Energi21 m? knyttes tydelig opp mot v?re globale b?rekraftsm?l

Hovedfunksjonen til Energi21 er ? bidra med strategiske r?d og anbefalinger til myndighetene om forskning, utvikling, og demonstrasjonsaktiviteter rettet mot utvikling av ny klimavennlig stasjon?r energiteknologi. F?rste strategi er senere blitt fulgt av oppdaterte strategier i 2011 og 2014 og n? har vi nettopp hatt muligheten til ? gi innspill til neste versjon. 

Seks prioriterte innsatsomr?der

UiO:Energi har spilt inn p? h?ringen p? vegne av UiO. I den nye strategien foresl?s det seks prioriterte innsatsomr?der:

• Digitaliserte og integrerte energisystemer
• Klimavennlige energiteknologier til maritim transport
• Solkraft
• Vannkraft
• Havvind
• Klimavennlig og energieffektiv industri med CCS

Helt overordnet mener vi at valget av prioriterte satsingsomr?der er meget fornuftig, inkludert den fremskutte statusen som er gitt til ?Digitaliserte og integrerte energisystemer?. 

Gitt en kort h?ringsfrist, og en travel hverdag s? har vi valgt kun ? gi noen kommentarer/innspill til h?ringsutkastet.

HUMSAM m? integreres - behovet for l?sninger fremheves

Strategien er ?industriens r?st? og vi forst?r at den dermed f?r et veldig tydelig teknologifokus. F?rst i innledningen st?r det imidlertid at ?Energi21 er Olje- og energidepartementets r?dgivende strategiorgan for forskning, utvikling, demonstrasjon og kommersialisering av nye klimavennlige energiteknologier- og l?sninger.? Strategien legger ogs? vekt p? aspekter som behovet for utvikling av insentiver, regulatorisk rammeverk, standarder, gode markedsmekanismer/design og endringer i adferd hos for eksempel forbrukere og kunder. Dette er endringer som krever FoU innen fagdisipliner utover de teknologiske, b?de innenfor samfunnsvitenskapelige fag, juridiske fag og humaniora. Vi synes derfor det er uheldig at fagdisipliner som er helt avgj?rende for ? f? til b?rekraftig omstilling ikke har en tydelig plass i strategiens forskningsprioriteringer. Humanoria er sv?rt lite synlig ¨C om enn nevnt i forslaget til strategi!

Behovet for ?kt forskning/kompetanse innenfor samfunnsvitenskap, juridiske fag og humaniora m? tydeliggj?res under overskriften ?Bred kunnskapsplattform? p? side 7, og f?lges opp i resten av strategien. Disse temaene m? integreres gjennomg?ende der det er naturlig, spesielt under ?Strategiske forskningstema?.

Rapporten er til dels skrevet p? en m?te som gj?r det enkelt ? sikre slike perspektiver. Under maritim transport omtales for eksempel problemer rundt det regulatoriske rammeverket ¨C inkludert standarder, umodne og manglende markedsmekanismer/modeller, manglende insentiver og planer for utvikling av n?dvendig infrastruktur samt manglende politikk innenfor omr?det - inkludert politikk om offentlige anskaffelser p? feltet. Ingen av disse momentene ber?res imidlertid under de strategiske forskningstemaene. Dette m? justeres.

Europeisk energipolitikk ¨C drivere, utvikling og konsekvenser for Norge ¨C er beskrevet under vannkraft, men kun der og det blir for tilfeldig. Vi savner dette sv?rt sentrale temaet i teksten som omtaler viktigheten av energisystemer for fremtidens samfunn. Dette er et tema hvor forskning og kunnskap er p?krevd.

N?r det gjelder det mer teknologiske som er fokuset for strategiutkastet, anbefaler vi generelt at behovet for ? skape l?sninger kommer tydeligere frem i strategien. Et tydelig fokus p? l?sninger peker ogs? mot de ikke-teknologiske fagene, man m? rydde opp i lovverk, forst? forbrukerne med mere.

Videre varierer ?Utvalgte forskningstemaer? mye i b?de antall og detaljniv? mellom de ulike prioriterte innsatsomr?dene. Vi mener at disse i st?rre grad burde avstemmes innbyrdes.

Digitalisering er for eksempel nevnt under flere av omr?dene, men ikke under solkraft. Vi mener at digitalisering og samspillet med resten av energisystemet vil v?re et viktig forskningstema ogs? under solkraft, og gjerne kan gis et eksplisitt punkt der. Det viktigste er likevel at ?digitalisering og integrerte energisystemer? f?r en fremskutt og god plass. Slike satsinger er avhengig av kompetanseutvikling, b?de innen informatikk med vekt p? energi-utfordringer og innen ?energifag? der kandidatene f?r solid digital skolering gjennom studiet. Dette er noe UiO har lagt vekt p?, nettopp for ? kunne produsere arbeidskraft som skal m?te behovet for utvikling av fremtidens digitale energisystemer.

Til slutt vil vi bemerke at det virker noe tilfeldig hvordan og hvorvidt de ulike FME-ene blir nevnt. Under Solkraft s? nevnes Solenergiklyngen, men ikke FME SUSOLTECH. Under CO2 trekkes FME HighEFF frem, mens FME NCCS ikke nevnes ¨C ei heller at Norge er ledende n?r det gjelder juridisk forskning p? CCS. Og de tre aktive samfunnsvitenskapelige FME¡¯ene nevnes faktisk ikke!

I ett st?rre perspektiv

Strategiutkastet er p? mange m?ter godt, men gir likevel grunn til bekymring. Det skiller seg tydelig fra UiOs tenkning. UiO:Energis tiln?rming er tverrfaglig. Vi mener at det nettopp er gjennom ? bringe sammen samfunnsvitenskapelige fag, juridiske fag, humaniora, teknologi og naturvitenskap vi kan bidra til nye l?sninger for ren, rimelig og sikker energi. Derfor har vi etablert denne tverrfaglige satsingen ved UiO. Den spiller sammen med og bygger p? v?re mange sterke disiplinbaserte forskningsmilj?er. Tverrfaglig forskning har betydelige strukturelle utfordringer i ?kosystemet for forskning, utdanning og innovasjon. Desto viktigere ikke ? glemme tverrfagligheten. Kandidatene vi utdanner fremover m? i mye st?rre grad mestre tverrfaglighet ¨C uten at det g?r p? bekostning av dybdeforst?elsen. 

UiO har tidligere gitt klart uttrykk for at HUMSAMs rolle m? komme tydeligere til utrykk i langtidsplanen for forskning og utdanning. Det hjelper dog lite om ikke tilsvarende perspektiver blir tydelige i relaterte strategier, som feks Energi21. Dette st?r for oss som helt sentralt i oppf?lgingen av stortingsmeldingen om humaniora, forskningsr?dets evaluering av norsk humanistisk forskning og den p?g?ende evalueringen av samfunnsvitenskapene i Norge. UiO har foresl?tt at langtidsplanen m? understreke og konkretisere betydningen av samfunnsvitenskapene, juridiske fag og humanoria innenfor hver av de allerede etablerte satsningene. S? m? dette f?lges opp i utlysningene i regi av NFR og EU. Og vi trenger vel ikke minne om at Klima, milj? og milj?vennlig energi  er en av satsingene i den gjeldende langtidsplanen for forskning og utdanning.

I tillegg har vi argumentert sterkt for at regjeringen m? prioritere et eget temaomr?de for forskning p? kulturelle og institusjonelle endringsprosesser. Samfunnsutviklingen etter 2004 aktualiserer med full tyngde betydningen av disse endringsprosessene og de danner kjernen av samfunnsutfordringer som norsk forskning m? forholde seg til. Dette gjelder ogs? for den omstillingen vi m? ha innenfor energisektoren. Menneske og teknologi er koplet.

V?re globale b?rekraftsm?l

Energi21 b?r etter  v?r mening p? en helt annen m?te bidra til ? ?ke bevisstheten og forst?elsen av hvordan samfunnsvitenskapelig, juridisk og humanistisk kunnskap er p?krevd for at teknologiske l?sninger faktisk skal kunne utnyttes. En slik helhetlig tankegang hvor faggrenser og sektorgrenser minimaliseres ligger til grunn for v?re globale b?rekraftsm?l. Faktisk kan vi ikke se at b?rekraftsm?lene, vedtatt h?sten 2015, er nevnt ¨¦n eneste gang i forslaget til den nye strategien! Det vil de helt sikkert v?re i den endelige Energi21 strategien.