F?rre veke samla forskarar, nordistar og eit stort publikum seg i Universitetets aula for ? markere avslutninga av forskingssatsinga UiO:Norden. Her kan du sj? bilete fr? festmarkeringa.
Allerede p? 1800-tallet reiste norske l?rere p? skolekonferanser i utlandet. L?rerne ble lyttet til av politikerne, og de var helt sentrale for utviklingen av en mer barnevennlig skole.
Samfunnsengasjementet stod i s?kjelyset d? designarane i 1960- og 1970-?ra gjorde oppr?r mot estetisme, forbrukarsamfunnet og materialismen.
Her er forteljinga om korleis Noreg blei rikt og moderne p? 1800-talet – og ikkje fattig og tilbakeliggjande, slik mange trur.
Unn Pedersen tar barna med 1600 ?r tilbake i tid og forteller om verdien av kunnskap.
Feiringen av Nordens dag 23. mars er til minne om Helsingfors-avtalen, inng?tt for 60 ?r siden. Historiker Ruth Hemstad forteller om nordiske feiringer helt tilbake til skandinavismens tid.
Ny studie av innf?ringa av norske jordm?drer for over hundre ?r tilbake kan fortelje oss meir om korleis velferdsstaten v?r har vakse fram. Forskarane ?nskjer ? finne ut om nokre av desse erfaringane ogs? kan vere relevante for dagens fattige land.
Hvordan kan litteraturen hjelpe oss ? forst? oljenasjonen Norge? Vi har tatt en prat med Sissel Furuseth, som torsdag 17. februar skal holde foredrag om litter?re perspektiver p? oljen i Nordsj?en.
Hvorfor har Norge s? omfattende samlinger av hvalskjeletter, og hvordan har de blitt samlet? Lene Liebe Delsett, nyansatt forsker i Collecting Norden, forsker p? fossiler.
Hva slags kommunikasjon fantes mellom nordmenn og de som utvandret til Amerika? Henrik Olav Mathiesen har skrevet avhandling om den "transatlantiske offentligheten".
Norden rangeres p? topp i verden som likestilt og fredsforkjempende region. Hvilke konsekvenser har denne fremstillingen for de nordiske landene?
Mistillit til myndigheter skaper grobunn for konspirasjonsteorier i samfunnet. Hvorfor har vi konspirasjonsteorier i demokratiske Norge? Og hvordan kan vi hindre konspirasjonstenkning?
Hva ville de greske kirkefedrene sagt?
I tidleg nordisk historieskriving finn ein b?de Romerriket, Bibelen og det forsvunne Atlantis. I si tid var alt dette brennbart materiale, farga av draumar om nordisk storheit. For det handla om politikk, og om eigarskap til historia.
Trass vinterkulde og m?rketid, i ?r etter ?r blir dei nordiske landa rangert blant verdas lykkelegaste av FN. Korleis kjem dette til uttrykk i samfunna v?re?
Kristian Holen Nymark har forska p? kampen om trykkefridomen, og kva den kosta.
Medan nokre foreldre og elevar opplevde korona-heimeskulen som einsam og stressande, omtalar andre perioden som ?ei g?ve?. Ny forsking visar at det er store skilnadar i korleis tida med heimeskule fungerte.
