Hva slags data som anvendes i forskningen vil p?virke hva som b?r bevares. UiO f?lger en inndeling i fire hovedtyper av forskningsdata som hver har ulike behov for dokumentasjon og bevaring, disse er observasjonsdata, beregningsdata, eksperimentelledata og kildedata.
- Observasjonsdata er opptak eller beskrivelser av fenomen. Behovet for bevaring er typisk stort fordi slike data er vanskelige ? gjenskape.
- Beregningsdata er?data fra modeller, simuleringer og andre beregninger. Om det er inndata og/eller utdata samt algoritme som b?r bevares vil variere.
- Eksperimentelle data er resultater fra kontrollerte fors?k. Hvis forholdene for eksperimentet ikke kan gjenskapes kan det v?re behov for ? bevare dataene.??
- Kildedata omfatter dokumenter, opptak, registre og andre kilder blir forskningsdata n?r det brukes som grunnlagsmateriale i forskning. Ofte vil disse v?re tilstrekkelig godt bevart andre steder og det er nok ? dokumentere hvor de befinner seg
Les mer om hvordan forskningsdata er definert i UiOs politikk og retningslinjer.