Fra Blindern til Brussel: m?t Senior Manager Matias Olsen

Fra eksotiske nord til metodetunge s?r

Etter ? ha fullf?rt en bachelor i statsvitenskap ved Universitetet i Troms? (UiT), valgte Matias Olsen UiO da han skulle videre p? masterl?pet.

- Troms? er et av de mest eksotiske stedene man kan studere i Norge, og det var spennende ? bo og studere der. Studiene gav meg god oversikt over nordomr?dene, politikken der, s?rlig opp mot Russland. Da jeg skulle velge masterprogram hadde jeg lyst til ? studere statsvitenskap ved UiO, hovedsakelig fordi jeg har h?rt fra mange at det var veldig h?y kvalitet p? metodeundervisningen der. Jeg har alltid v?rt bevisst p? at statsvitenskap er nettopp en vitenskap, og det kommer blant annet til uttrykk via statistisk metode.

Ryktene viste seg ? stemme, og Matias fikk den metodiske tyngden han ?nsket seg ¨C i tillegg til en finfin studietid.

- Absolutt, jeg har mange gode minner fra den tiden, selv om store deler ikke var p? Blindern for min del. Jeg satte stor pris p? alle foreleserne, men noe som jeg husker veldig godt er en forelesning fra Raino Malnes. Det var en spennende forelesning i metodefaget, hvor han snakket om grunnen til at vi tror ting er sant. Det er nyttig i m?te med eksempelvis ?fake news? og ble med meg i l?pet av resten av studieperioden og inn i arbeidslivet.

Utveksling, frivillighet og deltidsjobb

Ved siden av studiene valgte Matias ? arbeide frivillig, b?de i studentpolitikken og innen humanit?rt arbeid, i tillegg til at han finansierte levekostnadene sine delvis med ? jobbe som pleieassistent i eldreomsorg.

- Det er en utrolig fin jobb som jeg vil anbefale alle studenter ¨C det er godt betalt, det er fleksible arbeidstider og det er alltid behov for deg. Det er ogs? veldig givende arbeid; hver gang jeg kom hjem fra arbeidet var jeg fysisk sliten, men jeg hadde f?tt mentalt p?fyll gjennom ? ha gjort noe godt som hjalp medmennesker.

Matias ville ogs? hjelpe mennesker med litt andre vilk?r enn det den gjengse nordmann (tross alt) har, og dro med Palestina-komit¨¦en i Norge.

- Jeg dro sammen med en annen norsk kollega, til en flyktningleir i Rashidieh i s?r i Libanon, hvor vi jobbet som frivillige i tre m?neder. Det var fullt mulig ? kombinere med studiene, ved at jeg tok et emne mindre det semesteret, s? ett ekstra semesteret etterp?.

- Jeg var ogs? frivillig i studentpolitikken mens jeg studerte, og det kan jeg anbefale alle ? gj?re! N?rmest alle som studerer statsvitenskap, vet at de skal jobbe enten i politikken eller opp mot politiske institusjoner. Ved ? bli med i studentpolitikken f?r du masse erfaring, gode vennskap og kan bygge nettverk. I tillegg gir det mange gode opplevelser og ofte f?r man muligheten til ? reise rundt i Norge.

Siste ?ret p? masteren s?kte Matias seg p? utveksling og dro til Buenos Aires i Argentina i seks m?neder.

- Her var all undervisningen p? spansk, noe som var ganske t?ft. Jeg kunne grunnleggende spansk etter ? ha bodd i Spania i fire ?r som ungdom, men grammatikken satt ikke s? godt. Jeg tok to spanske emner ved UiT for ? jobbe med grammatikken, men det var likevel en utfordring. Det var ikke akkurat feltarbeid, men det hjalp meg da jeg skrev masteroppgaven, for jeg kunne f? perspektiv fra regionen og kunne diskutere det med andre studenter. Det var en veldig fin opplevelse.

Masteroppgave: demokratisering og spr?kvalg

Etter oppholdet i Argentina dro Matias tre m?neder i Brasil, hvor han skrev masteroppgaven sin, som han skrev p? engelsk.

- Jeg valgte ? skrive p? engelsk, helt fra begynnelsen p? bachelorgraden. Jeg tror ikke mange er klar over det, men du kan gj?re s? ? si hele studiet p? engelsk hvis du vil. Det er en veldig god ?velse hvis du ?nsker deg ? jobbe utenfor Norge, og bruke engelsk spr?k aktivt, spesielt innen fag. N? snakker vi norsk sammen, men det er faktisk litt vanskelig for meg, for jeg bruker engelsk hver dag p? jobben og i livet mitt her. Det hadde v?rt vanskeligere uten treningen fra studiene.

I masteroppgaven skrev Matias om ?The effects of foreign interventions on democratization in Latin America between 1898 and 2010?, og brukte en blanding av kvalitative og kvantitativ metode.

- Demokratisering har alltid interessert meg, og det er egentlig grunnen til at jeg ville studere statsvitenskap fra starten av. Som barn under krigen i Irak fikk jeg med meg det som skjedde, og synes i ettertid at det var en veldig interessant case. S? da jeg tenkte p? hva jeg skulle bruke masteroppgaven min til, gikk jeg tilbake til min inspirasjon for ? studere statsvitenskap. Jeg ville se effekten av utenom-statelig intervensjon p? demokratiseringsprosessen. Det som skjedde i Irak ble kalt for en demokratiseringskrig, men det ble ganske raskt en debatt om demokratisering var det faktiske form?let.

- Jeg ville se p? en region hvor det har v?rt andre milit?re innblandinger over et lengre tidsrom og bruke statistisk metode, blandet med case-studier. Jeg s? ogs? p? s?kalt ?covert interventions?, for det meste CIA, hva som har skjedd n?r de har g?tt inn i latinamerikanske land.

Veileder p? oppgaven var Carl Henrik Knutsen, og funnene Matias gjorde overrasket.

- Jeg fant faktisk at milit?r intervensjon, i motsetning til det alle case-studiene sa, ikke f?rte til lavere demokrati, men det motsatte. Rett og slett en ?kning av demokratisering, m?lt med to ulike skala. Covert intervention f?rte derimot alltid til en nedgang i demokratisering. Jeg tror vi kan se et godt eksempel p? dette fra nyere tid, med hva skjedde rundt 2016 i USA og i ?rene etter. En av grunnene til at milit?r intervensjon kan ?ke demokratiseringen i et land, er fordi det kan skape trygghet rundt for eksempel valgprosessen. Jeg skylder en stor takk til Carl Henrik for solid veiledning, og konstruktive tilbakemeldinger som l?ftet masteroppgaven til et mye h?yere kvalitativt niv?.

Veien fra Blindern til Brussel

Matias pleide ? sp?ke med at man p? f?rste ?ret p? masteren i statsvitenskap kunne dele kullet i to, og at den ene halvparten hadde en plan om ? bli diplomater.

- Jeg var blant dem ?nsket ? jobbe i UD. Jeg pr?vde meg p? aspirantopptaket to ganger og den andre gangen kom jeg et steg videre i prosessen, men ikke hele veien. Da m?tte jeg tenke nytt, og fokuserte p? hva jeg hadde l?rt i l?pet av studiene.  Jeg hadde blant annet f?tt en bedre forst?else for det politiske systemet og hvor viktig byr?kratiet er for politikken og samfunnet.

Gjennom denne ?velsen skj?nte han at her var det utallige andre muligheter utenfor UD, og fokuserte p? den ulike erfaringen han hadde opparbeida seg gjennom studiene og ved siden av. Etter ? ha ferdigstilt masteroppgaven og fullf?rt graden s?kte han flere stillinger innen alt fra interesseorganisasjoner til offentlig forvaltning.

- Jeg s?kte p? en dr?ss av stillinger i Norge og utlandet, og det var tidvis demotiverende, skummelt og ekkelt ? se at ?alle andre? gikk videre og fikk jobb, mens jeg s?kte og s?kte. Til slutt fikk jeg en telefon fra NAV som hadde en stilling ? tilby meg. Jobben var knyttet til saksbehandling for tildeling av ortopediske hjelpemidler, dette var medisinsk utstyr jeg kjente til fra tiden min innen eldreomsorgen.

Etter at inngangsbilletten til arbeidslivet var sikret, fikk Matias jobb videre i NAV Kontroll med koordinering av medlemskap i Folketrygden hvor han jobbet med EU-reguleringer. Etter disse erfaringene begynte han igjen ? tenke p? en karriere i utlandet.

- Etter ? ha s?kt litt ?vanlige jobber? uten napp begynte jeg ? s?ke p? internship, som enten er veldig lavt betalt, eller ikke betalt i det hele tatt. Jeg tenkte ?n? pr?ver jeg dette, og hvis ikke det g?r, s? g?r det ikke?.

Etter litt om og men fikk Matias et internship hos en organisasjon i Brussels som heter European Cancer Patient Coalition.

- Det er en pasientorganisasjon for kreftpasienter og de ville ansette meg et i ett ett?ring internship som var l?nnet med 7000 kroner i m?neden. Det ville inneb?re ? leve relativt stramt ?konomisk sett, men jeg tenkte at da f?r jeg en fot innenfor. De ringte meg p? en fredag og ville at jeg skulle begynne p? den f?rstkommende mandagen. S? da booka jeg plass p? et hostell asap og dro, ler han.

Gjennom dette internshipet fikk Matias en bedre forst?else for hva slags utvikling det er innen teknologi i helsesektoren og hvordan legemiddelindustrien i Europa fungerer. Etter ? ha jobbet der i et ?r, fikk han jobben han har n?.

- Jeg jobber som Public Affairs and Policy Manager hos EUCOPE - European Confederation of Pharmaceutical Entrepreneurs - en interesseorganisasjon for produsenter av legemidler og ?medical devices?. Jeg startet som Policy Officer, og jeg fikk jobben basert p? summen av mine tidligere erfaringer. Det var ikke ¨¦n ting, men totalen. Jeg kunne blant annet vise til at jeg tidligere hadde oppn?dd konkrete resultater og hadde relevant erfaring med bl.a. refundering av medisinsk utstyr - noe som er veldig viktig for helsen?ringen, ettersom dette er m?ten de f?r fortjeneste p? sine produkter. ? forst? disse systemene og hvordan de europeiske institusjonene fungerer, i kombinasjon med et internasjonalt perspektiv har v?rt viktige komponenter for at jeg fikk jobben. Det er ogs? viktig ? vise at man forst?r at ting er veldig annerledes i andre kulturer, og ? bli vant til ? jobbe med folk fra ulike kulturer med veldig ulike perspektiver.

Det ? velge ? jobbe og bo i et annet land enn sitt eget krever kanskje ogs? en spesiell type personlighet og ?penhet.

- Det tror jeg absolutt. Jeg visste hele tiden at jeg kom egentlig bare tilbake til Norge for ? studere, og s? ville jeg flytte igjen. Jeg tenker generelt det er viktig ? v?re nysgjerrig og at man m? t?rre ? ta (kalkulert) risiko. Se hva som er det verste utfallet, og om det trumfer det beste utfallet, og hvis ikke ¨C bare g? for det!

- Dersom du har lyst til ? jobbe utenfor Norge, s? er det viktig ? se at det er veldig mange muligheter. Alt ser kanskje ikke ut som det vil passe til den karrieren du ser for deg i det ?yeblikket, men det er alltid noe ? l?re. Du m? hoppe p? de mulighetene n?r de kommer, eller lete etter de mulighetene. Jeg var livredd da jeg dro til Argentina og skulle ha undervisning p? spansk, men alt gikk jo bra. Man m? ikke v?re redd for ? v?re redd, eller ? feile, og s? b?r man ta alle de sjansene man f?r!

Bruk av utdannelsen i yrket

P? sp?rsm?let om hvordan han bruker utdannelsen sin i jobben, havner vi tilbake til utgangspunktet for Matias valgte statsvitenskap ved UiO - nemlig metoden.

- Det statsvitenskapen l?rer deg av metode; hvordan du kan beskrive og l?se problemer, hvordan man analyserer og setter sammen informasjon p? en viss m?te er et viktig verkt?y i n?rmest alle bransjer og jobber. N? jobber ikke jeg med demokratisering, som var tema for masteroppgaven, men jeg bruker for eksempel erfaringen fra dette arbeidet og metoden jeg brukte til ? se hvordan man setter sammen store mengder kompleks informasjon p? en forst?elig m?te og til en satt frist.

Matias bruker ogs? forst?elsen for kvantitative metoder som del av jobben.

- En av hovedomr?dene jeg jobber med n? er ny EU-lovgivning som introduserer nye krav til evaluering av nytte av nye innovative legemidler, kontra de som brukes allerede. Dette skjer for eksempel i sammenheng med at stater (inkludert Norge) skal ta en avgj?relse av hvilke legemidler som demonstrativt f?rer til ?kt nytte for pasientene og at nytten tilsvarer kostnadene for staten. N? vi aktivt i denne prosessen med ? p?virke en ny prosedyre, som skal gjelde fra to ?r fra n?, om hvordan dette skal gj?res. P? grunn av mastergraden fra UiO har jeg en solid forst?else av kvantitative metoder, og fordi statistikk er statistikk og det er mye av de samme metodene, er dette overf?rbar kunnskap som jeg sitter p?.

Matias valgte ? l?re seg R f?r dette var del av utdanningen p? Blindern som gjorde ham kjent med koding. Etter ? ha blitt m?tt med en problemstilling fra sjefen, som gikk ut p? at de trengte informasjon om hva som skjer i 27 ulike medlemsland i Europa, bestemte han seg for ? bruke kodeforst?elsen til ? automatisere denne prosessen.

- Det var et ganske komplisert utgangspunkt ettersom vi stod p? bar bakke, men det er heldigvis mye hjelp ? finne p? internett. Jeg hadde l?rt meg ganske basic koding, og tenkte ?ok, dette m? jo kunne automatiseres?. Da brukte jeg min ganske grunnleggende forst?else av koding til ? lage et automatisert skript som henter ut informasjon fra 27 ulike medlemsland, oversetter det til engelsk, og samler alt dette inn i et dokument som kan leses gjennom ukentlig. Det faktiske resultatet var ikke ferdigheter jeg hadde direkte fra studiene, men basert p? kunnskap jeg hadde i bunn ved ? l?re ? bruke R, kunne jeg utvikle et eget script for dette.

For Matias er en vanlig dag p? jobben veldig variert, og kan best? i alt fra ? organisere m?ter og ? dra p? eller holde konferanser og foredrag, til ? gj?re ulike analyser og ? tolke innholdet i tunge dokumenter om europeisk lovgivning.

- Jeg synes det er kjempeg?y, for hver dag er virkelig ikke den samme, og s? lenge jeg setter meg rimelige deadliner, klarer jeg fint ? sjonglere. Rent konkret blir det en del analyse, i tillegg til at jeg leser mye tekniske dokumenter som bakgrunn for ? forst? lovgivning og ? kunne lese lovgivning, for deretter ? forst? lovgivningsprosessen i EU. Jeg m? forst? hva som er de viktige dataene, hva som de riktige institusjonene, kunne forespeile n?r lovgivning vil bli ferdigstilt, og mye mer. Dette er forarbeidet for ? l?re seg og forst? n?r det er du kan faktisk gj?re noe for ? p?virke et utfall og analysere hvem som er de viktige akt?rene for dette.

Politisk p?virkning inneb?rer mye skriving, blant annet i form av pressemeldinger, ulike informasjonsskriv og underlag, samt taler og presentasjoner. Her kommer treningen i informasjonsinnhentingen og skriving fra Blindern godt med.

- Vi lager ogs? veldig mye presentasjoner, og det tulles mye med at alle lager s? mange powerpoints, men det blir en del av det. S? stillingen min inneb?rer ogs? litt grafisk design og arbeid, og jeg jobber mye for meg selv. S? hvis man vil gj?re det jeg gj?r, er nok noe av det viktigste at du m? like ? jobbe selvstendig. Dette er noe man blir tryggere i med erfaring, men jeg tror det er viktig ? stille sp?rsm?l ved det du gj?r og t?rre ? v?re framp?. Du m? t?rre ? foresl? ting, ? komme med ditt synspunkt - din egen personlige vurdering og analyse. Dette er noe jeg hele tiden gj?r i mitt arbeid, og det viktigste form?let med alt er selvf?lgelig f? EUCOPEs meninger p? agendaen.

Organisasjonen Matias jobber for er en medlemsbasert organisasjon og medlemmene har ofte vanskelige og kompliserte sp?rsm?l.

- Da er det opp til meg ? gi s? gode svar som mulig, for medlemmene stoler p? at vi gir dem de riktige og beste r?dene, og styrer i rett retning. S? det med at man jobber selvstendig som lobbyist, det betyr ikke at du er helt alene i det du gj?r, for du jobber gjerne sammen med de du representerer. I tillegg jobber jeg sammen med andre kommersielle akt?rer som bidrar med ting her og der.

Matias understreker at han alltid m? v?re forberedt p? at det er han som setter kursen og rammene for arbeidet.

- Det er du som setter dine egne datoer, dine egne deadlines, og medlemmene er ofte store akt?rer som stoler veldig p? oss og det vi gj?r, s?nn at n?r vi setter linjene, s? f?lger de som oftest dem. Da m? vi v?re hands on for ? bestemme en retning, og n?r du f?rst har valgt noe, s? m? du st? p? det. Jeg jobber sammen med og opp mot folk og ulike akt?rer, b?de kommersielle og politiske, og jeg m? stadig vekk h?ndtere at andre mener noe annet enn meg. Heldigvis har jeg god trening i ? underbygge argumentene mine, smiler Matias.

All erfaring spiller inn p? totaliteten

Matias vektlegger at den totale pakken med utdanning og erfaring han har samlet sett ledet han dit han er i dag, men at det som skiller deg fra andre er erfaringen akkurat du bringer med deg.

- Jeg tror at det som skiller deg ut er erfaring og ikke minst hvordan du klarer ? vise hvordan den gir deg kompetanse. Norge er veldig god p? ? drive PR og UiO er et etablert og kjent universitet, s? det ? s?ke med vitnem?l derfra var helt fint. I Brussel er de fleste som s?ker fra rundt om i Europa, selv om det kanskje er enkelte universiteter som hevder seg noe mer. Jeg tror det som gjorde at det tok en stund f?r jeg fikk napp, var at jeg ikke hadde mye relevant arbeidserfaring, og at annen erfaring, for eksempel frivillighet, m? stilles i riktig lys. Noen ting er klart relevant, men i andre tilfeller er man n?dt til ? forklare til arbeidsgiver hvordan det er relevant for stillingen.

En m?te ? gj?re dette p? f?r du kommer til intervju, er ? skrive gode s?knader og ikke sende samme s?knaden overalt. Matias er tidvis involvert i rekrutteringsprosesser og ser viktigheten av ? jobbe godt med og spisse s?knaden.

- Man m? se hva hovedpunktene i stillingsannonsen er - hva er det de ser etter? Jeg ser at s?knader i ?kende grad g?r gjennom en form for maskinell filtrering f?r noen menneskelige ?yer ser p? dem i det hele tatt, s? du gj?r lurt i ? tenke litt p? hva stikkord du kan inkludere der i s?knadsbrevet. Selv har jeg hatt en tendens til ? skrive litt lange s?knader, men har erfart at det ? skrive kortere s?knader er veldig bra. Jeg vil anbefale ? skrive maks en halvside, selv om du har lov til ? skrive mer, fordi folk g?r gjennom s? mange s?knader, og det ? kunne lese en kort s?knad er veldig forfriskende.

N?r det gjelder arbeidsmarkedet i Brussel, beskriver Matias konkurransen der som ekstrem.

- Flere har ofte relevant arbeidserfaring f?r de s?ker, et internship og i tillegg til minst ¨¦n mastergrad. S? det er en fryktelig konkurranse om jobbene her, men ? gj?re som meg, og satse p? et internship, og heller tjene litt mindre i starten og ikke v?re helt sikker p? hva som ligger i fremtiden, hjelper deg i hvert fall et skritt i riktig retning.

- Etter at folk basert p? vitnem?l, s?knad og CV er plukket ut til intervju, s? ser vi i EUCOPE mest p? s?kernes personlighet. Vi er et lite team, s? vi leter etter folk som er vant til ? ta i et tak og kan jobbe selvstendig, men som ogs? kan jobbe sammen med kolleger. B?de leder og resten av teamet har fokus p? godt arbeidsmilj?, s? dersom to kandidater er jevne, vil hvordan de passer med resten av teamet veie inn.

I stillingen Matias har i EUCOPE m? han ofte snakke til st?rre grupper, og muntlig presentasjon var ikke noe man fikk mye trening i p? studiet. Da er det fint ? kunne trekke annen erfaring.

- Jeg har alltid likt ? prate, og det ? v?re med i studentpolitikken hjalp veldig med hensyn til ? spisse budskapet man vil ha frem. Det ? st? p? scenen foran en sal p? flere hundre mennesker, og pr?ve ? si noe smart som n?r frem, for s? ? svare ad hoc p? et poeng fra en person som sa noe mindre smart for to minutter siden, ut fra dine raskt skriblete notater og talking points, det er en veldig god trening p? ? snakke offentlig. De fleste er spente n?r de st?r foran et publikum, og mange kanskje til og med ubehagelig, men det gjelder ? trene seg trygg p? det.

Matias valgte som nevnt ? jobbe mest p? engelsk gjennom studiel?pet i Norge, og den erfaringen har nyttig med tanke p? at arbeidsspr?ket i EUCOPE er engelsk. Om man trenger ? snakke og forst? flere spr?k for ? jobbe godt i Brussel, vil variere ut fra hvor man ?nsker seg. Selv har Matias lagt seg for vane ? pr?ve ? l?re seg noe av spr?ket der han er.

- Jeg liker spr?k, s? hver gang jeg f?r muligheten, s? pr?ver jeg ? snappe til meg litt. Da jeg var i Libanon som frivillig fikk jeg for eksempel undervisning i arabisk fra en av de som bodde i flyktningleiren. Da l?rte jeg b?de ? skrive og snakke, og kan fortsatt litt. For meg er spr?k litt s?nn at dersom jeg har knekt n?tta og skj?nner grammatikken og et par veldig basic ord f?rst, s? baller det raskt p? seg. Spr?k er noe mange ser som en barriere, men s? snart du gir deg ut i det, s? kan du l?re deg det. Jeg kan litt tysk og for ?yeblikket s? l?rer jeg meg fransk, men jeg g?r ikke p? noe studium eller noe, jeg snakker fransk med folk her hvor jeg er, og det er en fin m?te ? l?re p?. Det kan v?re et pluss, men jeg ser ikke spr?k som et hinder for ? jobbe i Brussel, du kan fint ?bare? snakke engelsk her. Jeg snakker engelsk i jobben min hele tiden, og jeg gj?r jo arbeid i eksempelvis Frankrike og Tyskland.

Tre tips for ? lande jobben i utlandet:

1. V?r ?pen for de muligheten som byr seg ¨C ogs? de som ikke umiddelbart st?r ut som ?den perfekte?. Ofte blir veien til mens du g?r!
2. Stol p? kompetansen statsvitenskapen og s?rlig metoden gir deg.
3. Alle m? starte en plass: et mindre godt betalt internship kan v?re inngangsbilletten til den senere dr?mmejobben!