Vi er glad for at det er store forventninger til universitetene. Ansvaret som f?lger, har vi alltid tatt sv?rt alvorlig. Etableringen av Universitetet i Oslo (UiO) i 1811 var avgj?rende for etableringen av et selvstendig Norge. Siden den gang har UiO v?rt med p? ? forme det norske samfunnet, gjennom utviklingen av arbeids- og n?ringsliv, og offentlige n?kkelinstitusjoner, samt gjennom kandidatene vi uteksaminerer.
M? t?rre ? v?re tydeligere
I dag har vi en st?rre og mer mangfoldig universitetssektor. Dette er ?nskelig og riktig og m? dyrkes videre, uten ? lage A- og B-institusjoner. Vi m? utvikle institusjoner med profiler, samfunnsroller og forventninger som til sammen dekker samfunnets kortsiktige og langsiktige behov. Det er her politiske forventning og politisk styring er p?krevd.
Regjeringen m? t?rre ? v?re tydeligere p? de overordnede forventningene de har til hver enkelt institusjons rolle i samfunnet og differensiere tydeligere. Deretter kreves tillit og handlingsrom.
Vi m? ikke miste m?let av syne. Det handler til syvende og sist om ? utdanne kandidater til n?v?rende og fremtidig arbeidsliv, om ? levere banebrytende, langsiktig og innovativ forskning som bringer samfunnet videre, og ? hegne om liberale verdier som fri kunnskapsdannelse og kunnskapsbasert forvaltning. Detaljstyring er ikke oppskriften til suksess i akademia.
Opprydning og forenkling
Universitetene er i dag under kontinuerlig oppf?lging av staten gjennom etatsstyring med detaljerte utviklingsavtaler, oppnevning av eksterne styremedlemmer og et ?kende antall direktorater med utvidede fullmakter.
N?r stadig flere insentiver, kontrollorganer, forskrifter og standarder legges opp? hverandre, skaper det en detaljstyring av UH-institusjonenes virksomhet som er b?de kostbar, og til hinder for at institusjonene effektivt kan fylle sine roller og m?l. Her ?nsker vi at det endelige lovforslaget skal bidra til b?de opprydning og forenkling.
Diskusjonen om valgt eller tilsatt leder er en avsporing av debatten. Det er ikke der sektorens utfordringer ligger. La institusjonene velge selv.
Diskusjonene b?r handle om hvordan sektoren b?r styres for ? realisere v?re samfunnsoppdrag p? best mulig m?te. Hva betyr da den ?kende direktoratiseringen? Hva betyr de stadig mer omfattende nasjonale standarder og retningslinjer? Hva betyr gjentatte oppfordringer til dugnader i sektoren, hvor statsr?der innkaller rektorkorpset for en alvorsprat?
Autonomi under press
Vi trenger et tydelig retningsskifte og politisk nytenkning. Vi m? utfordre ?one size fits all?-tankegangen som n? preger styringssystemet, og den ?kende politiske reguleringen av ulike deler av v?r virksomhet.
Institusjonell autonomi er under press og i ferd med ? sette betydelige begrensninger p? den akademiske friheten som er grunnlaget for universitetet som samfunnsb?rende institusjon.
