lenger slik at man har en fasit. N? m? man pr?ve ? finne ut av ting p? egenh?nd. Hvis man st?r p? litt, finner man kanskje noe nytt som verden ikke visste om fra f?r av. Det er det som er s? spennende med forskning, at man f?ler at man bidrar litt til ? utvide ikke bare sin egen, men ogs? alle andres, kunnskap om ting.
– Hva skal til for ? bli forsker innenfor solcelleteknologi?
– Det kreves nok en litt over gjennomsnittlig interesse for realfag og tekniske ferdigheter. Men jeg tror egentlig at det er noe de fleste kan l?re seg. Jeg tror ikke det er s? stor forskjell p? meg og andre n?r det gjelder ? l?re seg realfag. Det man holder p? med lenge blir man god i, og hvis folk lurer p? om de har mulighet til ? l?re seg realfag s? sier jeg at det kan de, om de bare vil.
– N?r man driver med forskning er det ikke lenger slik at man har en fasit.
– Hvordan ser du jobben din i en st?rre sammenheng?
– Her p? IFE er vi med p? ? skape arbeidsplasser og vi bidrar til ?konomien. Vi har en viktig jobb ? gj?re med ? hjelpe til med de litt vanskelige tingene som n?ringslivet trenger, siden vi jobber i skj?ringspunktet mellom teknologi og grunnleggende forskning.
– Om v?r forskning bidrar til at bedrifter n?r m?lene sine, er det fint, s?rlig hvis det er gode m?l. Som for eksempel 1,5-gradersm?let til FN.
Men hva er egentlig dette 1,5-gradersm?let? I 2018 la FNs klimapanel (IPCC) frem en rapport som viser at klimagassutslippene m? reduseres med 40-50 prosent innen 2040 for ? begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader sammenlignet med f?rindustriell tid. For at vi skal klare dette er det flere tiltak som m? til, og det ? skaffe energi fra fornybare kilder som solcellepaneler er et godt alternativ til dagens fossile energikilder.
– En helt annen verden
Solcellene Halvard og kollegaene hans har v?rt med ? utvikle har v?rt rundt oss i en lang tid, men vi har enda til gode ? se solceller p? de fleste hustak her i landet. Dette mener Halvard at vi kanskje burde revurdere.
– Hvis du ser p? de gamle solcellepanelene folk har p? hytta fra 80-tallet s? er det en helt annen verden n?. Det er mange som b?r oppdatere seg litt p? hva de tror solceller er og hva det koster, for selv i Norge vil det l?nne seg ? sette opp solceller. Og dette er jo med verst tenkelige betingelser til tider, fordi vi har s? lite sol og billig str?m.
Et kjapt s?k p? nettet viser at prisene for solceller p? private hustak har blitt mye billigere i l?pet av de siste ti?rene, og vil du installere det p? ditt eget hus er prisen gjerne mellom 40 000 og 130 000 kroner, avhengig av anleggets st?rrelse og hvor mye av installeringen du klarer ? gj?re selv.
– S?k jobb f?r du er ferdig!
Til slutt blir vi geleidet inn p? laben for ? se hva Halvard og kollegaene gj?r bak de l?ste d?rene. Halvard viser gledesstr?lende frem de ulike arbeidsstasjonene og deler av et solcellepanel. En stilling som Halvards kan v?re dr?mmejobben for mange, og vi avslutter med ? sp?rre hva som kreves for ? f? en fot innenfor hans yrke:
– Jeg vil tipse studenter som vil ut i arbeidslivet om at de m? begynne tidligere ? tenke p? hvilke arbeidsplasser som finnes og hva de som ansetter ser etter. S?k jobb allerede f?r du er ferdig med studiet og send gjerne en e-post og vis at du er interessert. Vi ser etter folk med litt t?l, s? ikke v?r redd for ? vise at du er der. ? skaffe seg relevante sommerjobber er ogs? en fordel, avslutter Halvard.
Halvard Haug
Alder: 34
Yrke: Forsker p? Institutt for energiteknikk (IFE) og f?rsteamanuensis II ved Institutt for teknologisystemer (ITS) p? UiO
Kommer fra: T?nsberg
Bor n?: B?ler, Oslo
Utdanning ved UiO: Bachelorgrad og mastergrad i Materialer, energi og nanoteknologi
Programmet er erstattet av Fornybar energi og nanoteknologi (bachelor) og Materialvitenskap for energi- og nanoteknologi (master).
Relevante jobber i studietiden: Sommerstipender ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) og senter for materialvitenskap og nanoteknologi (SMN)