Universitetene er under kontinuerlig oppf?lging av staten gjennom etatsstyring med detaljerte utviklingsavtaler, oppnevning av styremedlemmer og et ?kende antall direktorater med utvidede fullmakter. En ytterlige styring gir stor grunn til bekymring.
Et universitet er ikke en bedrift eller produksjonsenhet. En bedriftsmodell med en politisk oppnevnt styreleder med brede fullmakter og instruksjonsmyndighet for hele organisasjonen – ogs? den faglige – strider mot universitetets grunnidé. Det er en direkte trussel mot den frie forskningen og akademiske friheten ?konomi, samfunn og demokrati er avhengig av.
For et universitet som UiO er det avgj?rende at ledelse og styre henter sin legitimitet fra forskere og studenter ved institusjonen. Det sikrer vi ved at rektor er valgt leder av styret. Universitetsdirekt?ren s?rger for ? f?lge opp politikken innenfor de rammene staten gir oss.
Ekstern styreleder kan virke tilforlatelig, men denne vil farges av den til enhver tid dominerende politiske tenkningen. I v?r tid er de store temaene innovasjon, verdiskaping, livslang l?ring og ?pen vitenskap. Dette er viktig, men vi er bekymret for at denne nyttetenkningen vil g? ut over langsiktig grunnleggende forskning, satsing p? fremragende forskning i verdensklasse og universitetenes rolle i demokratiet som kritisk r?st. Ivaretar vi ikke denne rollen vil det ogs? svekke nytten.
