¨C Takk for tilliten dere har vist meg

Som dere forst?r er undertegnede p? plass som instituttleder. Takk for tilliten dere viste meg ved valget sist h?st!

Det er n? seks ?r siden vi hadde den siste store reformen i helsetjenestene ¨C Samhandlingsreformen. Det er ingen nye reformer p? trappene. Enigheten om hovedlinjene i helsepolitikken har neppe v?rt st?rre siden 1980-?rene. Det kan se ut som en reformpause.

Men helsetjenestene transformeres raskere enn noen gang. Driverne bak endringene finner vi i demografi, teknologi og ?konomiske insentiver. Hovedtrenden er ikke ny, men mer markant. Pasientene er innom sykehusene for korte opphold der det settes inn betydelige ressurser b?de i form av teknologi og arbeidskraft. Medisinsk oppf?lging, rehabilitering og pleie overf?res i ?kende grad til kommunene. Kommunene settes ogs? i stand til ? hindre innleggelser.

Her er noen eksempler:

• Det skjer ?kning i bruken av sykehus n?r antall eldre i en kommune g?r opp, men det skjer (i gjennomsnitt) ingen ?kning i antall liggedager. Antall liggedager har faktisk g?tt ned selv om antall eldre har g?tt opp i de fleste kommuner med ?kning i eldreandelen.
• Dette betyr at liggetiden ved sykehusene faller. Liggetiden i somatiske sykehus er imidlertid fortsatt h?yere i Norge enn i v?re naboland. Det kan v?re en indikasjon p? at liggetiden i Norge vil g? videre ned.
• Det betyr ogs? at ?kningen i bruken av sykehustjenester kommer som ?kninger p? poliklinikk og dagavdelinger. Sykehusene er v?re nye ?dagenheter?.
• Reduksjon i liggetider i sykehus oppveies i noen grad ?kning i liggetider i kommunale institusjoner. Sykehjemmene blir i ?kende grad korttidsenheter.
• De kommunale akutte d?gnenhetene (KAD-ene) gir reduksjon i antall innleggelser. Effekten er sterkest for pasienter over 80 ?r som alternativt ville v?rt innlagt akutt ved indremedisinske avdelinger.
• B?de raskere utskrivinger fra sykehus og ?kninger i antallet eldre gj?r at flere pasienter n? behandles i hjemmet.

For HELSAM gir endringene b?de muligheter og utfordringer. Ettersp?rselen etter den type studieprogram vi tilbyr vil ?ke. Behovet for kunnskap om pasientforl?p, rehabilitering og klinisk arbeid i prim?rhelsetjenesten vil ?ke. Men vi vil ogs? oppleve ?kt konkurranse ved at flere universiteter vil tilby programmer som ligner v?re og at flere forskningsinstitusjoner vil vri sine aktiviteter mot helse- og omsorgssektoren.

Disse utfordringene skal vi klare. Godt nytt?r til alle!

Terje P. Hagen

Instituttleder